Reguleringsbefaring i Øyeren i 1935. Ei kvinne og tolv menn på akterdekket av en båt. Med unntak av en mann (som står og løfter hatten sin, et «flistak») er de fleste av notabili...

Den 31. juli 1935 sto følgende annonse i Fredrikstad Blad, og sannsynligvis også i flere andre aviser:

«Overskjønnsbegjæring
Saksøker: Glommens og Lågens Brukseierforening. Prosessfullmektig: Advokat Per Rygh
Saksøkte: Rettighetshavere støtende til Øyeren eller Glommen med biløp, og som berøres av den nedenfor nevnte påtenkte regulering av Øyeren.
Ved kongelig resolusjon av 29. juli 1934 fikk Glommens og Lågens Brukseierforening tillatelse til å foreta en regulering av Øyeren på de betingelser som er inntatt i Arbeidsdepartementets foredrag av s.d. Disse er overensstemmende med det utkast som er inntatt i St. prp. nr. 57 for 1934, og medfører forskjellige endringer i det nugjeldende tapningsreglement for Øyeren. Ekspropriasjonsskjønn efter lov om vassdragsreguleringer av 14. desember 1917 § 16 til fastsettelse av den erstatning som måtte tilkomme grunneiere og rettighetshavere, blev avhjemlet 13. april 1935.
Da Glommens og Lågens Brukseierforening ikke er tilfreds med dette skjønn, begjæres herved overskjønn for samtlige takstnummere som har vært behandlet av ekspropriasjonsskjønnet. Forholdet mellem den nye regulering og fløtningen er behandlet av et særskilt skjønn hvis avgjørelse er bragt inn for et særskilt overskjønn. Når samtlige takstnummere er medtatt i nærværende begjæring, er det for å holde adgangen åpen til å foreta mulige endringer i skjønnsforutsetningene som kan bli nødvendig på grunn av fløtningsoverskjønnets avgjørelse.
Eiere og rettighetshavere vil bli innkalt til skjønnet på den måte som er foreskrevet for almenningssaker i lov av 9. juli 1851 § 1.
Oslo, den 18. juni 1935.
For advokat Per Rygh,
Arne Vislie (sign.)
advokat
Partene innkalles herved til overskjønnet som påbegynnes mandag den 26. august 1935 kl. 10 form. i Lillestrøm kommunelokale og fortsetter de følgende dager.
Grunneiere og rettighetshavere til Glommen med biløp nedenfor Solbergfoss innkalles til overskjønnet mandag den 16. september 1935 kl. 10 fm. i kommunelokalet Fram, Askim. For disses vedkommende vil innkallelse ikke bli forkynt på annen måte enn ved innrykkelse i Norsk Kunngjørelsestidende, i endel lokalaviser og ved opslag.
Kviteseid, 25. juli 1935.
S. Wickstrøm (Sign.)
Styrer av overskjønnet.
Begjæring med innkallelse er bekjentgjort i Norsk Kunngjørelsestidende tirsdag den 30. juli 1935.»

I stortingsproposisjonen det henvises til heter det blant annet:

«St. prp. nr. 57. (1934)
Om tillatelse for Glommens og Lågens Brukseierforening til å regulere Øyeren.
Arbeidsdepartementets innstilling av 4. mai 1934, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag.
(Foredratt av statsråd O. Mjelde)

Departementet tillater sig herved å avgi innstilling om fremsettelse av kgl. proposisjon til Stortinget om tillatelse for Glommens- og Lågens Brukseierforening til å foreta regulering av Øyeren.

Fra Brukseierforeningen har man mottatt et andragende, datert 24. oktober 1931, som hitsettes:

«Undertegnede Glommens og Lågens Brukseierforening andrar herved Departementet for de offentlige Arbeider om at der i henhold til lov om vassdragsreguleringer av 14. desember 1917 må gis oss tillatelse til å foreta forskjellige endringer i det nugjeldende slipningsreglement for Øyeren, således at skadeflommene rundt Øyeren kan bli redusert i forbindelse med at reglementet i større utstrekning enn nu kan tilfredsstille de interesserte distrikters og bedrifters behov.

