Fra sålinja ved Alstahaug planteskole sommeren 2008. Fotografiet viser "fyllinga". Torv lukres og blandes i etasjen over, kommer ned i en kanal mot pottebrettene, som fylles. Så...

Alstahaug planteskole ble etablert i 1930-31. Helgeland skogselskap hadde inntil da drevet en planteskole i Mosjøen (Vefsn), men der hadde en store problemer med ugras. Derfor måtte en stor del av arealet brakkes, og produksjonen ble følgelig ganske liten. For å kunne utvide produksjonen leide Helgeland skogselskap et areal på garden Skei i Alstahaug, i første omgang for en 30-årsperiode. Arealet besto av 44 dekar innmark og 23 dekar utmark, til sammen 67 dekar. Anleggsarbeidet ble påbegynt i 1931 under ledelse av fylkesskogmester Einar Asla. En del planter fra anlegget i Mosjøen ble omskolet på Skei, og det ble sådd en del frø. Samtidig ble det anlagt veger, oppsatt gjerder, plantet lebelter og bygd hus med pakk- og redskapsrom, kontor og boligrom. En lagerkjeller for planter ble bygd i 1934. Den lune og sørvendte beliggenheten viste seg snart fordelaktig, i hvert fall sommerstid. Vintrene ble vanskeligere, for stadig veksling mellom pluss og minusgrader skapte frostproblemer, samtidig som stormfullt vær førte til at lyngdekket som skulle beskytte plantene blåste bort. Alstahaug planteskole brukte derfor en del einerkvist som dekkingsmateriale vinterstid. Einer ble etter hvert manglevare i nærmiljøet. For å spare på det kostbare og vanskelig tilgjengelige dekkmaterialet forsøkte planteskoleledelsen i 1930-åra å ta opp og jordslå de eldste aldersklassene av gran før den siste vintersesongen i planteskolen. Dette førte imidlertid til soppskader, så en måtte fortsette strevet med einertildekning. I etableringsfasen hendte det at vinterstormene tok den også, men forholdene bedret seg fra 1940-åra av, da hekker og lebelter begynte å vokse til.

Alstahaug planteskole produserte i hovedsak bartreplanter, og særlig mye vanlig norsk gran. Virksomheten leverte også lauvtrær, men etterspørselen var beskjeden. Gründeren, fylkesskogsjef Einar Asla, ivret også for hagebruksplanter, som hadde vært vanskelig å få tak i i Nord-Norge. I 1930-åra leverte Alstahaug planteskole pryd- og hekkplanter, bærbusker og stauder. Denne produksjonen ble avviklet da 2. verdenskrig brøt ut. Krigen reduserte også etterspørselen etter skogplanter til om lag det halve. Ledige arealer ble brukt til matauk med korn- og potetproduksjon. Krigsåra ble også preget av mangel på gjødsel, arbeidshjelp og hestekraft. Etter krigen var begge Helgeland Skogselskaps planteskoler - Alstahaug og Vefsn (Mosjøen) - preget av at jordvegen var tappet for mold og gjødselstoffer. Anlegget i Mosjøen ble lagt brakk en periode for å gjennomgå kjemisk ugraskur (natriumklorat) og oppgjødsling. Dette økte presset på Alstahaug planteskole. Her forsøkte en å forbedre jorda med kompost av myrjord, tang og skjellsand. Forholdene for medarbeiderne ble bedret ved bygging av formannsbolig og arbeidsbrakke (1947).

I 1947 besøkte den islandske skogdirektøren Hàkon Bjarnason Alstahaug. Etter besøket fikk planteskolen leveranser av bergfuru til Skogrækt Rikisins på Island. 1948 ble et rekordår. Da leverte planteskolen 1, 8 millioner planter. Gran var fortsatt det viktigste treslaget, men en leverte også noe furu og buskfuru (til vedskog i værharde kyststrøk). Fra 1952 begynte en å produsere sitkagranplanter, i hovedsak av frø fra lokale plantefelt som viste god vekst. Ti år seinere leverte Alstahaug vel så mye sitkagran som vanlig norsk gran. I 1950-åra samarbeidet planteskolen også med Norges Statsbaner om forsøk med importere treslag som jernbaneselskapet ønsket å prøve som letrær langs høyfjellsovergangene.

Alstahaug planteskole hadde en stabil arbeidsstokk i etterkrigsåra, da mange andre planteskoler slet med mannskapsmangel. Dette var også oppgangstider for skogreisinga, og Helgeland skogselskap supplerte de gamle planteskolene (Mosjøen og Alstahaug) med nyanlegg på Nes Trælastbrugs eiendom Forsjord i Vefsn (1951), på Skogstad (1952) og Nedre Svenningdal (1953). Disse nye planteskolene ble drevet som underavdelinger av Vefsn planteskole.

Collapse text