«Elektricitetsværket og Nybrofos Møller»

About the object

• IdentifierSJF-F.001822
• Specific subject termsBebyggelse Industri Kraftproduksjon By Vassdrag
• Subject

  Industribygg ved Nybrufossen på Kongsberg i Buskerud. Fotografiet er tatt over Numedalslågen mot to teglsteinsbygninger på gråsteinsfundamenter, begge med gavler mot vassdraget. Til venstre ligger elektrisitetsverket, til høyre Nybrofos mølle. Til venstre for kraftverksbygningen aner vi turbinrøret som førte driftsvannet inn mot turbinene. I bakgrunnen toetasjes bymessig trehusbebyggelse med hotell Britannia til venstre. Bak bebyggelsen rager et par markante åser eller berg over bebyggelsen.

  Omkring 1890 sikret ingeniøren William Ludvig Rode (1841-1909) seg fallrettighetene i den østre delen av Nybrufossen i Numedalslågen på Kongsberg. Han bygde det han kalte «Nymøllen», der han installerte en likestrømsdynamo med sikte på å få elektrisk lys i møllelokalene og i privatboligen sin. Det viste seg at dynamoen også hadde kapasitet til å gi lys til flere av naboene på Nymoen. I 1896 tok disponent Gunnar Garathun (1862-1930) initiativ til etableringa av selskapet A/S Kongsberg Elektrisitetsverk, som fikk leid grunn og fallrettigheter av Kongsberg sølvverk på vestsida av Nybrufossen. Dette selskapet leverte strøm slik at cirka 250 av husstandene i byen hadde elektrisk belysning i 1910. Det var imidlertid langt flere som ønsket seg et slikt moderne gode, men kapasiteten var for liten. Nye muligheter åpnet seg etter at ingeniør Rode døde i 1909. Mølleanlegget, tre privatboliger og fallrettighetene i den østre delen av fossen ble lagt ut for salg, og Kongsberg kommune fikk tilslaget for 225 000 kroner. Deretter oppnevnte bystyret en byggekomité, som skulle organisere bygginga av en større kraftstasjon. Komiteen inngikk avtaler med Christiania Monier- og Cementvarefabrik, som skulle gjøre grunnarbeidene, byggmester Johan O. Grette (f. 1849) fra Holmestrand, som skulle reise bygningen, samt Thunes mekaniske verksted og Elektrisk Bureau. De to sistnevnte firmaene skulle levere henholdsvis de hydrauliske og elektriske komponentene i anlegget. Byggekomiteen la opp til et anlegg som skulle få tre aggregater, men installerte i første omgang bare to. Bygge- og installasjonsarbeidene ble realisert i løpet av ett år. Fra høsten 1911 hadde de sentrale delene av Kongsberg by strøm til elektrisk belysning. Prosjektet kostet 512 000 kroner. Kraftstasjonen ble supplert med et tredje aggregat allerede i 1914-1915. Med stigende strømforbruk gikk det likevel ikke lenge før kapasiteten var for liten. I 1924 ble den gamle mølleturbinen byttet med en som var mer effektiv. Noe av den strømmen dette genererte ble brukt til elektrisk drift av mølla, resten gikk ut på nettet i byen.

• Title«Elektricitetsværket og Nybrofos Møller» (Påtrykt tekst nederst til venstre på bildeflata.)Original
• Type Photograph