Kongsvingerbanen – den første mellomriksbanen mellom Norge og Sverige – ble åpnet høsten 1862. En av de store utfordringene i dette prosjektet var kryssinga av Glomma ved Fetsund, ...
Kongsvingerbanen – den første mellomriksbanen mellom Norge og Sverige – ble åpnet høsten 1862. En av de store utfordringene i dette prosjektet var kryssinga av Glomma ved Fetsund, like nord for innsjøen Øyeren. Den brua som sto klar ved åpningen var ei trebru som var bortimot 400 meter lang før den møtte steinkarene mot land. Trebrua kvilte på pæler med 5, 7 meters mellomrom. Den var, i samarbeid med vegmyndighetene, bygd så bred at den i tillegg til skinnegangen også kunne utstyres med en vegbane for gående og for hestekjøretøyer. Kombinasjonen av store flommer og betydelige tømmermengder som skulle passere brua var en trussel mot konstruksjonene. Det viste seg at tømmeret hadde lett for å pakke seg i de trange åpningene under brua, og med det presset mye vann og økte strømhastigheter representerte, oppsto det i flere tilfeller skader på trekonstruksjonene. I slutten av 1860-åra ble det bestemt at brua skulle bygges om. Den skulle få en stor – bortimot 40 meter bred – åpning med jernoverbygning, som måtte kvile på steinkar. Dette tiltaket viste seg ikke tilstrekkelig som løsning på de problemene flommene og opphopinga av fløtingsvirke skapte. I 1870-åra ble det derfor arbeidet med å erstatte de gjenværende bærekonstruksjonene av tre med skruepæler av jern. Arbeidet ble stort sett utført i vintersesongen, da vannstanden var lav og strømhastigheten beskjeden, og nattestid, slik at prosjektet ikke skulle forstyrre togtrafikken. Våren 1910 kom det en ny storflom. Lensene ovenfor brua sviktet, og en enorm tømmermengde la seg mot brukonstruksjonen. Brua var åpenbart truet, men den holdt. Etter flommen var det enighet om at problemene fra 1910-flommen helst ikke burde gjenta seg. Både forsterking av eksisterende konstruksjoner og bygging av helt ny bru, med noe større spenn mellom åpningene enn på den gamle, ble vurdert. Man valgte å satse på ny bru. Den ble plassert like ovenfor den eksisterende, slik at togtrafikken kunne gå på den gamle brua mens den nye ble bygd. Dette var sikkert lurt, for det ble et tidkrevende prosjekt. Arbeidet med nybrua ble påbegynt i 1912 og fullført først i 1918. Også denne gangen måtte fundamenteringsarbeidene utføres ved lavvann vinterstid. Det ble pælet med en dampdrevet rambukk. Brukarene ble støpt i betong med utvendig kledning av hoggen naturstein. De sju bruspennene, som veier om lag 250 tonn hver, ble klinket sammen på en plattform på elvas vestside, oppstrøms i forhold til de ferdige brukarene. Derfra ble jernkonstruksjonene fraktet ut på elva på pongtonger med svære jernstativ og montert i perioden 1916-18. Trafikken over den nye brua startet sommeren 1918. Deretter ble den gamle Fetsundbrua revet. En del av komponentene derfra ble gjenbrukt i mindre bruanlegg andre steder.
Den 28. mai 1910 publiserte avisa «Ugens Nyt» denne informasjonen om den kritiske situasjonen ved Fetsund bru:
«Flommen.
Ved Fetsund Bro.
Fra «Aftenposten»s udsendte Medarbeider.
Fetsund, Onsdag Kl. 2 Nat.
Direktør Johannesen, Chef for Lænserne ved Fetsund sad i Eftermiddag inde paa sit Kontor i Kristiania, da der Kl. 5.35 indløb Iltelefon til ham fra Opsynsmanden ved Bingen Lænse i Glommen, at nu i dette Øieblik var Lænserne sprængt af Flommen og 40 – 50 000 Tylvter paa Vei nedover Elven mod Fetsund Jernbanebro, som befrygtedes at ville stryge med, naar Tømmermassen satte paa.
Et Øieblik efter Modtagelsen af denne skjæbnesvangre Melding sad Direktøren i sin Automobil og susede med 5 Mils Fart Hovedveien opover forbi Lillestrøm til Fetsund. Kl. 6.50 stod han paa Jernbanebroen. I samme Øieblik kom Tømmermasserne væltende i Elven som en uimodstaaelig Lavine, saalangt man kunde øine opover. Det fossede gult af Vandmasserne, Flom og Tømmer syntes at maatte sprænge alt paa sin Vei, - Jernbanebroen var solid, men vilde den holde?
Som nævnt var der allerede igaar sprængt ud ca. 21 000 Tylvter fra Bingens Lænse. Af disse gik omtrent 2 000 Tylvter forbi Fetsund Bro, resten taarnede sig op foran Brokarrene.
