• Hovedbygningen på Rektorli.  Toetasjes trønderlån med vertikalstilt, malingsslitt panel.  Byningen har torvtak med tre piper.  Det er lagt spesiell flid i utforminga av dør- og vindusomramminger.  Foran bygningen ligger noe som later til å være to høysåter.  Til venstre for den ses tre lauvtrær med et vannspeil i bakgrunnen. 

Eiendommen Rektorli var opprinnelig en slektsgard.  Den siste brukeren fra den gamle Rektorli-slekta overtok garden etter sine foreldre i 1886.  Fem år seinere solgte han garden til firmaet M. Thams & Co i Trondheim.  Dette firmaet ble etablert av [Ole Christian] Marentius [Thullin] Thams (1836-1907) etter at en brann hadde ødelagt familiens sagbruk på Strandheim i Orkdal.  Thams og hans kompangjonger bygde et nytt, stort sagbruk.  Dessuten drev de lakseeksport.  Oppkjøpet av Rektorli inngikk åpenbart i en strategi for å sikre virksomheten tilgang på råstoff – skog og laks.  Jordbruket på Rektorli var de neppe særlig interesserte i, og alt i 1892 solgte de eiendommen til Arnt Larssen Klefsaasaune.  De holdt imidlertid tilbake hogstretten i skogene for en periode på 25 år, de betinget seg rett til driftsveger og velteplasser, til regulering av fløtingsvassdrag – «dog skal Opdæmning ikke ske i den Grad, at Gaardens Huse eller Gaardsrum lider noget derved».  Kjøperen forpliktet seg dessuten til å holde «Formanden», som administrerte tømmerdriftene for M. Thams & Co. med varmt husrom når han oppholdt seg på eiendommen.    Firmaet skulle også ha enerett til jakt og fiske på eiendommen, men den nye eieren ble innvilget rett til å fiske til egen husholdning.  Han fikk også løyve til å bruke hogstavfall som ved og gjerdevirke.  Sønnen til Marentius Thams, industrilederen, arkitekten og forretningsmannen Christian [Marius] Thams (1867-1948), overlot i 1907 firmaets enerett til jakt og fiske i utmarka på Rektorli til «Orkla Laxefiske Aktieselskab», hvor han antakelig sjøl var en av interessentene.  I 1911 inngikk generalkonsul Christian Thams også avtale med Arnt Rektorli om tilbakekjøp av eiendommen.  Fem år seinere forhandlet han fram en avtale med staten om salg av et omfattende kompleks av skogeiendommer i Trøndelag – der Rektorli inngikk – til staten.  Det dreide seg om bortimot 42 000 mål fordelt på ti av datidas kommuner.  Skogdirektøren anbefalte skogkjøpet.  Han viste til at det var mye hogstmoden skog som kunne hogges umiddelbart, og at den øvrige skogen utvilsomt ville forrente kjøpesummen.  Han hevdet videre at det dreide seg om skoger med gode vekstforhold, der skogbehandling etter forstfaglige prinsipper ville heve produksjonen betraktelig over hva den til da hadde vært.  Skogdirektøren mente også at offentlig eierskap til disse skogene kunne gi hans etat den nødvendige innflytelsen til å få organisert fellesfløting i Orkla-vassdraget, som inntil da hadde vært overlatt til enkeltaktører på kjøpersida.  Han pekte også på at eiendomskomplekset omfattet 14 gardsbruk som hadde et betydelig potensial som jordbrukseiendommer, men som hadde vært «vanskjøttet, baade hvad jordvei og hus angaar» under det leilendingsregimet som Thams-selskapene hadde praktisert.  Stortinget aksepterte ved et vedtak 28. februar 1916 å kjøpe de nevnteThams-eiendommene for 1 500 000 kroner, som den gang var et enormt beløp.  På denne måte ble Rektorli statseiendom.  Noen av dokumentene som speiler de nevnte transaksjonene er gjengitt under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ielstrup, Henrik Jacob / Anno Norsk skogmuseum

"Rektorli gård 1916."

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to