Fra temadagsopplegg om tømmerfløting ved Norsk Skogmuseum våren 2014, da dette undervisningstilbudet var lagt til uka før 17. mai. Skoleklassene tilbys et opplegg som omfatter und...

Fløtingsåa i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya ble bygd i slutten av 1960-åra, etter at storflommer i andre halvdel av mai 1966 og 1967 hadde vært nær ved å rive løs fundamentene for brua over Prestfossen til Glomdalsmuseet og truet noe av den antikvariske bebyggelsen på øya. Museet søkte samarbeid med forbygningsavdelingen i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE). Anleggsarbeidet ble utført vinteren 1969-70. Det ble lagt en flomvoll som skulle tåle vannmasser opp mot det man hadde hatt under storflommen i 1934 på nordsida av øya, mot Prestfossen. Samtidig ble det utgravd et åløp på innsida av flomvollen. Her stilte Glomma fellesfløtingsforening sin daværende fløtingsinspektør på Rena, Harald Solberg, til disposisjon for museet. Sammen med museumsbestyrer Tore Fossum planla han et åløp med skådammer og dammer. Vanntilførsel skulle åa få fra kulvetrør som ble lagt ved flomvollen ved Fløtarodden, der Glomma deler seg i to løp, Prestfossen og Klokkerfossen. Både flomvollen og åa ble opparbeidet ved hjelp av anleggsmaskiner som ble kjørt på ei steinfylling som ble lagt på tvers av innløpet til Klokkerfossen (fra østsida av Glomma) høsten 1969 og fjernet igjen før flommen påfølgende vår. Planen var å fortsette med bygging av dammer i åløpet i året som fulgte, men da overskygget realiseringa av en ny museumsbygning alle andre prosjekter, og deretter prioriterte man å fylle bygningen med gode utstillinger. Alt i 1971 ble likevel ei damkoie fra Kvannstranddammen i Trysil flyttet til bakskråningen mot det planlagte damstedet, og tre år seinere ble også et redskapsskur fra Gammelbudammen i Ringsåsbekken i Julussvassdraget i Elverum reist ved åa, bak den nevnte damkoia og i nærheten av det stedet der man hadde planlagt å reise en nåledam. I 1975 bygde museets vaktmestere noe som skulle framstå som en kopi av nettopp Gammelbudammen i den nedre delen av fløtingsåa bak flomverket. Dermed hadde det som da hette Norsk Skogbruksmuseum et anlegg som kunne brukes til å formidle bruken av små bekker og åer til tømmertransport. Slik fløting var i 1970-åra opphørt i mange vassdrag. Bruken av den store, brede Glomma forbi museet som transportåre for tømmer fortsatte til 1985. Det er vel særlig etter at denne aktiviteten opphørte at fløteråa bak flomverket på nordsida av Prestøya er tatt i bruk som kulturhistorisk formidlingsarena.

Collapse text