To karer ordner ei not som skal brukes i såkalt «bøklingfiske» etter sik (Coregonus lavaretus) i elva Tufsinga i Os i Hedmark. En av fiskerne står i en robåt og tar imot nota fra ...

I Norsk Skogmuseums saksarkiv for fiske finnes følgende rapport i under rubrikken «Not»:

«Rapport: Sikfiske i Tufsinga, Os kommune, 15/10-1975
ved Geir Hovensjø og Ole-Thorstein Ljøstad (foto).

Fiskets beliggenhet:
Topografisk kart 1719-I, Norges Geografiske Oppmåling.
15/10 foregikk fisket i «Krokan», dvs. den delen av Tufsinga som er mest krokete. Elva bukter seg i svinger. Bunnen og elvebredden består av sand. Elvas brede er stort sett ca. 10-15 m i dette partiet. De samme lotteierne fisker også lengre nede i elva, i området ved Straumen (kart 1719-II).

Fiskerettigheter og fordeling av fangsten:

Fisket er delt i 12 lotter. Lottene eies av 12 personer. Opprinnelig var lottene fordelt på grunneierne, men fordi en del lotter er solgt o. l. gjelder ikke dette i dag. Bortsett fra en lott, som eies av en person bosatt i Os, er alle lottene på lokale hender. I 1964 betalte Birger Persson 1 000 kr. for en lott.

All fanget fisk deles likt på de 12 lottene. Fire personer fisker sammen, og fisket går på omgang mellom lotteierne.

Sesongen:
Etter en kommunebestemmelse er sesongen for sikfisket fra 1. til 15. okt. Det er helgefredning fra fredag kl. 18 til mandag kl. 18.

Fangstmengde:
Siken er av god og jevn kvalitet. Størrelsen er ca. to fisker pr. kg (størrelse opptil 2 kg en sjelden gang). Den største fangsten som ble nevnt var 1 025 fisk pr. lott for hele sesongen (1940). Den minste fangsten var 29 fisk pr. lott. 600-700 fisk pr. lott regnes som en svært god fangst.

Det har forekommet opptil 600 fisk på ett notkast. Kast på rundt 100 fisk regnes som jevnt gode.

Anvendelse:
En del av fisken selges privat. Ellers går mye til eget forbruk. Fisken kan kokes, steikes, røykes, rakes og saltes. Rogn blir også sist, kokt eller stekt. I 1930-åra var det mue fisk, og det ble levert en del fisk til Jensen & Co Delikatesse i Oslo.

Siken strykes for rogn, som anvendes i klekkeriet til Tufsingdal Fiskeforening. Klekkeriet har vært i drift i ca. 70 år. Bare rogn som går ut ved lett stryking blir tatt.

Redskap og utstyr til fisket:
Fisket foregår ved hjelp av not. Nota som brukes i «Krokan» var bundet av bomull. Lenger nede i elva, ved Straumen, ble det brukt nylonnot. Nøtene blir kjøpt, men telnene («tælnan») felles på av fiskerne. Fram til 1920-åra var nota hjemmebundet.

Notas lengde: ca. 25 m.
Notas høyde: ca. 1, 70 m.
Maskevidde: en snau tomme

Nota var utstyrt med korkfløtt og blysøkker. Tidligere ble det brukt steinsøkker. [her følger ei skisse av nota i den originale rapporten]

Til bøklinga, dvs. skremmingen av fisken, brukes bøklestenger. Dette er ei ca. to m. lang trestang med ei avkappet plastflaske i enden. Tidligere ble det brukt ei innhuil dreiet trekule i enden på bøkleastanga. Stanga må ha innhul ende fordi dette skaper bobler som skremmer fisken når stanga kjøres ned i vatnet.

Til fisket trengs det videre to robåter, fiskekasser og ei flat kasse til å legge nota i.

Framgangsmåten ved fisket:
Det første notkastet skal her beskrives grundig. Fiskerne var Birger Persson og Peder Midtdal, som var mannskap i notbåten, og Mikkel Midtdal og Anders H. Hodøl, som var mannskap i bøklebåten. Samtlige er fra Tufsingdal. Den første notplassen, «Storøydraget», ligger like sør for Midtdal gård. Kastet begynte c a. kl. 11. [Ved siden av denne teksten er det tegnet ei lita kartskisse i rapporten fra turen. Kartet viser beliggenheten til fire notplasser].
Notbåten rodde ca. 50 m. nedenfor notplassen. Der begynte bøklinga. Bøklinga gikk ut på å skremme siken mot nota. Båten ros med akterenden framover, og den ene fiskeren står i akterenden og støter bøklestanga ned i vatnet, vekselsvis på høyre og venstre side av båten. Båten følger djuprenna i elva, der fisken har lettest for å gå. Notbåten bøkler fra 50-100 m. nedenfor notplassen, slik at en er sikker på at fisken befinner seg ovenfor notplassen. Båten ros tilbake til notplassen, der nota settes fortest mulig. Notplassene ligger helst på odder og svinger i elva. I innersvinger (oder) er det grunt, og lett å dra nota (sandbanker).

Nota settes tvers over hele elva. Notenden uten nottau festes til bøklestanga, som er stukket opp-ned i sanda på elvebredden. Der elva er smal, surres en del av nota rundt bæklestanga, slik at nota får passende lengde. Notenden ligger ca. 1 meter inne på land. På den andre siden av elva festes nota i en pinne som stikkes ned i sanda. Nottauet går fra denne notenden. Tauet ros over elva og legges 4-5 meter ovenfor der den førstnevnte notenden er festet til bøklestanga. Pinnen som nota festes i på motsatt elvebredd sitter så løst, at nota lett løsner når en drar i nottauet.

