«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Lappeleir i Sköelvdalen, Dyrø Herred.»
Skogforvalter Ivar Ruden fikk i 1909 i oppdrag av skogdirektøren å kartlegge eventuelle skader på skogene i Troms som kunne tilskrives de svenske reindriftssamene, som oppholdt seg ...
Skogforvalter Ivar Ruden fikk i 1909 i oppdrag av skogdirektøren å kartlegge eventuelle skader på skogene i Troms som kunne tilskrives de svenske reindriftssamene, som oppholdt seg i fylket i sommersesongen hvert år. Ruden og en av medarbeiderne hans, skogplanter Hilbert Helgesen, reiste derfor (stort sett hvert for seg) på befaringer i fylket, og basert på inntrykk fra disse reisene – til dels «fiksert» gjennom notater og fotografier – skrev Ruden rapporten «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» (1911). Her er forholdene på det stedet hvor dette fotografiet er tatt beskrevet slik:
«I Børingsfjeldene ligger for tiden 3 lappefamilier. Første del av sommeren ligger de med sine telter ved veien i Skøelvdalen, mens renen streifer om hist og her. Nogen større skade gjør den, som deres gjeteflok gjør og utover, hvad der gaar med til deres brændeforbruk, gjør lapperne dog ikke paa denne tid.
Længer du paa sommeren, paa den tid, da renen melkes, flytter de baade med bostader og ren til «Børingshøla», et dalgføre som strækker sig nordøstover fra gaarden Langbakken. Her har de opført utallige samlingsgjærder. Hele den flate, brede fal er avskoget paa en længre strækning (ca. 200 ha. ) I det fotograferte gjærde er der vel 30 læs (kjørelæs) bjerkeved. (ca. 12 favne 5/4 alen lang ved). » [Denne siste merknaden refererer til et annet fotografi.
Samisk leirplass i Skøelvdalen i daværende Dyrøy herred, fotografert i 1909. Sentralt i bildet ser vi et telt (lavvo), en lys lerretsduk som er trukket rundt et kjegleformet skjellett av bjørkestammer. Den øverste delen av bærekonstruksjonen var ikke dekt av duken, for her var det røykavløp for ildstedet inne i teltet. Til venstre i bildet ser vi en hund og et liggende reinsdyr, og til høyre, under et par bjørketrær skimtes silhuetten av ei geit. I trærne over geitene hadde samene lagd en slags plattform med stabbursfunksjoner, såpass høyt over bakken at geita og andre firbeinte ikke fikk ta i de verdiene som lå der. Vi skimter også en del skinn eller tekstiler som later til å være hengt til lufting eller tørking. I bakgrunnen aner vi et vassdrag. På motsatt side av dette ser vi ei li med bjørkeskog.
Dette fotografiet ble tatt av skogforvalter Ivar Ruden, etter at han i 1909 fikk i oppdrag av skogdirektøren å kartlegge eventuelle skader de svenske reindriftssamene som oppholdt seg i Troms sommerstid påførte skogene i fylket. Rudens beskrivelse av forholdene på denne lokaliteten er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Title«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Lappeleir i Sköelvdalen, Dyrø Herred.» (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogadministrasjonen med oppklebet kontaktkopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».