Man skal i sakens anledning få meddele følgende:

Den nuværende regulering av Øyeren besluttedes gjennemført av hensyn til dampskibs- og tømmertrafikken rundt Øyeren samt for å opnå en senkning av skadeflommene. Anleggsarbeidet påbegyntes i slutten av året 1857 og var fullført i 1862.

Mørkfossdammen var en fermettedam, delvis fundamentert på stenfylling, delvis på fjell. Litt til venstre for elveløpets midte var anbragt et dypløp, hvori der opprinnelig stod en pillar som rakk opp i høide med damsvillen. På sidene var dypløpet begrenset av pillarer som rakk op i høide med tilstøtende nåledam. Dypløpet var opprinnelig projektert å skulle lukkes med lemmer, og sådanne blev også utført. Allerede første år viste det sig imidlertid å være forbundet med store vanskeligheter å bruke dem og der blev heller ikke – saavidt bekjent – gjort noe ytterligere forsøk på å benytte dem. Det viste sig videre at tømmeret hadde lett for å binde sig til pillarene, særlig den østlige, og omkring 1869 blev midtpillaren tillikemed 2 nedre lemmer bortrevet under tømmerfløtningen. Den vestlige pillar blev bortført av strømmen nogen år senere. Forholdene ved den østlige pillar bedret sig imidlertid ikke, og den blev sluttelig i begynnelsen av 1890-årene fjernet ned til en høide av damsvillen. Senere har fløtningen foregått uten vanskelighet.

Samtidig med bygning av dammen på toppen av Mørkfos blev der foretatt betydelige sprengningsarbeider for utvidelse av det trange elveleie i Mørkfoss og Vittenbergfoss. Disse utsprengninger avsluttedes i 1868-69. Senere er der i forbindelse med Mørkfoss-Solbergfossanleggets bygning foretatt ytterligere ganske betydelige utsprengninger i elveleiet.

Efter reglement av 10. august 1865 som fremdeles er gjeldende for manøvreringen, skal Mørkfossdammen manøvreres som anført i dets § 1, der er sålydende:

«Når vannet om våren efter isens bortgang fra Øyeren er vokset til 15,3 på vannmerket ovenfor Mørkfoss, hindres det ved manøvrering av den bevegelige dam fra å falle under denne høide til 15. oktober, efter hvilken tid dammen blir stående som den da står inntil vannet av sig selv faller ned på 13,3, på hvilken høide vannet derpå så vidt mulig holdes inntil Øyeren islegger sig.»

Det bemerkes at 15,3 svarer til 4,80 m på Mørkfoss vannmerke.

I henhold til det foran anførte var det opprinnelig tanken at dammens midtløp, som hadde en bredde av 14,7 m, skulde kunne stenges ved hjelp av lemmer mellem pillarene. Dette lot sig imidlertid vanskelig gjennemføre, likesom pillarene efter en tids forløp blev bortrevet. Dypløpet, hvis bund lå 4,2 m under damsvillen, blev som en følge herav uregulerbart. Under disse forhold sank vannstanden meget hurtig utover høsten og vinteren. De enkelte års absolutt laveste vannstand, som inntrer til forskjellig tid, har i 10-års perioden 1915-24 ligget mellem 2,01 og 2,71 motsvarende et gjennemsnitt av 2,40 m på Mørkfoss vannmerke. Ved en vannføring av 220 sm3 stillet Øyerens vannstand sig på 2,95 m på vannmerket.

