Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sannsynligvis tatt i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, vinteren 1938. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er ti...
Den 5. februar 1943 publiserte avisa Østerdølen dette intervjuet med Embret O. Holann (1873-1959) fra Tynset, som var fløtersjef i det området der dette fotografiet er tatt. Her ne ...
Den 5. februar 1943 publiserte avisa Østerdølen dette intervjuet med Embret O. Holann (1873-1959) fra Tynset, som var fløtersjef i det området der dette fotografiet er tatt. Her nevner han blant annet reguleringstiltak som skulle gjøre Klevskjærene mindre problematiske for fløtinga:
«50 ÅR MED FLØTERHAKEN LANGS GLÅMA.
Embret O. Holann, Tynset, slutter som fløtningsfsjef efter 30 års virke og forteller bl. a. om den våren det måtte trekkspillmusikk til for å få fram tømmeret tidsnok.
Hadde strendene langs Glåma oppe ved Røros og ned til Alvdal rådd over ordenes makt, kunde de ha fortalt mangen historie om karer som i årlange tider har satt sine fotefar i sandbankene, eller som de veldige vannmasser har båret i båt på sitt vuggende skjød. Da vilde fløtningssjef Embret O. Holann i Tynset fått en omfattende omtale; i forbindelse med hver vår i hele 50 år vilde hans navn blitt gjentatt. Når vårsusen gjennom skogene begyntre å vokse i styrke, og vannmassene demmet seg opp og banet seg vei sydover, da var Holann en trofast kar ved elvefaret. I ungdommens dager svinget han seg med hake skaftet over tømmerstokkene. Det var mangen gang et farefullt arbeid, det minste feilsteg kunde bety døden. Fra 1912 ble Holann fløtningssjef i Nordre Glommen Fellesfløtningsforening, og i samfulle 30 år har han seinere, så sikkert som amen i kjerka, hver eneste vår fulgt tømmeret fra Nord-Østerdalsbygdene de første mil på sin ferd frem til havet. Han har sett stokkene med liv og lyst kaste seg utfor steinklippene i det brusende vårvatnet, sett dem tumle seg om hverandre, i strid og kiv, men rett som det er reist seg på ende og «hoppet» i de kokende strømhvirvlene. Men han og også sett hvordan de tusentallige stokkene har bundet seg fast i digre hauger, på stygge, ikke alltid ufarlige steder i elva. Da var det ikke alltid så lett og sorgløst. Da var det bruk for et beregnende øye, raskhet og styrke og spenstige muskler …
En søndag formiddag forleden drog undertegnede oppover Telnesvegen for å helse på Embret Holann i hans vakre heim. Riktignok skrev vi den dagen den siste i februar, men den friske, rene luft og den lokkende varme sol over kvite fjellrammer fikk en til å ane lenger framskredne dager.
Som før nevnt har Holann vært med i fløtningen i Glåma i 50 år, derav har han virket som fløtningssjef de siste 30. Distriktet omfatter strekningen fra Røros til Alvdal.
Det første spørsmål jeg retter til Holann gjelder reguleringen. Hvilke reguleringsarbeider er gjort i Deres tid som fløtningssjef?
De største arbeider som ble gjort, ble utført av Glommen og Lågens Brugseierforening i årene 1921-23, svarer han. Jeg ble den gang leid som arbeidsleder av nevnte institusjon. I disse årene foretok vi regulering – bygging av skådammer – ved Telneset, Lilletelneset, Klevskjærene ved Tolga og to dammer på Os. Den kostbareste og mest omfattende er dammen ved Klevskjærene.
I Holanns første fløtningssjefår var det 14 merkesteder i distriktet; i de seinere har det bare vært 5.
Varierer kvantumet av fløtertømmeret sterkt årligårs?
Holann finner sine bøker, og svarer: Det første året mitt som sjef – i 1912 – ble det fløtt 76 295 stokker her oppe fra. Vi hadde den gang Femundstømmeret med. I 1930 hadde vi rekordår, dengang nådde vi opp i et antall av til sammen 167 423. Fløtningsutgiftene løp også opp i om lag 12 000 kroner det året.
Hvor mange fløtere har det årligårs vært med i travle vårdager?
Det var vidt forskjellig. Vi har vært like ned i 9-10 i de seinere år, men det har også hendt at vi har trengt opp i 80 mann. Storflommen 1934 var et vanskelig år for oss. Det lå nær sagt gult med tømmer like opp til jernbanelinjen på strekningen fra Tynset til Alvdal. Elva steg fort og falt fort det året. Vi måtte sette inn med 30 hester og 60 mann for å få tømmeret i Glomma igjen. Det klarte vi på bare 3 dager, men så gikk også arbeidet i en fart som aldri før.
Det har ofte hendt at en større på vanskeligheter på mange vis i fløtningen. En vår satte tømmeret seg fast i Steibrua i Alvdal. Det ble et vanskelig og slitsomt arbeid før en fikk løst på knuten. Og mangen gang måtte det arbeides døgnet rundt.
