Fylkesskogmester Gisle Midttun beskrev de spesielle forholdene som førte til at 1921 ble et rekordår i Telemark-skogbruket slik:
«Vetteren og vaaren 1921 vart det vel framdrive so ...
Fylkesskogmester Gisle Midttun beskrev de spesielle forholdene som førte til at 1921 ble et rekordår i Telemark-skogbruket slik:
«Vetteren og vaaren 1921 vart det vel framdrive so mykje tømmer som knapt nokorsinn fyrr. Dei gode prisar hausten fyreåt var orsaki til all denne hogsten. Det vart gjeve upp til 65 kr. og vel det for laaddet [per load], og sali gjekk av stabelen yver heile fylke um hausten, undanteke dei bygder som ligg til Arendalsvasdraget. Og då me kom inn i nyåret 1921 og utyver i dette, skyna folk at no var toppen nådd - no fall prisane, og då hogg dei. Tømmertali i kontraktane var tøigd solangt dei rakk. Folk hogg og køyrde alt det reimar og tøi heldt. Me hadde svært lite snø vetteren 20-21, men det var utrulege tømmermengdur ein fekk fram likevel. Ifrå hausten av fekk ein koma so tidleg og so godt igong, tømmeret var seld og for hogst og lunning var veret fyre jul sers godt, og den stund føret vara, serleg i februar, var det framifrå. So kom det tidleg vår, føret gjekk alt upp midt i mars, men det kom mykje tømmer fram etterpå likevel.
Det må vedgangas at det vart hogge hart i skogarne mangestader sisste år, og dette vart heller verre, då mykje vart hogge dei næraste år i fyrevegen. Det folk tok siste år var helst av det største tømmer dei hadde, props og smålast vart det drive etter måten minder av - det vart soleis teke lite av yngre skog.
Tilhøvi låg likevel slik an, at freistingi for raserande hogster i skogarne då ikke var so store som ein no når ein ser på dei store prisar hev lett for å tenkja seg. Det var etter måten romsamt um pengar den gongen, og eg meiner skogen no vilde vera utsett for langt hardare hogster um skikkeleg gode prisar vart å uppnå.
Stort set meiner eg ikkje at hogsterne vanleg yver hev teke noko fæl form, men denne grensa hev folk mange stader kome temmeleg nær, og ogso på sine stader yverskride.
Me hev sjølvsagt havt vedtekter, men desse har havt lite å segja, diverre. Dei er etterkvart gjort so tøielege og verknadslause som mogfleg ved handsaming i heradsstyri. Det er ikkje alle som hev havtr det djupe skyn på kva som hev tent bygderne best i dette spursmåle. Det viser seg no at på dei stader kor dei hev drive allermest og hardast, der hev dei ogso livd høgast, men her stend det no dårleg til. Vaner og hugdrag, løyvingar og arbeidsprisar er jaga upp og tilpassa høve som no er "en saga blott". At dette heng saman med dei store tømmeravverkingar og den raske pengesirkulasjon er eg ikkje i tvil um. Etter mi meining stend dei seg best dei bygder som etter måten hev drive mindre av tømmer, og som no framyver vil kunne hava skogar å hogge i. Og dette er ikkje noko som berre vert sagd no, etter at me veit korleis tilstandet er - det hev vorte halde fram i tale og skrift under heile perioda.»
Tømmer i skråning mellom bilveg og vassdrag i Bamble i Nedre Telemark. Det barkete tømmeret er åpenbart veltet over stabbesteinene langs vegens ytterkant og utfor den forholdsvis bratte skråningen, der fløterne antakelig måtte hente det for å kunne få slått det uti elva ved høvelig vannføring. Bildet skal være tatt våren 1921. 1920-21 var et driftsår i skogbruket og skogindustrien som ble preget av stor etterspørsel og intens drift som ble avløst av et krakk. Etterspørselen og prisene i tømmermarkedet hadde vokst gjennom flere år, og aktiviteten i næringa var stor. Industrien inngikk kontrakter om store tømmerkjøp, og skogeierne organiserte storstilte hogster. Tømmeret ble transportert fram til fløtingsvassdragene, men da våren kom hadde prisene falt. Mye av inntektsgrunnlaget for den norske skogindustrien og bedriftenes grossister i utlandet falt bort, og mange hadde vanskeligheter med å betale skogeierne de avtalte prisene, og måtte be om henstand. Fullt oppgjør ville blant annet ha veltet storbedriften Union Co. i Skien. Høykonjunkturen ble avløst av kraftig prisfall og langvarig depresjon. Dette førte til konkurser. Mange av skogeierne gikk konkurs, og det gjorde også Skogeierbanken og andre kredittinstitusjoner som hadde skogeiere og skogindustri som viktige kundegrupper. Med den labre etterspørselen etter tømmer utover i 1920- og 30-åra var det neppe var slike mengder tømmermengder i vegskråningene langs vassdragene i Bamble.
At det lå slike tømmermengder som fotografiet viser langs elvene våren 1921 skyldtes ikke bare stor hogstaktivitet - det skyldtes også at det knapt ble noen vårflom, slik at det var vanskelig å få fløtet tømmeret med vanlig effektivitet.
Dette fotografiet ble publisert i årsmeldinga til fylkesskogmester Gisle Midttun for driftsåret 1921. Fylkesskogmesterens beskrivelse av bakgrunnen for at det lå slike tømmermengder langs elvebreddene er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Title«Tømmermengderne våren 1921.» (Opplimt på kartong med ovennevnte tekst påtrykt.)Original
Dette er ett av flere forstørrelser (22, 6 X 17, 6 centimeter) av fotografier fra telemarkskogbruket som ble funnet i Norsk Skogmuseums arkiv sommeren 2013 og derpå registrert. Bildene er opplimt på grå kartong med påtrykte undertekster som tyder på at de har inngått i en serie som er produsert i mange eksemplarer. Vi vet ikke hvem som har gitt museet disse bildene, men det kan tenkes at de har fulgt med det materialet som i sin tid kom fra dødsboet etter fylkesskogsjef Jørund Midttun.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».