I forbindelse med bygningen av Mørkfoss-Solbergfossanlegget blev den gamle Mørkfossdam fjernet. I stedet har man fått den nye moderne reguleringsdam ved Mørkfoss-Solbergfoss, som er således utstyrt at man ved siden av denne – i motsetning til forholdet ved den gamle Mørkfossdam – kan regulere avløpet fra Øyeren helt effektivt og ytterligere senke skadeflommene en del. Dammen er bygget med henblikk på at Øyerens regulerte vannstand skal kunne heves til maksimalt kote 103,25 (overkant valse) eller 40 cm over den i nærværende ansøkning stipulerte øverste reguleringsgrense. Efterat Mørkfoss-Solbergfossanlegget blev tatt i bruk i 1924 har man – når de siste års forsøksvise flomsenkning undtas – dirigert vannslipningen således at man har oprettholdt de vannstandsforhold, som vilde ha vært såvel i Øyeren som nedenfor den tidligere Mørkfossdam var blitt stående.

Dette har vakt stor misnøie i distriktene og representanten Nordanger uttale i den anledning bl. a. følgende under en interpellasjon i Stortinget den 4. juni 1930:

«Det som derfor nu har den største betydning er manøvreringen av Øyeren. Da Solbergfossdammen var ferdig og Mørkfossdammen blev fjernet, trodde vi at Øyeren for fremtiden ville bli manøvrert slik at faren for flom skulle bli betydelig mindre. Vi tok feil. Det gamle slipningsreglement, som er av 1865, gjelder fremdeles. Manøvreringen av Solbergfoss skal altså skje slik at den samme vannstand holdes ved Mørkfoss som tidligere. Det gamle reglement tar, så vidt jeg kan forstå, utelukkende hensyn til tømmerfløtningen, - men befolkningen i distriktene omkring Øyeren mener å ha berettiget krav på at der også blir tatt hensyn til dem. Den enstemmige mening i distriktene er at tapningen av Øyeren begynner for sent om våren.»

Enn videre fremholdt hr. Nordanger følgende:

«Det er ikke tappet mindre enn reglementet påbyr, men vi mener at dette reglement som er fra 1865 og altså er 65 år gammelt er i høi grad uheldig for distriktene rundt Øyeren.»

Flommen i 1910 var den høieste man har hatt i Øyeren siden 1860 anrettet betydelig skade. Ifølge vassdragsdirektørens skrivelse til departementet av 2. februar 1911 blev der i 1910 ved høieste vannstand (9,24 på Mørkfoss vannmerke) i alt oversvømmet over nuværende regulert vannstand (4,80 m på Mørkfoss) ca. 18 700 mål. Herav antokes ca. 4 200 mål å være dyrket mark (innmark).

Den i 1910 anrettede flomskade blev i nevnte skrivelse av 2. februar 1911 anslått til følgende:

Jord, gjerder, tapt utsæd m. v. kr. 53 882,15
Hus, løsøre ……………………………….. 16 710,00
Industrielle anlegg, samt tapt arb.
fortjeneste ………………………………… 69 874,59
Sum kr. 140 466,74
Skade på jernbane …………………….. 1 975,60
Total sum kr. 142 442,34

I 1916 var flommen næsten så stor som i 1910, idet den kulminerte på 9,08 m på Mørkfoss vannmerke og anrettet betydelig skade. I 1927 kulminerte flommen på 9,36 m på Mørkfoss vannmerke, større enn i 1910. Man tør derfor anta at den totale skade som blev forvoldt i 1927 var vel så stor som i 1910.

På grunn av nevnte flomskader bragte Vassdragsvesenet på bane spørsmålet om en senkning av de hyppige skadeflommer i Øyeren. I 1928 foresloes i den anledning at Solbergfossdammen ved stigende vannstand fra 6,0 til 6,50 m på Mørkfoss vannmerke åpnes suksessivt helt og holdes derefter åpen til vannstanden efter kulminasjonen er sunket til 8,0 på Mørkfoss vannmerke, hvorefter dammen ved suckessiv overgang atter manøvreres med henblikk på å få samme avløp, som det man vilde hatt med den gamle Mørkfossdam.

