Stilisert fugleperspektivtegning av slokkingsarbeid i forbindelse med brann i barskog med gran- og furutrær. Lendet er forholdsvis flatt. Tegninga viser fem mann som arbeider med ...
Stilisert fugleperspektivtegning av slokkingsarbeid i forbindelse med brann i barskog med gran- og furutrær. Lendet er forholdsvis flatt. Tegninga viser fem mann som arbeider med å etablere ei ”branngate” – et skogløst felt som ilden i hvert fall ikke kunne passere som «toppvarme» – i høyden som lyng- eller grasbrann (som var lettere å stanse) eller via gnister. To av karene arbeider med å hogge grantrær i den sona som skulle bli branngate, mens to andre bar trærne og kvisten inn i den delen av skogen som lå nærmest brannfronten. Det hogde virket skulle ikke bli liggende slik at det kunne danne «bruer» for flammene over branngata.
I tekstheftet til bildeband nr. 1161 – «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder» – har Birger Strømsøe, som var fagkonsulent for denne serien, skrevet følgende tekst om dette motivet:
«7. BRANNGATE
Skal en kunne nedkjempe heftigere former for lav løpebrann, høy løpebrann eller toppbrann i områder med liten eller ingen vanntilgang, må slokkingsarbeidet skje med støtte av naturlige ildhindringer, eller i mangel av sådanne, av en oppryddet branngate. Ved lav løpebrann kan branngatearbeidet innskrenkes til vekkrydding av hogstavfall – lave busker og lavtsittende grener i et belte av 2 til 8 m’s bredde – avhengig av brannen styrke. Hogstavfallet bæres bort og spres i området mellom brannfronten og branngaten. Gaten kan forsterkes ved at en i ytterkantens nærhet legger en jordstreng eller et vannbelte.»
Stilisert fugleperspektivtegning av slokkingsarbeid i forbindelse med brann i barskog med gran- og furutrær. Lendet er forholdsvis flatt. Tegninga viser fem mann som arbeider med å etablere ei ”branngate” – et skogløst felt som ilden i hvert fall ikke kunne passere som «toppvarme» – i høyden som lyng- eller grasbrann (som var lettere å stanse) eller via gnister. To av karene arbeider med å hogge grantrær i den sona som skulle bli branngate, mens to andre bar trærne og kvisten inn i den delen av skogen som lå nærmest brannfronten. Det hogde virket skulle ikke bli liggende slik at det kunne danne «bruer» for flammene over branngata.
I tekstheftet til bildeband nr. 1161 – «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder» – har Birger Strømsøe, som var fagkonsulent for denne serien, skrevet følgende tekst om dette motivet:
«7. BRANNGATE
Skal en kunne nedkjempe heftigere former for lav løpebrann, høy løpebrann eller toppbrann i områder med liten eller ingen vanntilgang, må slokkingsarbeidet skje med støtte av naturlige ildhindringer, eller i mangel av sådanne, av en oppryddet branngate. Ved lav løpebrann kan branngatearbeidet innskrenkes til vekkrydding av hogstavfall – lave busker og lavtsittende grener i et belte av 2 til 8 m’s bredde – avhengig av brannen styrke. Hogstavfallet bæres bort og spres i området mellom brannfronten og branngaten. Gaten kan forsterkes ved at en i ytterkantens nærhet legger en jordstreng eller et vannbelte.»
TitleNOB"Branngate" (Tittel på dette opptaket i teksthefte som fulgte med bildeserien)Produsents tittel
Bildene SJF-F. 003030 – SJF-F. 003041 er hentet fra lysbildeserien «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder». Dette var en undervisningsserie som ble produsert av Landbrukets Film og Billedkontor i 1973. Forstmannen Birger Strømsøe (1913-2006), fylkesskogmester i Hedmark og en ivrig talsmann for flatebrenning i skogbruket, var fagkonsulent for denne produksjonen. Han skrev tekster til hvert bilde i et hefte som fulgte med serien. Via lektor Knut [Erik] Borg (f. 1945) har Norsk Skogmuseum overtatt bilder og teksthefte fra Valle videregående skole på Lena på Østre Toten i 2010.
Produksjon: 1973
(Utgiverår på trykt teksthefte til bildeserien)
LitteraturreferanserTeksthefte til bildebandet SKOGBRANNSLOKKING II: SLOKKINGSMETODER Nr. 1161 Fagkonsulent: Birger Strømsøe Produksjon - Enerett - Landbrukets Film og Billedkontor Oslo 1973
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».