Laftehoder og vinduer på barfrøstua fra Bjønngarden [Bjøntegard] i Rendalen på Glomdalsmuseet i Elverum. Bygningskyndige museumsfolk har brukt formen på de stokkendene som en del ...
SubjectLaftehoder og vinduer på barfrøstua fra Bjønngarden [Bjøntegard] i Rendalen på Glomdalsmuseet i Elverum. Bygningskyndige museumsfolk har brukt formen på de stokkendene som en del av dateringsgrunnlaget for antikvariske hus. Her har endeflata noenlunde sekskantet, noe som skal ha vært mote på 1700-tallet, men ikke helt synkront i alle regioner. Bygningen har rorams vinduer med seks ruter (2 X 3) i hver grind (95 X 71 centimeter). De kan stenges ved hjelp av trelemmer som er hengslet i den ende sida av ramma rundt vinduene. Barfrøstua består av ei såkalt «østerdalsstue», altså en bygning med «akershusisk grunnplan», der det er reist et toetasjes utbygg foran inngangen til stuerommet. I dette tilfellet er dette utbygget – «barfrøet» – i hovedsak bygd av tømmer, som er felt inn i slisser i stuebygningens langvegg, men ellers laftet i hjørnene. På vestsida i 2. etasje er det imidlertid en bordkledd gang. Stuebygningen er 7, 1 meter lang og 8,95 meter bred. Den har en rafthøyde på 2,4 meter. Barfrøet er 3,2 meter djupt og 3,85 meter bredt. Her er rafthøyden 3,9 meter. Annenetasjen i barfrø har stundom vært brukt som sengekammer sommerstid, men oftest som kleskott, slik det antakelig var på Bjønngarden også. Barfrøstuene har sitt hovedutbredelsesområde i Midt-Østerdalen, i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Det fantes imidlertid slike bygninger i Nord-Østerdalen også, og i de svenske grensebygdene Lima og Transtrand. Barfrøstua fra Bjønngarden skal være bygd omkring 1790.
Dette fotografiet inngår i en serie museumsfotograf Bård Løken tok på oppdrag fra konservator Jorunn Gunnestad ved Glomdalsmuseet. Hun trengte fotografier fra friluftsmuseet til en rapport hun skulle sende til Kulturrådet.
![Laftehoder og vinduer på barfrøstua fra Bjønngarden [Bjøntegard] i Rendalen på Glomdalsmuseet i Elverum. Bygningskyndige museumsfolk har brukt formen på de stokkendene som en del av dateringsgrunnlaget for antikvariske hus. Her har endeflata noenlunde sekskantet, noe som skal ha vært mote på 1700-tallet, men ikke helt synkront i alle regioner. Bygningen har rorams vinduer med seks ruter (2 X 3) i hver grind (95 X 71 centimeter). De kan stenges ved hjelp av trelemmer som er hengslet i den ende sida av ramma rundt vinduene. Barfrøstua består av ei såkalt «østerdalsstue», altså en bygning med «akershusisk grunnplan», der det er reist et toetasjes utbygg foran inngangen til stuerommet. I dette tilfellet er dette utbygget – «barfrøet» – i hovedsak bygd av tømmer, som er felt inn i slisser i stuebygningens langvegg, men ellers laftet i hjørnene. På vestsida i 2. etasje er det imidlertid en bordkledd gang. Stuebygningen er 7, 1 meter lang og 8,95 meter bred. Den har en rafthøyde på 2,4 meter. Barfrøet er 3,2 meter djupt og 3,85 meter bredt. Her er rafthøyden 3,9 meter. Annenetasjen i barfrø har stundom vært brukt som sengekammer sommerstid, men oftest som kleskott, slik det antakelig var på Bjønngarden også. Barfrøstuene har sitt hovedutbredelsesområde i Midt-Østerdalen, i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Det fantes imidlertid slike bygninger i Nord-Østerdalen også, og i de svenske grensebygdene Lima og Transtrand. Barfrøstua fra Bjønngarden skal være bygd omkring 1790.](https://dms-cf-01.dimu.org/image/0231wxL7kLX7?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».