Dette forslag til senkning av skadeflommene i Øyeren er tatt inn i foreliggende forslag til slipningsreglement, og antas å ville bevirke en senkning av flommen på 30 à 40 cm i et lignende flomår som 1927. På Vassdragsvesenets foranledning er der i de siste år forsøksvis sluppet flomvann efter dette forslag, idet man fant at det vilde være av interesse å skaffe en så utstrakt erfaring som mulig med hensyn til en sådan flomsenkning. For de nedenfor liggende anlegg og bruk vil en sådan flomsenkning medføre tap i kraftydelsen og ulemper for øvrig. Til tross herfor har Brukseierforeningen funnet å burde imøtekomme ønsket om å ta omhandlede flomsenkning inn i det foreslåtte reglement, idet man går ut fra at der blir gitt tilladelse til å gjennemføre de foreslåtte øvrige endringer i det nugjeldende slipningsreglement. Under henvisning hertil forventer Brukseierforeningen derfor at de beløp som man på grunn av reguleringen måtte bli tilpliktet å betale de mulige skadelidende rundt Øyeren, vil bli ganske redusert på grunn av den fordel som opnåes ved flomsenkning.

Nærværende forslag tar sikte på å utnytte Mørkfoss-Solbergfossanleggets ferdigbyggede damanlegg på en sådan måte at de interesserte distrikters og bedrifters ønske om endring i de nuværende slipningsforhold kan bli gjennemført, hvorved bl. a. skadeflommene kan senkes. Der har med henblikk herpå vært undersøkt følgende 4 reguleringsalternativer:

Alternativ Høieste regulerte vannstand:
Mørkfoss vannmerke meter Kote
meter
I a. 4,80 102,65
I b. 5,00 102,85
I I. 5,15 103,0
III. 5,40 103,25

Ved nærmere undersøkelse av de forskjellige alternativer har man festet sig ved alternativ 1 b med øverste reguleringsgrense på 5,0 m på Mørkfoss vannmerke (kote 102,85) og nærværende konsesjonsandragende er basert herpå. Som det vil fremgå av vedlagte bilag 3 og 4 adskiller dette forslag sig ikke nevneverdig fra det nugjeldende reglement. De vesentligste endringer består i at den regulerte høstvannstand foreslåes holdt 0,20 m høiere enn nu og at skadeflommene om våren senkes.

Magasinet over 3,15 m på Mørkfoss vannmerke (kote 101,0) utgjør efter foreliggende forslag 154 mill. m3, hvorav ca 300 mill m3 antas å kunne nyttiggjøres også uten regulering på grunn av Øyerens naturlige reguleringsevne. Det effektive magasin blir således 124 mill. m3. For beregning av økningen har man lagt til grunn året 1914/15, idet dette år har en av de lengste vannstandsperioder de siste år. For et sådant år blir nettoøkningen efter nærværende forslag alternativ I b, 8 m3/sek.

Vassdragsvesenet har tidligere på grunnlag av året 1914/15 beregnet vannføringen i Nedre Glomma ved de nu bestående reguleringer til 238 sm3 ekskl. Øyerens naturlige reguleringsevne, som motsvarer ca. 2 m3/sek. (ovennevnte 30 mill. m3’s mag.). Efter gjennemførelsen av Øyerens regulering skulde man således efter nærværende forslag få en samlet regulert vannføring av 248 sm3 når beregningen baseres på et år som 1914/15.

Ved foranstående beregning er magasinet mellem 3,15 og 2,40 m på Mørkfoss vannmerke ikke medtatt, idet Øyeren ifølge reglementet i alle år skal søkes nedtappet til 3,15 m på Mørkfoss vannmerke. Skulde avløpet om våren synke under regulert vannføring kan magasinet ytterligere nedtappes til 2,40 i likhet med hvad der skjer nu i vannfattige år.