Mens notbåten har bøklet og satt nota, har bøklebåten rodd ca. 100 m. ovenfor notplassen. Etter at nota er satt, gir notlaget ropesignal til bøklebåten, som da begynner å bøkle nedover i retning mot nota.
Bøklinga krever full oppmerksomhet fra fiskerne. Sikstimen går ofte sakte like foran båten, og båten ros sakte slik at den ikke kommer for nær fisken, for da vil fisken lett snu og komme seg unna. Særlig kreves det oppmerksomhet i brede partier av elva, der fisken ofte kan gå fra side til side.

Når bøklebåten har kommet noen få meter fra nota, dras nota så fort som mulig. Dette tar bare noen få sekunder, dvs. slik at den andre notenden kommer fort inn til land, og fisken stenges inne. Da dras nota forsiktig inn, og siken tras ut etter hvert. Fisken legges i fiskekasser, som tas med videre i bøklebåten.

Dette var en beskrivelse av det første kastet. Fiskerne fortsatte med to kast lengre nede i elva (se kartet). Strekningene som blir tatt i to etterfølgende kast behøver ikke å overlappe hverandre helt.

Fangstmengde: 1. kast: 30 fisk, 2. kast. 90 fisk, 3. kast: 80 fisk. Derav 1 ørret og 1 harr.

Etter å ha gjort disse tre kastene, rodde fiskerne tilbake til utgangspunktet, la fisken i en traktortilhenger, og rodde videre nordover ca. 2-300 m. for å gjøre tre kast til. Begge båtene bøklet da side om side opp til den først notplassen. Bøklebåten ventet litt nedenfor notplassen til nota var satt ut. Da rodde den forbi nota, ca. 100 m. oppover, snudde, og bøklet nedover til nota igjen. Dette kastet ble mislykket. Elva var her forholdsvis bred og dyp, så det var vanskelig å kontrollere fiskestimen. Fiskerne rodde videre nordover for å gjøre de neste to kastene, men fordi lyset begynte å bli for dårlig til fotografering (Kl. 14. 30), så vi ikke disse kastene. Vanligvis gjøres 6-7 kast om dagen.

Bildematerialet er arkivert i fotoarkivet (både svart/hvitt og lysbilder). 7. 3. 2. 2. 1. »

Bøklingfisket i Tufsinga var et gytefiske. Siken er en art som fortrinnsvis gyter på stille vann, gjerne å grusbanker i store, stilleflytende elver, og helst om høsten. Gyteferdig sik samles da i store stimer, tilsynelatende uten nevneverdig aggresjon mellom individene. Ofte svømmer fiskene parvis - hann og hunn - side mot side samtidig som de slipper egg (rogn) og melke i de frie vannmassene. De befruktede eggene synker langsomt ned mot botnen, der de fester seg til ulike substrat. En god del av eggene spises imidlertid av annen fisk før de klekkes. Gytefiske er ofte effektivt, men kan dermed også være bestandstruende. Den 8. februar 1918 kom denne resolusjonen:

«Res. om fiskeriregler for Tufsingelven m.v. i Tolga herred
I medhold av lov om fredning av ferskvandsfisk av 30. mai 1894 § 1 fastsættes følgende fiskeriregler for Tufsingelven m. v. i Tolga herred, Hedemarkens amt:

1. I den del av Tufsingelvens vasdrag, som ligger nedenfor broen over Siksjø-aaen og nordre bro over Flena, saavelsom i den del av Fæmundsjøen, som ligger indenfor en ret linje fra Kornæssets ytterste spids til Hestholmen, og en ret linje derfra til nærmeste punkt av fastlandet, skal det i et tidsrum av 5 aar, fra 1. august 1918 at regne, være forbudt i august, september og oktober maaneder at bruke nogetsomhelst bundet redskap til fiske med undtagelse av haav, der benyttes som hjælperedskap ved andet fiske. For de saakalte «Kjønnan» gjælderforbudet dog ikke i august.
2. Overtrædelser av disse bestemmelser er belagt med straf.»

I 1924 ble disse reglene fornyet. Gytinga i Tufsinga skulle få foregå uforstyrret fram til andre halvdel av oktober måned:

«1924, 21. november
Res. om fiskeriregler for Tufsingelven m. v. i Tolga herred, Hedmark fylke

I medhold av lov om fredning av ferskvannsfisk av 30. mai 1894 § 1 fastsettes nedenstående fiskeriregler for Tufsingelven m. v. i Tolga herred, Hedmark fylke:

I. I den del av Tufsingelvens vassdrag, som ligger nedenfor broen over Siksjøåen og nordre bro over Flena så vel som i den del af Fæmundsjøen, som ligger innenfor en rett linje fra Kornesset ytterste spiss til Hestholmen og en rett linje derfra til nærmeste punkt av fastlandet skal det inntil videre være forbudt:

a) Fra og med 1. august til og med 15. oktober å bruke noget som helst bundet redskap til fiske fra fredag aften kl. 6 til mandag aften kl. 6.

b) Fra og med 16. oktober til og med 31. oktober å bruke noe som helst bundet redskap til fiske.

Fra disse forbud undtas hov, der brukes som hjelperedskap ved annet fiske.

For de såkalte «Kjønnan» gjelder forbudet ikke i august måned.

II. Overtredelse av disse reglerer belagt med straff.»

Norsk Lovtidende 1924, side 657

Collapse text