Imidlertid blev det ved denne vældige Tømmerophobning, der igaar saa truende nok ud, som i dag efter al Sandsynlighed reddede Fetsund Bro fra Ødelæggelse. Havde Broen iaftes ligget bar og udsat som før den første Sprængning, vilde den dobbelte Tømmermasse idag rimeligvis have feiet Broen med sig. Nu virkede de 20 000 Tylvter, som allerede laa der, som en Stødpude for Chocket iaftes.
Fra Broen laa Tømmeret allerede et Par hundrede Meter opover Elven i fuld Bredde. I det samme den nye Lunne satte paa, gik der et Ryk gjennem de svære Tømmermasser, stokkene reiste sig paa Ende, knækkede her og der som Fyrstikker, Mastetræerne mod Brokarrene stod dirrende i umaadelig Spænding. Det gnikkede og durede som under det værste Uveir.
Men Broen holdt. Man mærkede knapt en Rystning i de svære Jernkonstruktioner. Og det skjønt Tømmermasserne taarnede sig op, saa Stokkene mangesteds strak høit, høit over Brolegemet.
Der gaar Telegraf- og Telefonledninger paa Nordsiden af Broen; Ledningerne var paa flere Steder slaaet tvers over av Tømmerstokkene, som kyledes tilveirs.
Da «Aftenposten»s Medarbeider ved 10-Tiden iaftes pr. Automobil naaede frem til Jernbanebroen, la ca. 60 000 Tylvter stablet op foran Brokarrene. Elven er 400 Meter bred, men i en Længde af over 700 Meter opover laa Tømmerlunnen aldeles kompakt, gjennemsnitlig 8 a 10 Meter tykt. Tømmeret var stablet helt opunder Broen; Elven gik knapt en halv Meter under Brospændene; paa Nedersiden stak Stokkene frem, men intet kom igjennem.
Paa venstre Elvebred holdt et Tømmerfløterlag paa 30 Mand i to Afdelinger paa at stikke Tømmer igjennem. De havde, siden den første Flaade lagde sig paa, faaet løst et Par Tusind Tylvter, men dette gjorde ikke større Aabning i Lunnen, end at der saavidt kunde ses aabent Vand paa en liden Flek.»
Situasjonen ved jernbanebrua ved Fetsund, etter storflommen i 1910. Fotografiet er tatt på et tidspunkt med synkende vannstand, og etter at arbeidet med å få tømmeret vekk fra brua hadde kommet godt i gang. Fotografiet er antakelig tatt fra sjølve brua. I forgrunnen er det et parti der der tømmeret stort sett er arbeidet ut, men langs land til høyre på bildet ligger virket tett, likeens i bakgrunnen. I bakgrunnen til høyre skimtes ei stor gruppe fløtere i arbeid. I bakgrunnen på motsatt elvebredd ses en bakkekam med jordbruksarealer. Bakenfor rager skogkledde åsrygger mot himmelen.
Den situasjonen vi ser på dette fotografiet oppsto egentlig i to etapper i slutten av mai 1910. Ved det første lensebruddet på Bingen løsnet cirka 21 000 tylfter tømmer (om lag 250 000 stokker) og drev langsomt sørover mot Fetsund. Bare om lag 10 prosent av dette tømmeret passerte brua, det øvrige ble liggende og trykke mot konstruksjonen. Dagen etter skjedde det et nytt og større lensebrudd. Da kom det 40 - 50 000 tylfter (480 000 til 600 000 stokker). Dette tømmeret la seg inntil det som hadde kommet dagen før. Fløtingsdirektør Johs. Johannesen anslo at et 8-10 meter tjukt tømmerlag fylte den 400 meter brede elva over en distanse på cirka 700 meter oppover. Og med flom i elva må trykket mot brua ha vært enormt. Men konstruksjonen holdt.
Den første jernbanebrua ble ved Fetsund ble bygd i perioden 1860-62. De trange åpningene mellom brukarene var en av årsakene til at Christiania Tømmerdirektion på denne tida valgte å flytte sorteringslensa fra Bingen i Sørum til Fetsund i Fet. Også den første trebrua som ble bygd her hadde altfor små spenn mellom bærekonstruksjonene, og følgelig hadde det lett for å legge seg tømmer på brua. Dette problemet ble ikke løst ved at trekonstruksjonene i 1870-åra i stor utstrekning ble erstattet av jernkonstruksjoner. Den avbildete situasjonen under storflommen i 1910 utløste planer om en ny brukonstruksjon, jfr. rubrikken «Andre opplysninger». Fløting av tømmer.
Title«Fetsund jernbanebro efter flommen 1910» (Innskrift på albumark med innstukket kopi av fotografiet - album GF VI)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».