Uryddig tømmertillegging i ei sivbevokst strandsone ved et vassdrag i Odalen. Tømmeret ser ut til å være barket slipvirke – forholdsvis tynne stokker som ble brukt som råstoff i pa...

About the object

• IdentifierSJF.1989-01885
• Specific subject termsTømmertillegging Tømmermåling Utislag
• Subject

  Uryddig tømmertillegging i ei sivbevokst strandsone ved et vassdrag i Odalen. Tømmeret ser ut til å være barket slipvirke – forholdsvis tynne stokker som ble brukt som råstoff i papirindustrien. Her hadde tømmerkjøreren tilsynelatende bare veltet stokkene av sleden, hulter til bulter, uten tanke på at de skulle måles, merkes og rulles ut i vassdraget uten for mye besvær. Dette fotografiet ble tatt i begynnelsen av juni 1937.

  I boka «Skognytting» (1943) beskriver Johannes Kåsa hvordan tømmertillegginga egentlig skulle utføres:

  «Før tømmeret måles, bør det legges så det ligger riktig. Ligger tømmeret i strøvelte, må det legges til samstundes med framkjøringa. Dette kan også gjøres dersom det blir lagt i flakvelte, men i dette tilfelle kan en også legge det til før målingen. Ligger det i lunnevelte, må det flolegges og legges til etter hvert som det blir målt.

  Vanlig har kjøreren tillegginga med i kjøreakkorden. Det er følgende ting som må passes på:

  1. Stokkene må ligge på flatsida så en får målt over breikanten. Lengdetallene skal jo være satt på slik at stokken ligger riktig når disse ligger opp, men dette bør kontrolleres.

  2. Stokkene skal ligge slik at tallene ligger etter hverandre. Dette har særlig mye å sin når det kommer snø på tømmeret etter at det er lagt til, og det letter også arbeidet for måleren ellers.

  3. Det må være mellomrom mellom stokkene så det er rom til klaven.

  Det er meget lønnsomt arbeid å være nøyaktig med tillegginga. Tilleggeren bør ha med seg kubikklave, øks, tømmersaks og vendhake.»

  I neste utgave av «Skognytting» (1952) refererer Kåsa regler som Skogbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk skog- og landarbeiderforbund hadde blitt enige om:

  «Tillegging. Har kjøperen tilliggingen av tømmeret til måling, skal denne utføres slik: Tømmeret skal sorteres og tillegges ordentlig enten til måling på lunne, til flytting eller ved vassdraget på ett eller to underlag med rikelig klaverom mellom hver stokk og slik at hver stokk kan måles på breieste kant. Tømmer som skal måles i topp, legges jamt i toppen og med toppen til samme kant. Tømmer som skal måles på midten, legges jamt i midten. Tømmer (slip) som har lengdemål påskrevet i roten og legges i haug på land, skal legges jamt i roten og med denne til samme kant. Underlagsstokker skal legges slik at lengdemerket, topp og rot er synlige.»

  Det er noe uklart hvor dette fotografiet er tatt. I Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er det beskrevet som «Munchs tømmertillegg Mjøvatnet». Ettersom navnet Mjøvatnet ikke finnes i det fløtingsdistriktet der bildet er tatt, har museets registrator gjettet at det kan være fra området ved Mjøgsjøen i Sør-Odal. Etternavnet Munch var det bare en skogeier i Hedmark som hadde i slutten av 1930-åra: Arthur Georg Kristian Munch (1886-1961) på Haug i Bruvoll-grenda i Nord-Odal. Tømmertillegginga på fotografiet, som antakelig var utført av en innleid tømmerkjører, gir neppe noe rettferdig inntrykk av Munchs skogbruk. I forbindelse med begravelsen hans ble det sagt at «… Han skjøttet sin gård og sine skogeiendommer på en mønstergyldig måte og var en foregangsmann på skogsdriftens område. Han var med i skogeierlaget og skogeierforeningen og var en avholdt mann i Nord-Odal, hvor han hadde en rekke tillitsverv og gjorde en stor innsats for bygda.» (Glåmdalen 24. juni 1961).

• Type Photograph