Fra det såkalte «Solørtunet» ved Glomdalsmuseet i Elverum. Dette er ikke noe «tun» i egentlig forstand, fordi det ikke omfatter alle de bygningstypene som fantes på gardene i regi...

About the object

• IdentifierSJF-F.007258
• Avbildet stedNorge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Vestad Glomdalsmuseet, Museumsvegen 15, 2406 Elverum
• Specific subject termsBebyggelse Museum Tun Våningshus Ramloftstue
• Subject

  Fra det såkalte «Solørtunet» ved Glomdalsmuseet i Elverum. Dette er ikke noe «tun» i egentlig forstand, fordi det ikke omfatter alle de bygningstypene som fantes på gardene i regionen som presenteres. Her er bare våningshus, ingen såkalte «økonomibygninger».

  Til venstre ligger den såkalte «Austmostua» [eller «Østmostua»] fra Søndre Austmo [eller Østmo] på Hoff vestside. Det er et våningshus i to etasjer med rektangulært grunnplan (10,25 X 9,75 meter). Ca. 1,9 meter av bredden er en svalgang mot gardstunet. Dette er en bindingsverkskonstruksjon med noe bordkledning mot gavlene, og med en åpen løsning på midten. Ellers er Austmostua laftet. Tømmerbehandlinga tyder på et det har skjedd i to etapper. En tidlig dendrokononlogisk datering tyder på at denne bygningsdelen er oppført i 1730. Den har det byggeskikkforskere fra Eiliert Sundst tid og framover har kalt «akershusisk grunnplan». Dette betyr at inngangsdøra fra gardstunet fører inn i ei stue – et allrom som i dette tilfellet legger beslag på ganske nøyaktig to tredeler av grunnflata. Den siste delen er delt i to rom ved hjelp av en bordvegg. Det ene er innredet som sengekammer, det andre som kjøkken. Kjøkkenet har utgangsdør på langveggen som vender fra gardstunet, på bygningens opprinnelige tomt mot en passerende bygdeveg. Annen etasje, som antakelig er påbygd mot slutten av 1700-tallet eller på begynnelsen av 1800-tallet, har adkomst via ei trapp i den ene enden av svalgangen, hvor det er dører til to noenlunde jevnstore rom. Det ene av dem skal ha vært brukt som gjesterom, det andre som lagerrom for tekstiler. Fronten på svalgangen bæres av fire drøyt to meter lange, dreide stolper. I annen etasje har denne bygningsdelen et rekkverk mot gardstunet. I 1782 foregikk det et barnedrap, som muligens kan knyttes til denne bygningen (jfr. SJF-F. 006768 – SJF-F. 006774)

  Sentralt i bildet ser vi den store ramloftstua fra Stemsrud i Grue. Denne bygningen har ei grunnflate som måler 15,1 X 11,75 meter. Den har i dag det som kalles et «akershusisk grunnplan», med hoveddør inn et stuerom på hele 90 kvadratmeter og to mindre koverom i den østre enden. Den nevnte hoveddøra er imidlertid sekundær, og det antas at det ene av koverommene opprinnelig har vært forstue, og at bygningen derfor har hatt det som kalles «treromsplan». Over koverommene er det bygd en annenetasje med møneretning vinkelrett på stuerommet møneretning. Det er denne delen bygningshistorikerne kaller rammen. I Stemsrudstua er den avdelt i to dekorasjonsmalte sengekammere. Bygningen har en svalgang langs langveggen mot gardstunet. Fra østenden av denne svalen er det trapp opp til svalgangen foran rammen. Dateringa av Stemsrudstua har vært et tema som har vært viet mye oppmerksomhet. Eilert Sundt var den første som viet ramloftstuene, representert ved Løkrestua fra Lom, faglig oppmerksomhet. Den var bygd i 1764. I Stemsrudstua skal man i forbindelse med oppussingsarbeid i 1779 skal man ha funnet et innskåret årstall som indikerte oppsiktsvekkende høy alder. På grunnlag av denne observasjonen skal daværende eier, storbonden Ole Colbiørnsen, ha fått lagd ei tavle, der det blant annet sto at «dette Huus efter en nu Beklædt Mastes Widnesbyrd, opbygget Aar 1324». Ifølge tradisjonen skulle stuerommet ha vært en middelaldersk gjestehall. Mange, inkludert Eilert Sundt, trodde på dateringa. Den første fagpersonen som uttrykte skepsis var antikvar Nicolay Nicolaysen, som tvilte på teksten og framholdt at en gjestehall fra middelalderen ville hatt åre som ildsted og en helt annen takløsning. Han mente at ramloftet og mønsåstaket måtte være fra etterreformatorisk tid. Liknende tanker hadde Hilmar Stigum, som skrev at «etter laftene å dømme, passer det svært godt å tenke seg at stua er bygd en gang på 1500-tallet, og årstallet på masten er antakelig en feillesning for 1524». Da Glomdalsmuseet ble etablert var det mange som mente at museet burde sikre seg huset, men eieren mente han satt på et klenodium, og satte prisen høyt. En av de pengesterke skogeierne i museets styre foreslo å kjøpe hele garden, noe som ble gjort. Dermed ble både ramloftstua, stabburet og et nyere våningshus flyttet til museet, det siste som kontorbygning. Slik ramloftstua sto på Stemsrud var den preget av ombygginger og moderniseringer. På museet ble den gjenoppført med arkitekturprofessor og bygningshistoriker Johan Meyer som konsulent. Heller ikke han var overbevist om at bygningen var reist i 1324, men han trodde at den var fra 1300-tallet, eller i hvert fall fra middelalderen, og restaureringa kom til å preges av dette. Mye av det opprinnelige tømmeret ser ut til å ha blitt skiftet ut. Museets formidling og bruk av bygningen var også lenge preget av tradisjonen som tavlene fra 1779 formidlet. I 1976 utførte dendrokronologene Sigurd Aandstad og Finn Stemsrud analyser av prøver fra tømmeret i huset. Deres konklusjon var at det eldste veggtømmeret var hogd i 1631, og at den gigantiske mønsåsen hadde stått på rot i skogen til 1724. Med henvisning til 1631-dateringa og den størrelsen og soliditeten som preger Stemsrudsstua, har den siden siste halvdel av 1970-åra vært presentert som en bygning som skulle markere prestisjen til en nyrik skogeier fra den tida da tømmerhandelen i Solør begynte å få et betydelig omfang.

  Bygningen vi ser hjørnet av til høyre i bildet er ei midtkammerstue fra Dammen i Åsnes. Den er sannsynligvis bygd på midten av 1800-tallet, på en eiendom som var atskillig mindre enn Stemsrud. Grunnflata er på 14,15 X 6,15 meter. I den nordre enden er det ei dagligstue med peis. Her var det kjøkken, på kveldstid arbeidet husfolket i lyset fra peisen, og om natta sov en del av dem i dette rommet. Rommet på sørsida av midtgangen var ei stasstue med etasjeovn og innredning som høvde for barnedåp, bryllup, graverferd og andre gjestebud. På vanlige dager hendte det at kvinnfolka satt her og vevde.

  Midt i tunet har museets folk latt ei bjørk få stå som tuntre.

• Type Photograph