Fem skogsarbeidere ved matbordet i skogshusvær med felleshusholdning. En av karene løfter armen mot noe som later til å være ei petromax-lampe over bordet. Bordet er dekket med r...

Dette fotografiet inngår i en diasserie med tittelen «Felleshusholdning for skogsarbeidere». Dette var en ny måte å organisere skogsdriftene på som fikk en viss utbredelse like etter 2. verdenskrig. Meraker Brug i Nord-Trøndelag var pionerbedrift på dette området. Skogsjef Ragnar Løchen og hans kone Gudny Løchen var pådrivere, sammen med husstellærer Gjertrud Wibe, som sto for den praktiske opplæringa av mange av kokkene. Med de store driftene og det store antallet arbeidsfolk som preget det norske skogbruket i etterkrigstida, var det flere som fattet interesse for felleshusholdningene ved Meraker Brug. Dette gjaldt blant annet den statlige arbeidsinspektøren for skogbruket, Sønnik Andersen, som ivret for å få organisert felleshusholdninger også i andre deler av landet. Denne diasserien var antakelig også et ledd i markedsføringa av den nye måten å organisere driftene på. Det ble også produsert en film, «Liv og husvær i skogen» (1962), som hadde samme agenda: Moderne sunnhetsidealer, med sunt kosthold og hygiene skulle erobre arbeidsmiljøene i skogen. Arbeidsinspektøren og andre fagmiljøer forsøkte å overtale skogeierne til å modernisere koier og etabere felleshusholdninger. Dette skulle stimulere til trivsel og økt produktivitet blant skogsarbeiderne og gjøre det enklere å rekruttere gode arbeidsfolk. Lanseringa av felleshusholdningsprinsippet skjedde imidlertid i en periode da det også ble bygd en mengde skogsbilveger. På disse vegene ble det mulig for skogsarbeiderne å kjøre mellom hjemmet og hogstfeltet hver dag. Bare tømmerkjørerne ble boende igjen i skogen - inntil hestene ble erstattet av traktorer. Derfor ebbet interessen for felleshusholdningene i skogbruket ut omkring 1960.

Collapse text