Forming av «bøygen» – skituppen – på ei heltreski av eik. Før dette fotografiet ble tatt var skia skåret, høvlet og telgjet til sin rette form etter maler med øks og høveler. Bøy...
SubjectForming av «bøygen» – skituppen – på ei heltreski av eik. Før dette fotografiet ble tatt var skia skåret, høvlet og telgjet til sin rette form etter maler med øks og høveler. Bøyinga av tuppen i framenden skia var siste ledd i produksjonsprosessen. Dette ble gjort ved hjelp av kokende vann. Skimakeren førte tuppen ned i ei diger gryte med om lag 100 grader varm væske, og der lot han den stå cirka et kvarters tid. Oppholdet i det varme vannet førte til at skituppen kunne bendes slik at den buet oppover, uten at det var fare for at fibrene i veden skulle knekkes. Når dette var gjort, ble skiene satt i spenn i en stolrygg, i en dørkarm eller mot en takås, slik at den tørket i den bøyde formen. Det var ikke uvanlig at heltreski «flatet ut» og måtte bøyes og settes i spenn på nytt. Denne skia ble lagd i samband med et prosjekt som var initiert av Norsk handverksutvikling (også kalt Norsk håndverksinstitutt). Denne institusjonen forutsetter at dokumentasjon av gamle handverkstradisjoner skal skje i samspill mellom en tradisjonsbærer (informant), en lærling og en dokumentator. I dette tilfellet var Gunnar Hagelia tradisjonsbæreren, Jonny Vindfjell var lærlingen og Thomas Aslaksby var dokumentator i samarbeid med to medarbeidere fra Norsk Skogmuseum. Ettersom Gunnar ikke lenger hadde helse til å sage, telgje og høvle, ble det praktiske arbeidet utført av de to andre under hans veiledning.
Dette fotografiet inngår i en serie som skulle dokumentere skimakertradisjonene i familien Hagelia fra Gjerstad i Aust-Agder. Peder [i dagligtale kalt Per] Jakobsen Hagelia (f. 1874) var småbruker og håndverker med hovedvekt på skimaking. Han og kona Maren Tomine (f. 1881) hadde tre sønner som lærte faget av faren, og som arbeidet sammen med ham. De solgte ski, først og fremst via samvirkelaget i hjembygda, men også via andre kanaler i bygder og byer mellom Skien og Kristiansand. Sønnen Jakob Pedersen Hagelia (f. 1907) skal ha fortsatt med dette håndverket fram til omkring 1960, da de fabrikkproduserte skiene overtok markedet fullstendig.
Dokumentasjonen av skimakertradisjonene i familien Hagelia ble utført som et samarbeid mellom skimakeren Thomas Aslaksby, som arbeidet for Norsk handverksutvikling (også kalt Norsk håndverksinstitutt) og Norsk Skogmuseum, representert ved fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund. Dokumentasjonen startet med et intervju og ei lita befaring med Peder Hagelias sønnesønn, Jakob Hagelias sønn Knut Hagelia (f. 1946). Han hadde ikke sjøl vært med på skiproduksjonen, men hadde minner om farens og onklenes skiproduksjon, og tanker om materialtilfanget i skogene rundt bruket der skiproduksjonen foregikk. Deretter reiste utsendingene fra Norsk handverksutvikling og Norsk skogmuseum til Åmli, der Knuts onkel, Gunnar Hagelia (f. 1924), bor. Han hadde ikke lenger helse til å lage ski, men veiledet Thomas Aslaksby og den lokale håndverkeren Jonny Vindfjell, som lagde to skipar mens Bård Løken fotograferte og Bjørn Bækkelund innhentet informasjon om arbeidet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».