SubjectFra det såkalte Rendalstunet på Glomdalsmuseet i Elverum. Dette er et ufullstendig tun i den forstand at det kun består av en stuebygning, et stabbur, to loft og ei badstu. På dette fotografiet ser vi våningshuset, er barfrøstue fra Bjønngarden [Bjønetegard] og et loft fra Søndre Høye. Barfrøstua består av ei såkalt «østerdalsstue», altså en bygning med «akershusisk grunnplan», der det er reist et toetasjes utbygg foran inngangen til stuerommet. I dette tilfellet er dette utbygget – «barfrøet» - i hovedsak bygd av tømmer, som er felt inn i slisser i stuebygningens langvegg, men ellers laftet i hjørnene. På vestsida i 2. etasje er det imidlertid en bordkledd gang. Stuebygningen er 7,1 meter lang og 8,95 meter bred. Den har en rafthøyde på 2,4 meter. Barfrøet er 3,2 meter djupt og 3,85 meter bredt. Her er rafthøyden 3,9 meter. Annenetasjen i barfrø har stundom vært brukt som sengekammer sommerstid, men oftest som kleskott, slik det antakelig var på Bjønngarden også. Barfrøstuene har sitt hovedutbredelsesområde i Midt-Østerdalen, i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Det fantes imidlertid slike bygninger i Nord-Østerdalen også, og i de svenske grensebygdene Lima og Transtrand. Barfrøstua fra Bjønngarden skal være bygd omkring 1790, og det var nettopp på andre halvdel av 1700-tallet at denne byggemåten var på moten i de nevnte bygdene. Det er ikke mange slike hus bevart, noe som skyldes de vedlikeholdsproblemene det skaper at fukt fra den ene takflata på stuehuset renner mot bakveggen på barfrøet. Dette har ført til råteskader også på stua fra Bjønngarden. I og med at dette er en spesiell, lokal hustype, var det viktig for grunnleggerne av Glomdalsmuseet å ha ei barfrøstue på museumsområdet. Dette var den første bygningen som sto ferdig gjenoppført her i 1911, og ulike tegninger av bygningen har seinere fungert som logoer for museet.
Loftet fra Søndre Høye skal være bygd omkring 1760. Det er et såkalt langloft med innkledd sval langs den ene langveggen. Grunnflata er på 6,6 X 6,6 meter, men cirka 1,75 meter av bredden er altså en svalgang. De er to rom i hver etasje, alle med dørforbindelser til svalgangen. De to rommene i første etasje var først og fremst oppbevaringsrom, det ene for mjølkemat («masstu»), det andre for kjøreler som stundom ble brukt i matproduksjonen på garden. I annen etasje var det ene rommet (som hadde blyglassvindu) et sengeloft, det andre et klesloft, for skinnfeller og tekstiler som periodisk var ute av bruk.
![Fra det såkalte Rendalstunet på Glomdalsmuseet i Elverum. Dette er et ufullstendig tun i den forstand at det kun består av en stuebygning, et stabbur, to loft og ei badstu. På dette fotografiet ser vi våningshuset, er barfrøstue fra Bjønngarden [Bjønetegard] og et loft fra Søndre Høye. Barfrøstua består av ei såkalt «østerdalsstue», altså en bygning med «akershusisk grunnplan», der det er reist et toetasjes utbygg foran inngangen til stuerommet. I dette tilfellet er dette utbygget – «barfrøet» - i hovedsak bygd av tømmer, som er felt inn i slisser i stuebygningens langvegg, men ellers laftet i hjørnene. På vestsida i 2. etasje er det imidlertid en bordkledd gang. Stuebygningen er 7,1 meter lang og 8,95 meter bred. Den har en rafthøyde på 2,4 meter. Barfrøet er 3,2 meter djupt og 3,85 meter bredt. Her er rafthøyden 3,9 meter. Annenetasjen i barfrø har stundom vært brukt som sengekammer sommerstid, men oftest som kleskott, slik det antakelig var på Bjønngarden også. Barfrøstuene har sitt hovedutbredelsesområde i Midt-Østerdalen, i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Det fantes imidlertid slike bygninger i Nord-Østerdalen også, og i de svenske grensebygdene Lima og Transtrand. Barfrøstua fra Bjønngarden skal være bygd omkring 1790, og det var nettopp på andre halvdel av 1700-tallet at denne byggemåten var på moten i de nevnte bygdene. Det er ikke mange slike hus bevart, noe som skyldes de vedlikeholdsproblemene det skaper at fukt fra den ene takflata på stuehuset renner mot bakveggen på barfrøet. Dette har ført til råteskader også på stua fra Bjønngarden. I og med at dette er en spesiell, lokal hustype, var det viktig for grunnleggerne av Glomdalsmuseet å ha ei barfrøstue på museumsområdet. Dette var den første bygningen som sto ferdig gjenoppført her i 1911, og ulike tegninger av bygningen har seinere fungert som logoer for museet.
Loftet fra Søndre Høye skal være bygd omkring 1760. Det er et såkalt langloft med innkledd sval langs den ene langveggen. Grunnflata er på 6,6 X 6,6 meter, men cirka 1,75 meter av bredden er altså en svalgang. De er to rom i hver etasje, alle med dørforbindelser til svalgangen. De to rommene i første etasje var først og fremst oppbevaringsrom, det ene for mjølkemat («masstu»), det andre for kjøreler som stundom ble brukt i matproduksjonen på garden. I annen etasje var det ene rommet (som hadde blyglassvindu) et sengeloft, det andre et klesloft, for skinnfeller og tekstiler som periodisk var ute av bruk.](https://dms-cf-08.dimu.org/image/0331wxL7kLX3?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».