Geithusfoss kraftverk på Modum i Buskerud. Dette er et vinteropptak, antakelig fra første halvdel av 1960-åra, da dette anlegget var nytt. Fotografen har stått under ei kvitrimet...

Treforedlingskonsernet Union Co., som siden 1915 hadde eid Drammenselvens Papirfabrikker, bestemte i 1959-60 at det skulle bygges en ny kraftstasjon ved fabrikkens kraftkilde, Geithusfossen i Modum. Fossekraften hadde da lenge vært utnyttet i fabrikkdriften, og siden 1911-12 hadde det vært en kraftstasjon som kunne yte 500 hestekrefter ved bedriften. Etter 2. verdenskrig forelå det helt nye muligheter for å utnytte denne ressursen, dels på grunn av ny teknologi, men også fordi reguleringer høyere oppe, i Begnavassdraget og ved Randsfjorden, bidro til større vintervannføring i elva ved Geithus. Nyanlegget skulle stå ferdig høsten 1961. Det var entreprenørselskapet Thor Furuholmen som hadde hovedansvar for grunn- og byggearbeider. Det ble sprengt ut en om lag 110 meter lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 70 kvadratmeter under fabrikktomta til Drammenselvens Papirfabrikker. Nederst i tunnelen var det et romslig overbygd fordelingsbasseng. Sjølve kraftstasjonen ble reist over bakken med fasade mot «undervannet» nedenfor fossen. Entreprenørselskapet sprengte også ut en 250 meter lang tømmertunnel med tverrsnitt på 4 kvadratmeter, slik at fløtinga forbi fossen og kraftverket skulle kunne videreføres uten problemer. Karlstad Mekaniske Werkstad leverte en Kaplan-turbin som skulle kunne yte 17 5000 hestekrefter her, hvor fallhøyden var 9, 5 meter og hvor vanntilførselen var på drøyt 150 kubikkmeter i sekundet. Generatoren, som ble kjøpt far National Industri skulle kunne yte 12 000 KW, eller om lag 90 millioner kilowattimer i løpet av et normalår. Energien skulle brukes i Union-konsernets bedrifter ved Drammensvassdraget, og overskuddskraft hadde man avtale om å selge over Buskeruds Elektrisitetsforsyningsnett. I første halvdel av 1980-åra slet Union Co med vanskelig økonomi. For å bedre likviditeten solgte konsernet fire kraftstasjoner, blant annet Embretsfoss og Geithusfoss i Drammensvassdraget, som ble overtatt av Buskerud Energi. Energiselskapet Buskerud Kraftproduksjon A/S fornyet en del av materiellet i Geithusfoss kraftstasjon i 2008.

Den 11. oktober 1961 trykte Drammens Tidende og Buskeruds Blad denne reportasjen:

«Geithusfoss kraftstasjon til 15 mill. kr. klar for drift.
Gir 12 000 kilowatt strøm pr. år. National Industri har hatt store leveranser til anegget som kom i gang etter den oppsatte timeplan.
Nøyaktig på den fastsatte dag, søndag 1. oktober, svingte hjulene for første gang rundt i den nye kraftstasjonen i Geithusfossen. Tatt i betraktning af dagen var bestemt for halvannet år siden, må man si at timeplanen har holdt til punkt og prikke når det gjelder kraftanlegget. Administrerende direktør O. W. Brand ved Union Co. opplyser til DT og BB at den nye stasjonen vil kunne levere 12 000 kW, eller ca. 90 millioner kWh i året til konsernets fabrikker i Drammensvassdraget og over Buskerud e-forsyningsnett til Samkjøringen.
Det var ved årsskiftet 1959/60 att A/S Union (Union Co.) besluttet utbyggingen av Geithusfossen ved Drammenselven. Geithusfossen er det øverste vannfall i Drammenselven hvor vannkraften har vært utnyttet gjennom mange år – først til Drammenselvens Papirfabrikkers sliperier på begge sider av fossen – senere fra 1911-1912 i en liten kraftstasjon på fabrikksiden.
Øket vannføring
De store reguleringer som har vært gjennomført i Begnavassdraget og Randsfjorden har øket vintervannføringen i Drammenselven ovenfor Snarumselven fra 75 kubikkmeter pr. sekunds til ca. 110-115 kbm. Dette har sammen med nedleggingen av turbindrevne slipeapparater muliggjort en effektiv utnyttelse av fallet i en moderne kraftstasjon med et aggregat. Kraftstasjonen var planlagt satt i drift for prøvekjøring i oktober i år. Dette var også forutsetningen for den entreprise som ble gitt entreprenørselskapet Thor Furuholmen A/S og maskinleverandørene, Karlstad Mek. Värkstad for turbinen, National Industri for generatoren og EGA for apparatanlegget.
110 meter lang tunnel
Turbinen i Geithusfoss er en vertikal kaplanturbin som yder 17 500 hestekrefter ved 9,5 meters fallhøyde og med et vannforbruk på 153 kubikkmeter pr. sekund. Generatoren vil således kunne levere opptil 12 000 kW eller ca. 90 millioner kWh i året til konsernets fabrikker i Drammensvassdraget og til Buskerud e-forsynings nett til Samkjøringen.
Turbintunnelen til kraftstasjonen er ca. 110 meter lang og har et tverrsnitt på 70 kvadratmeter og går hele strekningen under fabrikkområdet til Drammenselven. I tunnelens nedre del ligger et overbygget fordelingsbasseng foran kraftstasjonen. Dette bygges åpent i dagen.
Store fjell-masser
For å muliggjøre fløting av tømmeret forbi fossen når alt vannet utnyttes i kraftstasjonen, er det bygget et tverrsnitt på fire kvadratmeter. Gjennom denne tunnelen skal det kunne fløtes opptil 12 000 stokker pr. time.
I forbindelse med byggingen av kraftstasjonen er det sprengt ut 50 000 kubikkmeter fjell og støpt 10 000 kubikkmeter betong.
Fjernstyring
Den nye kraftstasjonen skal overvåkes og fjernstyres fra Embretsfoss kraftstasjon, som ligger ca. 5 kilometer lenger nede i Drammenselven.
Det kan forøvrig nevnes, sier direktør Brand videre – at varegrindene og rullelukene foran inntaket er levert av Kværner Brug og H. Th. Refsum står for leveransen av grindrenser, kran for synketømmer, avløpsluker og tømmerskuff. Hamar Jernstøperi har montert en 100 tonns kran i maskinsalen og National Industri har foruten generatoren levert to stasjonstransformatorer og en 15 000 kVA reguleringstransformator.
Snart i drift
Entreprenør og leverandør har hatt over 100 mann samtidig i arbeide på anlegget. Firmaet brødrene Sørensen har stillet mekanikere til disposisjon foruten at det har deltatt arbeidere og håndverkere fra Drammenselvens Papirfabrikker og fra Union’s fabrikker i vassdraget. Det er meningen at stasjonen skal komme i ordinær drift en av de første dagene mellom 10. og 15. oktober.
Kraftstasjonen er beregnet til å koste 15 millioner kroner. De prøver som er foretatt hittil synes å tyde på at det maskinelle utstyr virker tilfredsstillende, og man har godt håp om at de tilsiktede resultater ved utbyggingen vil bli oppnådd, opplyser direktør Brand til slutt.»

Collapse text