Skogsarbeider i skjorte og vadmelsbukse med seler utenfor gavlenden og inngangspartiet til ei tømmerkoie i djup vintersnø. Ved sida av mannen er det reist to par ski mot taket. Her...

Dette fotografiet inngår i en diasserie med tittelen «Skogshusvær». Dette var et saksfelt som var meget aktuelt like etter 2. verdenskrig, da etterspørselen etter virke var stor og skogsarbeiderne var mange. Folketellinga i 1950 registrerte 39 595 som hadde skogen som arbeidsplass (skogsarbeid og jakt var slått sammen til en kategori). Mange i næringa og i de politiske miljøene var klar over at skogsarbeiderne hadde et tungt og vanskelig arbeid. Alt i slutten av 1920-åra hadde forstkandidat (Johan) Sønnik Andersen dokumentert dette gjennom en koieundersøkelse, som hadde negative konklusjoner. Fra 1937 ble Sønnik Andersen ansatt som statlig arbeidsinspektør for skogbruket. Han arbeidet videre med koiesaken i denne stillingen. I 1941 kom det vedtekter med minstestandarder for skogshusvær, og i 1946 kom den en lov om koier og skogsstaller som videreførte disse intensjonene i vedtektene fra okkupasjonsstyrets tid. Bedre husvær for skogsarbeidere og hester inngikk i en moderniseringsstrategi, der sunnere kosthold, bedre hygiene og mekanisering av det verste slitet var andre sentrale satsingsområder.

Collapse text