Provisorisk trebru over elva Rena i Åmot, Hedmark, angivelig bygd av tyske styrker. Bildet skal være tatt 6. mai 1943, antakelig fra vestre mot østre elvebredd. Ifølge innskrift v ...
Provisorisk trebru over elva Rena i Åmot, Hedmark, angivelig bygd av tyske styrker. Bildet skal være tatt 6. mai 1943, antakelig fra vestre mot østre elvebredd. Ifølge innskrift ved en kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 13 skal brua ha ligget ved et sted som kalles Øra. Vi ser ei forholdsvis lang bru over et bredt, stilleflytende elveløp uten oppstikkende steinskjær. Brua er en enkel tømmerkonstruksjon som kviler på støpte pilarer i elveløpet. På grunn av de enkle tømmerkonstruksjonenes begrensete bæreevne var avstanden mellom pilarene forholdsvis kort, med unntak av ett sted, der det var lagd en enkel sprengverkskonstruksjon over et noe lengre spenn. Denne løsningen var antakelig valgt for å lage et spesielt løp for fløtingstømmeret. Vi aner at det er lagt ledelenser på begge sider av det nevnte bruspennet, antakelig for å unngå at tømmeret la seg mot de spinkle brukarene og rev med seg brua. Kjørebanen besto av planker som var lagt forholdsvis tett på tvers av kjøreretningen, men den var også forsterket med langsgående planker i to felt som antakelig var plassert slik at de passet med sporbredden på tidas kjøredoninger. Da dette fotografiet ble tatt gikk en mann over brua. Vi skimter også 3-4 andre menn lengre bak, ved bruholdet på den andre sida. Ved elvebredden til venstre i bildet lå det en del tømmer. I bakgrunnen sto granskogen tett.
SubjectProvisorisk trebru over elva Rena i Åmot, Hedmark, angivelig bygd av tyske styrker. Bildet skal være tatt 6. mai 1943, antakelig fra vestre mot østre elvebredd. Ifølge innskrift ved en kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 13 skal brua ha ligget ved et sted som kalles Øra. Vi ser ei forholdsvis lang bru over et bredt, stilleflytende elveløp uten oppstikkende steinskjær. Brua er en enkel tømmerkonstruksjon som kviler på støpte pilarer i elveløpet. På grunn av de enkle tømmerkonstruksjonenes begrensete bæreevne var avstanden mellom pilarene forholdsvis kort, med unntak av ett sted, der det var lagd en enkel sprengverkskonstruksjon over et noe lengre spenn. Denne løsningen var antakelig valgt for å lage et spesielt løp for fløtingstømmeret. Vi aner at det er lagt ledelenser på begge sider av det nevnte bruspennet, antakelig for å unngå at tømmeret la seg mot de spinkle brukarene og rev med seg brua. Kjørebanen besto av planker som var lagt forholdsvis tett på tvers av kjøreretningen, men den var også forsterket med langsgående planker i to felt som antakelig var plassert slik at de passet med sporbredden på tidas kjøredoninger. Da dette fotografiet ble tatt gikk en mann over brua. Vi skimter også 3-4 andre menn lengre bak, ved bruholdet på den andre sida. Ved elvebredden til venstre i bildet lå det en del tømmer. I bakgrunnen sto granskogen tett.
Title"Tysk bru over Rena v/Øra" (Innskrift på albumoppslag med kopi av fotografiet, GFFF-album 13.)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».