Det var ofte tungt å være fløter også, sier Holann. Det var synd på karene når de måtte slitre med stokkene i snødrev og kulde – ja, det hendte til tider at klærne spekte til is på kroppen!
Og det kunde også ta hardt på humøret iblant. Engang, forteller Holann, at en vår tømmeret måtte fort fram, og fløterne ble nødt til å ta natten til hjelp, fikk de en mann til å følge med fløterlaget med trekkspillet sitt. Og mens tonene fra «belgen» egget og kvikket de arbeidsslitte nevene, fikk tømmerstokkene fart nedover dalen. Fløterne kom i et lystig lag i vårnatten …
Men vi hadde også mange uforglemmelige stunder i de lyse vårnetter i lag med Kaffe-Lars rundt varmen, sier han seinere.
Den som selv engang har tilbrakt noen netter under åpen himmel kan forstå Holann. Det var ikke til å undres over at det lysnet i blikket!
Hva kunde fløterne tjene pr. time de første år?
Landkarene tjente fra 50 til 60 øre pr. time, båtkarene 80. De siste årene har fortjenesten steget til 1,65 i timen for båtkarer med 2,48 pr. time for overtid, og henholdsvis 1,50 og 2,25 for landkarene.
Gjennom disse årene har De vel arbeidet under flere inspektører?
Ja, mine overordnede har vært Daae, Høye. Rønningen, Johansen, Thurmann, Grinaker og Waal. Som formen i fløterstyret har fungert A. H. Øian i 4 år, P. H. Hektoen i 2 år, O. B. Telneset i 15 år og den nuværende, Lars K. Aasen i 10 år. I denne forbindelse vil jeg herigjennom få rette en takk til mine overordnede, arbeidere og leverandører for den store tillit de har vist mig gjennom årene.
Og vi tror neppe vi tar mye feil når vi antar at også disse på sin side har mye de vil takke Holann for. Det bekrefter forresten også hans egne ord: Jeg har aldri vært i konflikt med noen i disse år, alt har gått kameratslig for seg. Og jeg har fått den erfaring at når en holder seg til den gode tone, går også arbeidet dobbelt lett. Og det blir gjort mye mer enn ellers.
Men no takker altså Holann av. Denne våren er han ikke lenger å finne som fløtningssjef i distriktet, men vi tar neppe mye feil når vi spår at enno i mange vårdager vil Embret Holann stå ved Glåmas bredd og følge tømmerstokkene på sin vandring gjennom dalen …
dg.»
Snødekt elveløp der det hadde vært isgang. Fotografiet er sannsynligvis tatt i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, vinteren 1938. Vinterisgang oppstår i innlandsvassdrag der det er tilstrekkelig fall til at det oppstår sørpeis og sarr (bunnis) med oppstuving og tilløp til dannelse av dammer. I den øvre delen av Glåma opplevdes dette som et stadig større problem etter at vassdraget ble regulert. Ettersom isen, når den kommer i sig, kan gjøre store skader langs vassdragene, ble eierne av Aursunddammen pålagt å manøvrere slik at naturlig vannføring ble opprettholdt inntil isforholdene nedover i vassdraget hadde stabilisert seg, vanligvis i desember måned. Deretter kunne tappinga økes trinnvis – fra 11 til 16 kubikkmeter i sekundet - til beste for elektrisitetsproduksjonen. Isgangsproblematikken var aktuell i 1938, for da ble det framlagt planer for flere kraftverk i den nordre delen av vassdraget, ved Eidefossen på Tolga og ved Barkaldfossen i Alvdal. Det forekom flere ganger at blant annet Tolga bru var truet av isgang, men det året dette fotografiet ble tatt later det ikke til å ha vært dramatikk knyttet til dette fenomenet.
Bygginga av en terskeldam ved Klevskjærene var et avbøtende tiltak som ble gjort i første halvdel av 1920-åra, noe som innebar større vannføring vinterstid, men mindre vannføring enn før i fløtingssesongen om våren. I Glommen og Laagens brukseierforenings jubileumsbok for perioden 1918-1943 heter det blant annet (side 140):
«Enn videre ble der etter forhandlinger og samråd med Vassdragsavesenet og fløtningen utført omfattende opprenskings- og forbyggingsarbeider på elvestrekningen Os-Tynset av hensyn til fløtningen her. Det var en rekke kostbare sprengninger og opprenskninger i fosser og stryk, skådammer ved Telneset, Lille-Telnes, Klevskjærene, Osmoen og Bakos samt lenser ved Øyan, Mosøya, som ble utført vinteren og sommeren 1924 for å avbøte ulemper under fløtningen om våren, når der ble tilbakeholdt vann i Aursunden.»
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund. Dette fotografiet er hentet fra album 11 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».