«Fra Skibotn markedsplass. Den finske krigsmaterielltransport.»
Da dette fotografiet ble tatt, i 1916, var Finland under russisk herredømme. Slik hadde det vært siden 1811, men motstanden mot dette regimet ble stadig tydeligere etter at russer ...
Da dette fotografiet ble tatt, i 1916, var Finland under russisk herredømme. Slik hadde det vært siden 1811, men motstanden mot dette regimet ble stadig tydeligere etter at russerne strammet grepet om Finland omkring 1900. Finland var ikke direkte involvert i 1. verdenskrig, men det russiske militære nærværet var tungt. Året etter at dette fotografiet ble tatt kom som kjent revolusjonen i Russland, noe som gjorde det mulig for finnene å erklære sin sjølstendighet og få aksept for dette ved årsskiftet 1917-1918.
I 1916 var havnene i Skibotn i Troms og i Kirkenes i Øst-Finnmark lossesteder for varer som skulle sendes østover med hesteskyss på snøføre. Hva slags varer det dreide seg om var det lite åpenhet om, men mange mente å vite at det var ammunisjon og geværer som skulle brukes i militær strid. Det var stor mangel på lasskjørere, og et transportkontor i Skibotn lokket med en godtgjørelse på 48 kroner, som i 1916 var et betydelig beløp, for å frakte 1 000 kilo de tre milene opp til Helligskogen ved den finske grensa. Rekrutteringa av kjørekarer med hest og slede gikk likevel tregt, for det gikk rykter om alvorlige smittsomme hestesjukdommer i dette miljøet. Disse ryktene – og forsøk på å dementere dem – ble spredd gjennom aviser landet rundt.
Det store transportbehovet illustreres av følgende notis, som sto i riksavisa Aftenposten 13. oktober 1916:
«Varentransporten Skibotn-Finland gjenoptages til vinteren.
Svære barakker bygges.
1800 heste leiet.
Specialtelegram til «Aftenposten». Tromsø 13de oktober.
Den ivaar afbrudte varetransport fra Skibotn til Finland skal nu gjenoptages i betydelig større udstrækning end før. Paa Skibotn skal der bygges svære barakker for folk og heste, og det berettes, at der allerede er dels indkjøbt, dels leiet ca. 1 800 finske heste til øiemedet.
Nogen trafik vil der dog ikke blive, før de store grænsevande fryser ordentlig til.»
Avisa «Folkets Krav – Organ for bonde, fisker og arbeider – samt Nordnorges interesser» – hadde et annet fokus. Denne avisa uttrykte sterk uro for den situasjonen krigen skapte i denne delen av landet (lørdag 29. april 1916):
«Hvilken betryggelse har saa den norske næringsdrivende i disse bedrifter? Ingen. Vore statsmyndigheter og vore stedlige autoriteter blader i sine folianter, ansøker om pensioner og dyrtidstillæg, paalægger skatter og avgifter, utsteder forbudslove i øst og vest og bevilger penge og atter penge til maalseminar, maalkurser paa riks- og landsmaal – og lar Nordnorges for nationen uerstattelige interesser og værdier seile sin egen sjø. Akkurat som de lar Rusland og England optræ i Skibotn og Sydvaranger, som om de eide hele landskaperne der omkring.
Folket hernord forlanger en forandring. Vi forlanger, at det norske flagg skal værne om os paa ishavsøerne, i hele Nordishavet og langs vor lange kyst, saa bedriften kan drives betryggende. Og flagget skal vaie fra marinens flaate hernord. Vaar flaate maa allikevel ha øvelse og bedre, nyttigere og mere paakrævet øvelse kan vor flaate ikke faa end at patruljere langs Nordnorges kyst og over hele Ishavets omraade, der norske interesser er representeret.»
I artikkelen «Skibotn markedsplass. Markedshandel og læstadianisme» (1996), skriver Ingebjørg Hage blant annet:
«Skibotnmarkedet var et av de mange gamle handelsmarkedene på Nordkalotten. Det er nevnt i skriftlige kilder alt i 1571, men kan være eldre, og regnes som et av de eldste markedene i Nord-Norge. I Nord-Troms var det ifølge kildene fra perioden 1500-1800 tre handelsmarkeder: Skibotn, Nordreisa og Kvænangen. Av disse var Skibotnmarkedet det viktigste, og grunnen til det var nok beliggenheten, med relativt lett tilgang til det området som i dag er Sverige og Finland.
