100
Håvfiske etter lågåsild i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen, antakelig ved den lokaliteten som kalles Bottomsrevet, tidlig på 1900-tallet. Dette fisket ble særlig drevet i et elveparti der det var for strid strøm og for steinete til at det var hensiktsmessig å fiske med not eller garn. Bildet viser to båter – såkalte «åfløyer» - som lå fastbundet til stokker som fiskerne hadde festet i elvefaret med henblikk på dette fisket. Fiskerne førte håvene ned i vatnet så langt opp på motstrøms side de greide, og deretter førte de fangstposene i strømretningen langs båtsidene nedover. Dette måtte gjøres i en hastighet som var raskere enn elvestrømmens. Bevegelsen videreføres inntil fiskerne når den nedre enden av båten, og håvstanga («rauna») ikke når lenger. Da heves håven, og hvis «påså’n» inneholdt fisk, ble den tømt i båten før neste drag langs elvebotnen. Suksessen var avhengig av hvor tette stimende av gytende lågåsild ved fiskeplassen var. Stokkhåvfisket foregikk helst nattestid. På dette bildet ser vi to fiskere som hadde fortøyd båtene sine i hver sin stokk, ikke langt fra hverandre, for å drive håvfiske i det samme elvepartiet. Fotografiet er brukt som illustrasjon i fotografen Hartvig Huitfeldt-Kaas’ bok «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917), side 73. Huitfeldt-Kaas’ beskrivelse av dette fisket er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Photo: Huitfeldt-Kaas, Valentin Hartvig / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo