-
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Soppeapp - Lh interiør ca. 1910»
Fra maskinrommet til det første soppeapparatet som ble bygd ved Lillehammer lense i 1909, for å bunte tømmer som skulle slepes langsetter Mjøsa til Minnesund og Vorma. Fotografiet ...
Fra maskinrommet til det første soppeapparatet som ble bygd ved Lillehammer lense i 1909, for å bunte tømmer som skulle slepes langsetter Mjøsa til Minnesund og Vorma. Fotografiet er tatt inne i et bordkledd bindingsverksrom med enkelt panel og pulttak. Ved endeveggen står en sylindrisk dampkjele av sammenklinkete jernplater med et manometer på toppen. På golvet foran står en slags motor med reimskive. Foran denne står ei trekasse, muligens ei redskapskasse med skrått lokk, som da dette fotografiet ble tatt sto vidåpent.
Da Kristiania Tømmerdirektion i 1903 vedtok å overta administrasjonen av fløtinga på Mjøsa hadde Lillehammer lense lenge hatt lokalt eierskap. Den nevnte beslutningen fikk i første omgang ingen annen konsekvens for lensedriften enn at det fra da av var Tømmerdirektionen som inviterte til anbud på driften av de 8 lenseanleggene som fantes der fløtingsvassdragene rant inn i innsjøen. I 1908 inngikk Kristiania Tømmerdireksjon forpaktningsavtale for Lillehammer lense, og det var denne organisasjonen som moderniserte anlegget. De to første sesongene, i 1909 og 1910, ble soppeapparatene drevet av en dampmaskin. Etter dette inngikk Tømmerdireksjonen avtale med Lillehammer kommunale elektricitetsverk om leveranser av elektrisk energi. Fra da av ble soppinga av tømmer utført med elektromotorer som drivkraft. Dampkjelen på dette fotografiet ble etter dette flyttet til Fetsund lenser, der den ble brukt til å manøvrere soppeapparatene på Lertanglensa.
Onsdag 12. mai 1909 beskrev avisa «Lillehammer Tilskuer» det nye soppeapparatet ved byens lenseanlegg slik:
«Soppemaskinen ved Lændsen er nu paa det nærmeste færdig. Det bestaar av to 64 Meter lange flydende Broer, der holdes sammen av to 12 M. lange Tverbroer. Paa den ene Langside ligger Maskinen. Hele Apparatet ligger paa langs i Strømretningen. Tømmeret kommer drivende ind i den øvre Ende, og føres af Strømmen ned mod to flere Meter dybe Arme, der stikker ned fra den nederste Tverbro. Her hobes det da op, og det slig, at Stokkene blir liggende paa tvers imellem begge Langbroer. Naar hele Rummet er fyldt trækkes en forskyvelig Bro, der ogsaa er forsynet med nedstaaende Arme, nedover af Maskinen, og derved presses Tømmeret sammen i en flere Meter dyb Sop. Der slaaes Staaltraadbaand om, og Soppen er færdig. Armene paa den nederste Tverbro løftes op og Soppen flyder ud. Saa begyndes der paa igjen paa samme Maade.»
Dampmaskinen som drev anlegget fra starten av kunne fyres med ved.
About the object
- IdentifierSJF.1989-02390
- Avbildet stedNorge Oppland Lillehammer V/Lillehammer
- Specific subject termsTeknologi Soppeapparat Tømmerfløting
-
Subject
Fra maskinrommet til det første soppeapparatet som ble bygd ved Lillehammer lense i 1909, for å bunte tømmer som skulle slepes langsetter Mjøsa til Minnesund og Vorma. Fotografiet er tatt inne i et bordkledd bindingsverksrom med enkelt panel og pulttak. Ved endeveggen står en sylindrisk dampkjele av sammenklinkete jernplater med et manometer på toppen. På golvet foran står en slags motor med reimskive. Foran denne står ei trekasse, muligens ei redskapskasse med skrått lokk, som da dette fotografiet ble tatt sto vidåpent.
Da Kristiania Tømmerdirektion i 1903 vedtok å overta administrasjonen av fløtinga på Mjøsa hadde Lillehammer lense lenge hatt lokalt eierskap. Den nevnte beslutningen fikk i første omgang ingen annen konsekvens for lensedriften enn at det fra da av var Tømmerdirektionen som inviterte til anbud på driften av de 8 lenseanleggene som fantes der fløtingsvassdragene rant inn i innsjøen. I 1908 inngikk Kristiania Tømmerdireksjon forpaktningsavtale for Lillehammer lense, og det var denne organisasjonen som moderniserte anlegget. De to første sesongene, i 1909 og 1910, ble soppeapparatene drevet av en dampmaskin. Etter dette inngikk Tømmerdireksjonen avtale med Lillehammer kommunale elektricitetsverk om leveranser av elektrisk energi. Fra da av ble soppinga av tømmer utført med elektromotorer som drivkraft. Dampkjelen på dette fotografiet ble etter dette flyttet til Fetsund lenser, der den ble brukt til å manøvrere soppeapparatene på Lertanglensa.
Onsdag 12. mai 1909 beskrev avisa «Lillehammer Tilskuer» det nye soppeapparatet ved byens lenseanlegg slik:
«Soppemaskinen ved Lændsen er nu paa det nærmeste færdig. Det bestaar av to 64 Meter lange flydende Broer, der holdes sammen av to 12 M. lange Tverbroer. Paa den ene Langside ligger Maskinen. Hele Apparatet ligger paa langs i Strømretningen. Tømmeret kommer drivende ind i den øvre Ende, og føres af Strømmen ned mod to flere Meter dybe Arme, der stikker ned fra den nederste Tverbro. Her hobes det da op, og det slig, at Stokkene blir liggende paa tvers imellem begge Langbroer. Naar hele Rummet er fyldt trækkes en forskyvelig Bro, der ogsaa er forsynet med nedstaaende Arme, nedover af Maskinen, og derved presses Tømmeret sammen i en flere Meter dyb Sop. Der slaaes Staaltraadbaand om, og Soppen er færdig. Armene paa den nederste Tverbro løftes op og Soppen flyder ud. Saa begyndes der paa igjen paa samme Maade.»
Dampmaskinen som drev anlegget fra starten av kunne fyres med ved.
- Title«Soppeapp - Lh interiør ca. 1910» (Innskrift på albumblad med innlagt kopi av fotografiet, Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 4)
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».