Dette fotografiet oppgis å være tatt ved Skasdammen på Brandval Finnskog, altså der hvor Skasåa renner ut av innsjøen Skasen, i 1938. Ved hjelp av denne dammen kunne Skasen brukes ...

Skasvassdraget kommer, som navnet indikerer, fra innsjøen Skasen. Den er bortimot 10 kilometer lang, på det meste drøyt 2 kilometer bred og har et vannspeil på snaut 14 kvadratkilometer. Skasen ligger på grensa mellom Grue og Brandval, snaut 270 meter over havet, omgitt av store skoger. Fra denne innsjøen renner Skasåa med forholdsvis bratt fall snaut 2 kilometer sørvestover til en mindre sjø, Gravsjøen, og derfra, fortsatt med betydelig fall, noen hundre meter videre til Gardsjøen. Sørover fra Gardsjøen renner vassdraget videre sørover gjennom et forholdsvis flatt, myrete lende med flere sjøer, først Jersjøen, deretter Digernessjøene og Hornet. Fra Hornet renner Skasåa rolig om lag 1 kilometer sørvestover til den noe større sjøen Steinreien. Derfra er det bare om lag 300 meter videre til en annen forholdsvis stor sjø, Bureien. Fra den nordvestre sidearmen av denne innsjøen renner vassdraget videre vestover mot Store Åfloen og Hofoss. Her avløses skogsterrenget av et jordbrukslandskap, der Skasåa renner vestover mot Hokkåsen og derfra nordover mot Nugguren. På denne strekningen er det et par fossefall som gav muligheter for mølle- og sagbruksdrift. Den cirka 5,5 kilometer lange innsjøen Nugguren har avløp i nordenden, gjennom det såkalte Noret, mot Glomma, snaut 150 meter over havet. I dette området er topografien slik at vannet fra Nugguren renner ut i Glomma når vannføringa der er liten eller moderat, men når det er flom i Glomma renner vann derfra inn i denne nederste sjøen i Skasvassdraget. Den skisserte topografien hadde sine konsekvenser for fløtinga i dette vassdraget. Tømmeret fikk flyte fritt i åa, men måtte samles i bommer når det skulle over mange av de nevnte sjøene. Arbeidet tok tid, og Skasvassdraget var sjelden utfløtt før etter St. Hans, men vanligvis kom nesten alt tømmeret fra dette området fram til kjøpere på Nedre Romerike og i Østfold i løpet av en sesong.

Ifølge Gunnar Mandts (1869-1949) «Brandval-boka» (1953) skal det ha vært proviantforvalter Jens Søfrensen på Kongsvinger festning som fikk bygd den første Skasdammen. Søfrensen var en innflytelsesrik person i denne regionen tidlig på 1700-tallet. Mandt beskriver Søfrensen slik (side 183):

«Han var dansk og noe av en despot. Ei tid var han en meget formuende mann og forsto bedre enn mange andre å følge tidas nye tegn. Interessert som han var i sagbruk og med kgl. bevilling til «friskur», tok han dambyggere fra Hadeland og sagmestere fra Vermland. Det var han som bygde Skasdammen. Karl XII ødela planene hans da. Den store nordiske krig kom …».

Med muligheter for tømmerfløting ble skogene i dette området attraktive for kapitalsterke trelasthandlere og andre spekulanter. De hadde økonomisk evne til å bygge dammer også ved utløpene av flere av de nedenforliggende sjøene. På denne måte etablerte de vannmagasiner som kunne tappes når fløterne trengte mer vann for å få tømmeret til å flyte videre nedover i Skasåa. Om dette skriver Mandt (side 341):