Gjennom størstedelen av perioden var det to årlige markeder, mens det i perioden 1840-1914 var 3 årlige markeder. Høstmarkedet ble holdt 4 uker før jul. Tidspunktet hadde nok sammenheng med slaktetida om høsten og føreforholdene, det var da blitt frossen mark og snø. På høstmarkedet handlet fra gammelt av «fjellallmue med sjøallmue», og det blir gjerne referert til som et «lappemarked». Det andre markedet var fire uker etter jul, og fra gammelt av ble det gjerne besøkt av handelsborgere fra Torneå. Allmuen handlet profesjonelle handelsmenn derfra, og det blir gjerne referert til som «kvænmarked».
Markedene ga gjennom alle år liv og røre og nye impulser utenfra. De var treffdsted for folkeslagene på Nordkalotten. Der var reindriftssamer fra det som i dag er Norge, Sverige og Finland, finske og svenske handelsmenn fra Tornedalen og Torneå by, norske handelsmenn, f.eks. fra Tromsø og Lyngseidet, og norske, samiske og kvenske borgere fra fjordene rundt Skibotn. På 1800-tallet kom det også norske handelsmenn sørfra. Skibotnmarkedets storhetstid var over før 2. verdenskrig, men fortsatte på 1950-tallet i noe endret form.»
Om sjølve markedsplassen skriver Hage blant annet:
«Markedsplassen var for det første en handelsplass der det i bestemte perioder hvert år ble drevet jordbruk og erverv av forskjellige slag. …
Det vi vet med sikkerhet er at det i første del av dette århundret, spesielt langs «Fjærveien», lå mange markedsbuer med gavlen mot veien. Likeledes lå det mange buer ved nordre ende av «Gata, dvs. der «Fjærveien» og «Gata» møter hverandre. Her lå markedsbuene med langsida mot veien.
Langs denne strekninga på i alt 140 m. var det ved århundreskiftet 15 markedsbuer. De var eid av kjøpmenn som bodde andre steder, f.eks. i Tromsø, Kåfjord og Lyngseidet, og ble vanligvis bare brukt i markedsperiodene. Under markedene ble det handlet også i andre hus. …
Året 1900 bodde det 156 personer på Markedsplassen og det nærmeste området. Dette utgjorde 30 husholdninger, i 29 bolighus av forskjellig størrelse og standard.
På markedsplassen var det derfor foruten handelsbuene en tett konsentrasjon av boliger, fjøs og andre bygninger som hørte til på en gård. Det var mange slike gårdsenheter som lå tett sammen.
Noen hadde kun en liten stue og kanskje en liten fjøs. Andre hadde litt større bolighus og flere uthus. På hovedgården (Rasch-gården) var det mange hus for forskjellige formål og av varierende størrelse. …»
Fra Skibotn (på kvensk: Yykeänperä; nordsamisk: Ivgobahta og finsk: Skibotn eller Jyykeänperä ). Dette er kommunesenteret i Storfjord ved Lyngenfjorden i Troms. Dette fotografiete ble tatt i 1916, da Skibotn militært materiell som skulle brukes i Finland ble losset her og transportert mot grensa med hest og slede - se fanen «Opplysninger». Dette er nok bakgrunnen for oppbudet av menn - kjørekarer - med gestrer og sleder i forgrunnen på fotografiet. Den varekategorien som er mest framtredende på bildet er imidlertid ikke krigsutstyr, det er ved - brensel - som det absolutt var stort behov for i et nordlig vinterklima. Bjørkeskogen ble hardt belastet, særlig i kyststrøkene. Innover i landet var det derimot mye bjørkeskog. På den tida da dette fotografiet ble tatt kostet en favn med bjørkeved 9-12 kroner i fjordene, som her ved Skibotn, og 17-18 kroner ved ytterkysten.
I bakgrunnen ser vi noe av bebyggelsen i Skibotn - små, lave trehus som på ingen måte ser ut til å ha vært plassert i henhold til noen reguleringsplan med tydeligfe gateløp og kvartalstruktur. I 1916 framsto dette som et sjølgrodd tettsted.
Title«Fra Skibotn markedsplass. Den finske krigsmaterielltransport.» (Innskrift på kartotekkort med pålimt kopi av dette bildet)
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Alternative namesJelstrup, Henrik Jacob (Etternavnet forekommer stavet både med I og J som forbokstav)
GenderMann
NationalityNorsk
Other informationForsteksamen fra Stockholm i 1897, flere ulike stillinger ved Skogdirektoratet, skogdirektør fra 1917-27. Se Norske forstmenn 1853-1928 s.114
Aksesjon: 2001
(Det fotografiske materialet fra den statlige skogetaten ble hentet fra Statskogs lokaler i Namsos til daværende Norsk Skogbruksmuseum 18. januar 2001. )
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».