Portrett av forretningsmannen Johan Lund (1867-1931). Fotografiet er tatt i 1920. Lund var da i 50-åra. Han hadde grått, sidekjemt hår og bart. Lund var kledd i grå dress med v...
SubjectPortrett av forretningsmannen Johan Lund (1867-1931). Fotografiet er tatt i 1920. Lund var da i 50-åra. Han hadde grått, sidekjemt hår og bart. Lund var kledd i grå dress med vest, kvit skjorte og mørkt slips. I slipsknuten satt ei hakekorsformet nål. . Johan Lund var født i Steigen i Nordland. Han kom til Arkhangelsk omkring 1890 med ønske om å lære russisk, antakelig med sikte på å bruke språket i handelsvirksomhet. Lund giftet seg i 1892 med Anna Tsjukarjeva, som var datter av en forstmann som arbeidet i det russiske skogvesenet. Lund gikk i kompaniskap med Aleksei Kobylin og etablerte et sagbruksfirma i Arkhangelsk i 1898. Bruket skal ha hatt ni rammesager. Firmaet drev også et slepebåtrederi, som også tok oppdrag for andre bedrifter i området. Lund flyttet til Kristiania med familien sin i 1916. Han eide imidlertid sagbruket i Arkhangelsk, som sønnen Aleksander og svigersønnen Einar Anvik drev mens Johan Lund var i Norge. I 1920 ble virksomheten overtatt av de nye kommunistmyndighetene i Russland. Johan Lund hadde imidlertid sørget godt for seg og familien da de flyttet vestover, så de levde som rikfolk i Kristiania. Johan Lund tapte imidlertid betydelig beløp på eiendomsspekulasjoner. I 1920-åra flyttet de til Riga, der kona døde. Som enkemann bodde Johan Lund i Narvik, der han døde i forholdsvis beskjedne kår.
Dette er ett av flere fotografier som ble innsamlet i forbindelse med utgivelsen av Yngve Astrups store artikkel om «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930», som ble publisert som hefte 4 i Norsk Skogmuseums skriftserie i 2011. Fotografiene ble stort sett hentet fra album som ble innlånt fra etterkommere etter norske investorer og skogfunksjonærer som var aktive i Kvitsjø-området i den nevnte perioden. De som arbeidet med prosjektet registrerte dessverre ikke motivene i Primus-databasen, og museet vet derfor svært lite om de enkelte motivene og om hvem som har eid bildene.
Johan Arnt Lund var frimurer og gikk derfor med frimurerkorset i slipset. (Vridningen på korset er ikke den samme som på Nazi hakekorset som senere ble tatt i bruk av Nazistene).
(Se Hakekorset som pryder begermausoleet Alviella (slutten av xix - tallet).
Mausoleet ble designet mellom 1887 og 1889 av frimurerarkitekten Adolphe Samyn og gjenspeiler de filosofiske alternativene og den universalistiske religiøse overbevisningen til sponsoren, grev Eugène Goblet d'Alviella (1846-1925), som skjenket mye til å ta hensyn til studiet av symboler i forskjellige religioner som vist i bibliografien.
I frimurere er det symbolet på universet, sentrum av hakekorset som representerer polstjernen, mens de fire grenene symboliserer de fire kardinalpunktene.
Robert Mentzoni Lund,
May 5, 2022
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Gjelder slipsnålen til Johan Arnt Lund.
Johan Arnt Lund var frimurer og gikk derfor med frimurerkorset i slipset. (Vridningen på korset er ikke den samme som på Nazi hakekorset som senere ble tatt i bruk av Nazistene).
(Se Hakekorset som pryder begermausoleet Alviella (slutten av xix - tallet).
Mausoleet ble designet mellom 1887 og 1889 av frimurerarkitekten Adolphe Samyn og gjenspeiler de filosofiske alternativene og den universalistiske religiøse overbevisningen til sponsoren, grev Eugène Goblet d'Alviella (1846-1925), som skjenket mye til å ta hensyn til studiet av symboler i forskjellige religioner som vist i bibliografien.
https://no.frwiki.wiki/wiki/Mausolée_Goblet_d'Alviella
I frimurere er det symbolet på universet, sentrum av hakekorset som representerer polstjernen, mens de fire grenene symboliserer de fire kardinalpunktene.
Robert Mentzoni Lund, May 5, 2022
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».