«Skasdammen sies å være bygd av Jens Balangrud, en kjent dambygger, for Jens Søfrensen omkring 1700. Men det er ikke umulig at denne dammen avløste en eldre. I 1747 eide Søren Klæboe både dam og skog og han tok takst over den. Skogen ble satt i 2 sk., men dammen i 4 sk. Dammen var altså satt i dobbel verdi i forhold til skogen2, og det tyder på at fløtningsavgiftene for tømmer som passerte allerede var betydelig. Det ble bygd flere dammer nedetter vassdraget. I 1743 solgte Erik Grobøl damretten ved Bureien til Iver Elieson mot årlig avgift. Han bygde ny dam. Men der var det dam før. Etter skinnbrevet fra 1312 var det mølledam der alt på den tida. I 1789 utbetalte det Ankerske Fideikommis 198 rdl. for oppføring av ny dam ved Steinreien. Året før hadde de et utlegg på 119 rdl. 22 sk. på 3 skådammer i Skasvassdraget. I 1790 holdt de damtømmer til Åflotdammen til en verdi av 82 rdl. 20 sk., og årig års hadde større og mindre beløp til vedlikehold av alle dammene og bygging av nye skådammer. Allerede i 1813 måtte Steinreidammen bygges på nytt, og det kosta det anselige beløpet av 886 dlr. 64 sk. Dansk Courant.»
Mølledammen fra 1312 – om den fortsatt eksisterte – hadde neppe noen nytteverdi for tømmerfløtinga. Slike dammer var bygd for helt andre formål og representerte ofte hindringer for å få fram tømmeret. Pengebeløpet fra 1813 var heller ikke så imponerende som det ved første øyekast kan se ut til, for etter at Danmark-Norge ble trukket inn i napoleonskrigene i 1807 oppsto det en hyperinflasjon som innebar at pengenes realverdi ble meget lav.

Det Mandts tekst for øvrig dokumenterer er at det var trelasthandlerne som hadde kjøpt skog i Skadsvassdragets nedslagsfelt som hadde økonomi til å bygge de første fløtingsdammene. De gjorde dette delvis for å få sitt eget tømmer mest mulig effektivt fram til Glommavassdraget, men krevde også avgifter av andre skogeiere som nyttiggjorde seg dammene de hadde bygd. Retten til å kreve slike avgifter ble videreført til nye aktører ved eiendomsoverdragelser. For det store flertallet av skogeiere som var avhengige av å få fram tømmeret sitt via Skasvassdraget ble skiftende dameieres krav og føringer for fløtinga i perioder problematiske å forholde seg til.

Skasvassdraget hadde sin egen elveforening som organiserte fløtinga, men et par av dammene hadde private eiere. Forholdene mellom disse instansene kunne vært konfliktfylt. Den 9. juli 1936 rapporterte Kongsvinger Arbeiderblad om en rettssak:

«Dom falt i går i saken om dammene i Skasvassdraget.
Igår falt dommen i vassdragssaken. Denne sak har pågått i lengre tid. 14. mai til 8. juni blev det holdt åstedsbefaring i fire dager, fra 30. juni til 3. juli blev herredsrett holdt på Helgeby, Brandval.
Saken går ut på at Hagbart Bredesen Opset med flere, som eier halve Skasdammen og hele Bureidammen i Skasvassdraget, har saksøkt Skasvassdragets fellesfløtningsforening i Skasvassdraget og retten til å benytte Bureidammen til sådan fløtning, og tillegg til Bureidamavgiften ved forhåndsfløtning.
Fra gammel tid har fløtningen betalt avgift til dammene. Saksøkerne har blandt annet nedlagt påstand om at Skasvassdragets fellesfløtningsforening finnes uberettiget til å foreta eller medvirke til forhåndsfløtning fra Bureien, og at utgiftene ved mulige fremtidige forhåndsfløtninger blir å bære av det forhåndsfløtede tømmer.
Hvis Bureidammen benyttes til forhåndsfløtning så skal saksøkerne (eierne) finnes berettiget til å kreve samme avgift til Bureidammen som den avgift det betales til Skasdammen og Bureidammen tilsammen.
Videre har saksøkerne hevdet at forhåndsfløtinger blandt annet blir dyrere for dem, da de er eier av skog i den øvre del av vasdraget. De saksøkte hevder derimot blandt annet at forhåndsfløtningen ikke medfører noen fordyrelse, risiko eller ulempe for hovedfløtningen.
Retten ga de saksøkte medhold, idet den fant at det ikke var bevist at forhåndsfløtningen medfører noen risiko eller ulempe for hovedfløtningen, og retten fant videre at den ikke kunde kjenne de saksøkte uberettiget til forhåndsfløtning, som ikke opveies av forhåndsfløtningens fordeler for hovedfløtningen.
De saksøkte blev enstemmig frifunnet og tilkjegnt 2 800 kroner i saksomkostninger.
Retten administrertes av sorenskriver Roll-Hansen med Bernh. Holm, Åsnes og skogforvalter Blom Lohne, Våler, som domsmenn. For saksøkeren førtes saken av overrettssakfører Eftestøl og for saksøkte av overrettssakfører Vislie, Oslo.»

