Vårstemning ved Glomma nord for Steibrua i Alvdal. Fotografiet skal være tatt i mai 1916. I forgrunnen elva, der en del løstømmer kommer flytende mot fotografen. På en sandbanke ...
Vårstemning ved Glomma nord for Steibrua i Alvdal. Fotografiet skal være tatt i mai 1916. I forgrunnen elva, der en del løstømmer kommer flytende mot fotografen. På en sandbanke helt til venstre i bildet ligger det en liten tømmerhaug. Landskapet omkring elva preges av elvesletter med grasvoller. Enkelte bruk skimtes på elvebakkene. Om lag midt i bildet ses en høy trebukk av det slaget som bar kablene til taubanen som fraktet kis fra gruvene i Folldal til jernbanen i Alvdal. Vi aner også noen av kibbene (beholderne) kisen ble fraktet i. På vestre side av dalføret ses fjellformasjonene Stea og Brandvolsberget, på østre side Nordkletten og Gråvola, som inngår i Tron-massivet.
Steibrua er en gammel passasje over Glomma. Terrenget på nordvestsida av brua lå lavt, og undfer flom hadde elvevatnet lett for å stryke over vegen der. Mot slutten av 1910-tallet ble derfor vegbanen her noe forhøyet. Dette førte til at også vegen virket som demning i flomperioder. Steibrua var for øvrig nordgrense for fellesfløtinga i Glomma til langt inn på 1900-tallet. Det året da dette fotografiet ble tatt var Steibrua truet av flomvann og fløtingstømmer. Det gikk imidlertid bra. Den 15. mai 1916 meldte avisa Arbeidets Rett dette:
«Steibroen reddet.
Fredag lykkedes det at faa løsnet den største del av den store tømmerlunne ved Steibroen. Nu er de to midterste spænd av broen klar og man har fornøden passage for tømmeret i elven og broen er reddet.»
Vårstemning ved Glomma nord for Steibrua i Alvdal. Fotografiet skal være tatt i mai 1916. I forgrunnen elva, der en del løstømmer kommer flytende mot fotografen. På en sandbanke helt til venstre i bildet ligger det en liten tømmerhaug. Landskapet omkring elva preges av elvesletter med grasvoller. Enkelte bruk skimtes på elvebakkene. Om lag midt i bildet ses en høy trebukk av det slaget som bar kablene til taubanen som fraktet kis fra gruvene i Folldal til jernbanen i Alvdal. Vi aner også noen av kibbene (beholderne) kisen ble fraktet i. På vestre side av dalføret ses fjellformasjonene Stea og Brandvolsberget, på østre side Nordkletten og Gråvola, som inngår i Tron-massivet.
Steibrua er en gammel passasje over Glomma. Terrenget på nordvestsida av brua lå lavt, og undfer flom hadde elvevatnet lett for å stryke over vegen der. Mot slutten av 1910-tallet ble derfor vegbanen her noe forhøyet. Dette førte til at også vegen virket som demning i flomperioder. Steibrua var for øvrig nordgrense for fellesfløtinga i Glomma til langt inn på 1900-tallet. Det året da dette fotografiet ble tatt var Steibrua truet av flomvann og fløtingstømmer. Det gikk imidlertid bra. Den 15. mai 1916 meldte avisa Arbeidets Rett dette:
«Steibroen reddet.
Fredag lykkedes det at faa løsnet den største del av den store tømmerlunne ved Steibroen. Nu er de to midterste spænd av broen klar og man har fornøden passage for tømmeret i elven og broen er reddet.»
Title«Glomma Fra Steien bro mai 1916.» (Maskinskrevet tekst under oppklebet kopi av fotografiet i album GF 20)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om bestmulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».