«Fetsund jernbanebro. Nytt spenn under utsvinging i 1916.»
Kongsvingerbanen – den første mellomriksbanen mellom Norge og Sverige – ble åpnet høsten 1862. En av de store utfordringene i dette prosjektet var kryssinga av Glomma ved Fetsund, ...
Kongsvingerbanen – den første mellomriksbanen mellom Norge og Sverige – ble åpnet høsten 1862. En av de store utfordringene i dette prosjektet var kryssinga av Glomma ved Fetsund, like nord for innsjøen Øyeren. Den brua som sto klar ved åpningen var ei trebru som var bortimot 400 meter lang før den møtte steinkarene mot land. Trebrua kvilte på pæler med 5, 7 meters mellomrom. Den var, i samarbeid med vegmyndighetene, bygd så bred at den i tillegg til skinnegangen også kunne utstyres med en vegbane for gående og for hestekjøretøyer. Kombinasjonen av store flommer og betydelige tømmermengder som skulle passere brua var en trussel mot konstruksjonene. Det viste seg at tømmeret hadde lett for å pakke seg i de trange åpningene under brua, og med det presset mye vann og økte strømhastigheter representerte, oppsto det i flere tilfeller skader på trekonstruksjonene. I slutten av 1860-åra ble det bestemt at brua skulle bygges om. Den skulle få en stor – bortimot 40 meter bred – åpning med jernoverbygning, som måtte kvile på steinkar. Dette tiltaket viste seg ikke tilstrekkelig som løsning på de problemene flommene og opphopinga av fløtingsvirke skapte. I 1870-åra ble det derfor arbeidet med å erstatte de gjenværende bærekonstruksjonene av tre med skruepæler av jern. Arbeidet ble stort sett utført i vintersesongen, da vannstanden var lav og strømhastigheten beskjeden, og nattestid, slik at prosjektet ikke skulle forstyrre togtrafikken. Våren 1910 kom det en ny storflom. Lensene ovenfor brua sviktet, og en enorm tømmermengde la seg mot brukonstruksjonen. Brua var åpenbart truet, men den holdt. Etter flommen var det enighet om at problemene fra 1910-flommen helst ikke burde gjenta seg. Både forsterking av eksisterende konstruksjoner og bygging av helt ny bru, med noe større spenn mellom åpningene enn på den gamle, ble vurdert. Man valgte å satse på ny bru. Den ble plassert like ovenfor den eksisterende, slik at togtrafikken kunne gå på den gamle brua mens den nye ble bygd. Dette var sikkert lurt, for det ble et tidkrevende prosjekt. Arbeidet med nybrua ble påbegynt i 1912 og fullført først i 1918. Også denne gangen måtte fundamenteringsarbeidene utføres ved lavvann vinterstid. Det ble pælet med en dampdrevet rambukk. Brukarene ble støpt i betong med utvendig kledning av hoggen naturstein. De sju bruspennene, som veier om lag 250 tonn hver, ble klinket sammen på en plattform på elvas vestside, oppstrøms i forhold til de ferdige brukarene. Derfra ble jernkonstruksjonene fraktet ut på elva på pongtonger med svære jernstativ og montert i perioden 1916-18. Trafikken over den nye brua startet sommeren 1918. Deretter ble den gamle Fetsundbrua revet. En del av komponentene derfra ble gjenbrukt i mindre bruanlegg andre steder.
Ombygging av jernbanebrua ved Fetesund i 1916. Fotografiet viser et nytt spenn under utsvinging. Bruspennet står på pæler med skrå avstivinger sideveis. Bakenfor skimtes nok et bruspenn. Ved landfestet ligger ei lita stue. Bakensfor skimtes en bakkekam med jorder og et par gardstun.
Den første jernbanebrua ble ved Fetsund ble bygd i perioden 1860-62 i forbindelse med anlegget av Kongsvingerbanen. Herreddstyrene i Fert og Høland bidro med 500 spesidaler hver for å få et vegfelt ved siden av jernbanestraseen. Vegfeltet ble plassert på nedstrøms side av jernbanelinja. Det skulle være framkommelig for vanlig hestetrafikk. I 1909 ble det lagt fram planer om å bygge en vegbane også på motstrøms side, slik at en kunne unngå problemer ved møtende ferdsel.
I store flomår hadde tømmeret lett for å hope seg opp på oversida av brua. De trange åpningene mellom brukarene var en av årsakene til at Christiania Tømmerdirektion på denne tida valgte å flytte sorteringslensa fra Bingen i Sørum til Fetsund i Fet. Storflommen i 1910 (jfr. SJF. 1989-02570-02571) bidro til at planene om en ny brukonstruksjon vant aksept, planer som altså var i ferd med å bli realiserte da dette fotografiet ble tatt.
Title«Fetsund jernbanebro. Nytt spenn under utsvinging i 1916.» (Blyantinnskrift på albumark med innstukket kopi av fotografiet - album GF VI)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».