Den 20. desember 1937 sto denne notisen i avisa Østlendingen:
«Fløtningsforeningen har som kjent drevet underhandlinger med eierne om overtagelse av Skasdammen og Bureidammen, og spørsmålet om kjøp av disse vil idag bli behandlet i fløtermøte på Helgeby. Den valgte forhandlingskomité, Chr. Christiansen, Th. Gjølstad og Skaare Botner, innstiller på kjøp efter den pris man er kommet til ved disse forhandlinger.»

En måte å eliminere striden damavgifter på var å kjøpe ut de private eierne. Om dette meldte Kongsvinger Arbeiderblad 21. desember 1937:

«Fløtningen kjøper dammene i Skasåa.
Prisen for Skadsdammen og Bureidammen er 80 000 kroner.
På fløtermøtet for Skasvassdraget på Helgeby igår behandlet man bl. a. spørsmålet om kjøp av Skasdammen og Bureidammen som eies av Bredesen Opset og Bureidammen som eies av Bredesen Opset og Martin Hansen, Grue, og Einar Borg, Hof. Møtet besluttet å gå til kjøp av dammen for 80 000 kroner og styret blev bemyndiget til å opta det nødvendige beløp som lån i Glommen fellesfløtningsforening.
Som medlem av styret gjenvalgtes Jon Lunder med Kåre Rustad som varamann. Som revisor valgtesf Emil Ånerud. Bortsettelsen av fløtningen for 1938 blev overlatt styret.»

Samme dag omtalte Østlendingen denne saken slik:

«Dammene i Skasvassdraget overtas av fellesfløtningen.
Et betydningsfullt vedtak i fløtermøtet på Helgeby igår.
På Helgeby, Roverud, holdtes i går ordinært fløtermøte for Skasvassdraget. Det var meget godt fremmøte, blandt andre deltok også direktør Johannesen i Glommen fellesfløtningsforening og den juridiske konsulent, advokat Vislie.
Overensstemmende med komiteens innstilling besluttedes enstemmig å kjøpe Bureidammen og Skasdammen for 800 kroner, og dermed er kanskje den betydeligste sak i Skasvassdragets historie bragt vel i havn. Denne overtagelse av dammene vil utvilsomt bli av meget stor betydning for de interesserte skogeiere.
I forbindelse med dette kjøp besluttedes å sløife damavgiften, men samtidig vil åforbedringsavgiften bli forhøiet til vedlikehold, forrenting og amortisasjon.
Det blev overlatt til styret å ordne med et damspørsmål i forbindelse med anlegg av bru ved utløpet av Jersjøen. Likedan skal styret ordne med bortsetting av fløtningen.
Regnskapet blev referert og godkjent. Uttredende styremedlem, John Lunder, blev gjenvalgt, med Kåre Rustad Næss som varamann.»

At Skasvassdragets fellesfløtningsforening, med støtte fra Glomma fellesfløtingsforening, oppnådde full eiendomsrett til Skasdammen kan ha vært en viktig forutsetning for de fornyelsesarbeidene som ble gjort her i slutten av 1930-åra.

Collapse text