Lørdag 12. juli 1941 meldte regionavisa Østlendingen følgende:
«Brukseierforeningen har søkt om permanent regulering av Storsjøen.
Fisketrapp vil bli bygget. Idag begynner reguler ...
Lørdag 12. juli 1941 meldte regionavisa Østlendingen følgende:
«Brukseierforeningen har søkt om permanent regulering av Storsjøen.
Fisketrapp vil bli bygget. Idag begynner reguleringsskjønnet befaringen i marken.
Reguleringsskjønnet for Storsjøen fortsatte på Sjølisand igår. Overrettssakfører Bentsen og regjeringsadvokaten ønsket klarhet i spørsmålet om bygging av fisketrapp, noe begge anså som en opplagt sak. Brukseierforeningens representant bekreftet at trapp vil bli bygget både for den provisoriske dam som vil bli bygget i år og næste år og revet i 1943, og for den permanente dam som antagelig vil etterfølge denne. Brukseierforeningen har nemlig nå sendt inn søknad om tillatelse til permanent regulering av Storsjøen. Trappen vil bli bygget på det grunneste sted. Fiskerisekretær Sunde redegjorde så for fiskerispørsmål og formann i Hedmark fylkes jeger- og fiskerforbund kom i en replikk inn på erstatningsforholdene for fisken i Storsjøen. Distriktschef Horndalssveen redegjorde for tømmertillegging og andre lignende problemer i forbindelse med reguleringen. Idag optas så den første skjønnssak, fiskeretten på Nordre og Søndre Løsset, i forbindelse med befaring av marken.»
Dette fotografiet er antakelig tatt under en oppfølgingssak påfølgende sommer.
SubjectNordre Løsset (gnr. 35, bnr. 9) i Åmot. Garden ligger ved sørenden av Storsjøen, og dermed også like ved kommunegrensa mot (Ytre) Rendalen. Fotografiet er tatt over det småkrusete vannspeilet på sjøen mot gardstunet med omliggende åkerjord og skogterreng. Helt i vannkanten lå et hus som ser ut til å ha stått på pilarer, antakelig et slags «sjøhus». Inne på land ser vi gardstunet med (fra venstre) et lite stabbur og to digre, kvitmalte, toetasjes våningshus, hvorav det siste er delvis skjult av en hage med bjørketrær. Deler av hagen later til å være skjermet av et kvitmalt stakittgjerde. Driftsbygningen på garden er trolig skjult bak de nevnte bygningene og trærne. Den dyrkete jordvegen rundt gardstunet er forholdsvis flat og omgitt av tett skog. I bakgrunnen rager et bar berg med mer glissen skog mot himmelen.
Title«Voldgift for "Sjørbotn" 5-6-42» (Innskrift på albumblad med opplimte kopier av dette og to andre fotografier, GFFF-album, 13.)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».