I tilslutning til ovennevnte ansøkning andrar vi videre om at tillatelsen kan bli gitt for så lang tid som mulig, og likeledes om konsesjonsavgifter må bli ansatt så rimelig som loven gir anledning til. Vi gjør i den anledning opmerksom på fordelene for distriktet om Øyeren – spesielt Lillestrøm – ved senkningen av skadeflommene og at man for øvrig ved den foreslåtte endring i det nugjeldendende slipningsreglement ikke oppnår vesentlig mere enn en betryggelse av den regulering, som var forutsatt ved reglementet av 1865, men som ikke kunde gjennemføres ved den gamle Mørkfossdam. Nærværende andragende er bygget på de i 1930 av Brukseierforeningens generalforsamling enstemmig vedtatte vedtekter, der nu er innsendt til det ærede departement til approbasjon.»

Andragendet har vært forelagt for Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet som har avgitt uttalelse i skr. av 5. mars 1934.

Av skrivelsen hidsettes følgende:

«I bilag til andragendet gjør Brukseierforeningen rede for de fordeler og ulemper som reguleringen fører med sig, jfr. reguleringslovens § 5. Lavvannføringen vil anslagsvis økes med 8 sm3, hvorved der i samtlige fall nedenfor Øyeren innvinnes ca. 10 000 nat. HK. Videre vil fabrikk- og bruksdriften rundt Øyeren efter reguleringen få bedre transport- og driftsforhold. Også for dampskipstrafikken på Øyeren vil reguleringen være en fordel, idet den høiere vannstand om høsten gjør at trafikken kan oprettholdes betydelig lengere enn tilfellet er nu. Man vil således kunne regne med at trafikken kan oprettholdes til islegningen indtreffer i sidste halvdel av desember. Fløtningen vil få gunstigere betingelser forsåvidt angår transporten over Øyeren, som foregår ved hjelp av slepebåter.

Av ulemper nevner Brukseierforeningen at flomsenkningen vil bevirke tap i kraftydelse og ulemper for øvrig for de nedenfor liggende bruk. Ved Bingen lenser vil flomsenkningen medføre økt strømhastighet således at det kan opstå visse vanskeligheter for fløtningen. Den høiere vannstand om høsten vil redusere strømhastigheten på lensene ved små vannføringer. Brukseierforeningen antar imidlertid at det ved forhandlinger med fløtningen kan finnes utveier til å kompensere disse ulemper. Nedenfor Øyeren kan det en kort tid om høsten muligens bli endel vanskeligere enn tidligere for fløtningen ved at vannføringen blir noe mindre. Brukseierforeningen antar at skaden på jord, skog, beite og annen eiendom blir ubetydelig og anfører at det areal som blir satt under vann ved hevning av den regulerte vannstand fra 4,80-5,00 er oversvømmet praktisk talt hele sommeren og vil som følge derav ha liten verdi. Den oppgir størrelsen av det neddemmede areal rundt Øyeren ved nevnte hevning fra 4,80 til 5,0 m til ca. 1 300 dekar.

Foreningen vedlegger forslag til slipningsreglement sålydende:

§ 1.
For Øyeren gjelder følgende reguleringsgrenser:
Øverste reg. grense 5,00 m på Mørkfoss vannmerke (k. 102,85)
Nederste reg. grense 2,40 m. på Mørkfoss vannmerke (k. 100,25)
Reg. høide 2,60 m.
Reguleringsgrensene skal betegnes ved faste og tydelige merker, godkjent av Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet.
Til kontroll av reguleringsgrensene tjener Vassdrags- og Elektrisitetsvesenets fastmerkebolt i fjellet like ved Mørkfoss vannmerke. Boltens topp ligger i høide med 9,501 m på vannmerket.

§ 2.
Under flomstigningen – inntil vannstanden i Øyeren har nådd 6,0 m på Mørkfoss vannmerke – manøvreres dammen med henblikk på opprettholdelse av forholdene, således som de var ved den gamle Mørkfossdam i henhold til vedlagte kurve for sammenhørende vannstander i Mørkfoss – Langnes, utarbeidet av Vassdragsvesenet.

§ 3.
Ved stigende vannstand fra 6,0 til 6,5 m på Mørkfoss vannmerke åpnes dammen sukcessivt helt og holdes derefter åpen til vannstanden efter kulminasjonen er sunket til 8,0 m på Mørkfoss vannmerke, hvorefter dammen ved en sukcessiv overgang atter manøvreres med henblikk på å få samme avløp som de man i henhold til vedlagte kurve vilde hatt med den gamle Mørkfossdam.

§ 4.
I år da kulminasjonen finner sted mellem en vannstand av 6,0 og 8,0 m på Mørkfoss vannmerke, manøvreres dammen efter kulminasjonen med henblikk på å få samme avløp som man i henhold til vedlagte kurve vilde hatt med den gamle Mørkfossdam.

§ 5.
Om sommeren og høsten inntil Øyeren islegger sig, dog ikke utover 1. desember, skal dens vannstand hindres fra å falle ned under 5,0 m på Mørkfoss vannmerke. Øyerens magasin blir derpå å uttappe jevnt i løpet av lavvannsperioden.

§ 6.
Øyeren skal i alle år søkes nedtappet til kote 3,15 m på Mørkfoss vannmerke.

§ 7.
Der føres protokoll over de daglige observasjoner ved Mørkfoss og Langnes vannmerker samt andre vannmerker som det måtte vise sig nødvendig å oprette for manøvreringens skyld. Av denne protokoll sendes ved hver måneds utgang – og for øvrig når det forlanges – avskrift til vassdragsdirektøren.

§ 8.
Tvistigheter angående forståelse av dette reglement avgjøres av Arbeidsdepartementet med bindende virkning for partene.

§ 9.
Forinnen der foretas forandringer i dette reglement skal de interesserte gis adgang til å uttale sig.»

Forslaget ble forelagt berørte instanser som fikk anledning til å komme med innsigelser. Fredrikstad Tømmerdirektion responderte slik:

«Fredrikstad Tømmerdirektion har under 22. desember 1932 uttalt sig ang. reguleringens innflydelse på fløtningsforholdene i det distrikt som den omfatter, nemlig fra umiddelbart nedenfor Fetsund lenser til Fredrikstad. Denne uttalelse går i det vesentlige ut på følgende:

§ 2 i det foreslåtte slipningsreglement er ubestemt og vil gi anledning til forskjellige tolkninger. Direksjonen mener derfor at nevnte paragraf bør formes således:

«Under flomstigningen, inntil vannstanden i Øyeren har nådd 6,0 m på Mørkfoss v.m. – manøvreres dammen således at forholdene, som de var ved den gamle Mørkfossdam, oprettholdes.»

Ved de i de senere år foretatte betydelige sprengningsarbeider mellem Mørkfoss og Solbergfoss og reguleringsdammen i Solbergfoss er der åpnet adgang til øket vannavløp fra Øyeren, der kan m. a. o. under de nye forhold skapes kunstige flommer nedover i vassdraget. En forsterket tapning fra Øyeren vil under ellers like forhold øke flommen og gi øket hastighet i den i Skiptvet beliggende Nes beholdnings- og sorteringslense. En slik større hastighet er ikke av det gode og derfor ikke ønskelig. Allerede under de nuværende forhold er den under større flommer så stor at den nedsetter den daglige ekspedisjon, likesom tømmerfløtningen blir usikrere og påkjenningen på lensenes forskjellige deler øket. Det nye tapningsreglement er riktignok håndhevet i de sidste 4 år, men av disse har bare det ene, nemlig 1931, hatt stor flomvannføring, og da man det år hadde lite tømmer og fløtningen først kom i gang efter flommens kulminasjon, har man ennu ikke hatt anledning til å høste erfaring om i hvilken grad en øket tapning fra Øyeren under større flommer vil innvirke på fløtningsarbeidet ved Nes lense. Direksjonen fastholder derfor de uttalelser den fremkom med sammen med Christiania Tømmerdireksjon i fellesbrev til hovedstyret av 25. april 1928.

Direksjonen peker på at plutselige forandringer i vannføringen særlig om de er av større omfang, i høi grad virker skadelig på fløtningens gang, hvorfor den understreker at reglementets påbud om forandringer i vannføringen må skje sukcessivt.

Brukseierforeningen fremhever at fløtningen vil få gunstigere betingelser enn under nuværende forhold og forsåvidt angår trafikken over Øyeren. Fløtningsdireksjonen vil ikke benekte at det for fløtningen har en viss verdi at Øyeren holdes oppe en vis tid om høsten så lenge fløtningen pågår, men det har på den annen side ikke forekommet at fløtningen har måttet innstille på grunn av for lav vannstand i Øyeren. Fløtningsdireksjonen redegjør nærmere for at reguleringen ikke vil medføre noen merkbar fordel for fløtningen ovenfor Øyeren som følge av at vannstanden holdes oppe i fløtningstiden.

Der er imidlertid et annet forhold som påkaller opmerksomhet og som kan komme til å hindre fløtningens normale gang betydelig, nemlig det at reguleringen vil øve virkning på avleiringene i Glommas utløp i Øyeren. Glomma er under flom sterkt materialførende og dens utløp frembyr derfor en typisk deltadannelse. Når vannstanden utover høsten og vinteren faller skjærer vannet sig ned og danner mere eller mindre dype renner og det er gjennem disse at slepningen må foregå efter hvert som vannstanden synker. Holdes Øyeren oppe om høsten og vinteren utover i den foreslåtte høide, vil den anledning som vannet hittil har hatt til ikke alene å holde disse renner åpne, men også rense og fordype dem i høi grad bli hemmet til skade for fløtningen. Direksjonen mener at man visstnok med stor sannsynlighet må regne med at det i fremtiden vil bli nødvendig å foreta endog kanskje betydelige mudringsarbeider i Glommas utløp i Øyeren for å skaffe fløtningen likeså gunstige forhold som tidligere.

Hvad angår den nye regulerings innflytelse på fløtningen i vassdraget nedenfor Mørkfoss, fremholdes følgende:

«Manøvreringsreglementet for den gamle Mørkfossdam bestemte at vannstanden i Øyeren høsten utover skulde holdes oppe på 4,80 m på Mørkfoss vannmerke så lenge tilløpet ovenfra muliggjorde dette. Da man i den gamle Mørkfossdam på grunn av det uregulerbare midtløp i dammen ikke hadde fullt herredømme over reguleringen, sank Øyerens vannstand under 4,80 m når tilløpet ovenfra kom under ca. 475 sek./m3. Som følge herav fikk vannføringen i vassdraget nedenfor Mørkfoss et tilskudd motsvarende fallet i Øyerens vannstand og denne økede vannføring i vassdraget nedenfor hadde sin betydning for fløtningen. Dette tilskudd av vann fra Øyeren vil ophøre efter den foreslåtte nye regulering til skade for fløtningen mellem Solbergfoss og Vammafoss. I ugunstige vannføringsår vil derfor de nye forhold komme til å berede fløtningen adskillige ulemper og Tømmerdirektionen må derfor ta ethvert forbehold i så henseende. Det mindre avløp fra Øyeren vil likeledes øve innflydelse på ekspedisjonen ved Nes lense, idet en mindre vannføring gir en mindre strømhastighet i lenseområdet og derfor virker hemmende på fløtningens gang. Den mindre vannføring i elven nedenfor Mørkfoss vil også medføre visse vanskeligheter på strekningen Nes lense – Sarpsfossen, idet vannstanden her vil stille sig noget lavere enn under de gamle forhold. Dette vil foruten å besværliggjøre fløtningen gjennem Mingenoret også innskrenke plassen for de store tømmeroplag som årligårs må gis plass langs strendene i elven, spesielt mellem Furuholmen og Sarpsfoss. De sistnervnte ulemper kan motvirkes ved å heve vannstanden mellem Nes lense og Sarpsborg ved hjelp av reguleringsdammen dersteds, noe der imidlertid ikke kan skje uten efter overenskomst med vannfallseierne i Sarpsfoss.»

Collapse text