«Pasvikdalføret stasskoger. Fjøs og høilåve på Nesheim skogvoktergård.»
Driftsbygning på skogvoktergarden Nesheim i Pasvikdalføret. Fotografiet er tatt på snødekt mark, antakelig seint på vinteren i 1913. Fotografiet viser en driftsbygning, der deler ...
Driftsbygning på skogvoktergarden Nesheim i Pasvikdalføret. Fotografiet er tatt på snødekt mark, antakelig seint på vinteren i 1913. Fotografiet viser en driftsbygning, der deler av underetasjen var utført i lafteteknikk. Denne delen av bygningen inneholdt antakelig fjøs- og stallrom. Ellers er bygningen oppført i bordkledd bindingsverk. Bordkledningen er en vertikalstilt glattpanel, såkalt «låvepanel». Saltaket later til å være tekket med bord. I den gavlenden som vender mot fotografen er det en stor portåpning til «kjøringa» i den øvre delen av bygningen. Denne porten hadde ennå ikke fått dører, og hadde heller ingen oppkjørselsbru. Det kan imidlertid synes som om det er ei slik bru i den andre bygningsgavlen. Det ser også ut til at man var i ferd med å reise en tilbygning i bordkledd bindingsverk med pulttak langs den langveggen vi ikke ser på dette fotografiet. Denne tilbygningen hadde ennå ikke fått tak da bildet ble tatt. Til venstre for driftsbygningen står et lite hus med pulttak, antakelig en utedo. Den snødekte flata i forgrunnen er antakelig dyrket mark. I bakgrunnen en åsrygg med glissen furuskog.
Den gamle skogvoktergarden Nesheim ble herjet av brann 16. april 1909. Bebyggelsen var forsikret for 1 650 kroner. Ettersom mulighetene for å drive jordbruk ved skogvokterboligen hadde vist seg vanskelige, bestemte etaten at skogvoktergarden skulle gjenoppbygges ved Galgonjarg, cirka tre kilometer fra det opprinnelige anlegget. Gjenoppbygginga tok tid. Først i 1911 var det «nye Nesheim» ferdig. Anlegget skal ifølge skogvalteren i distriktet ha fått en noe «større stil» enn det som ble ødelagt av brann, noe som også forklarer at byggekostnadene oversteg både den nevnte brannforsikringssummen og budsjettet på 1 800 kroner. Endelig byggesum ble 2 112, 03 kroner. Bygningene på bildet er altså bygd i 1910-1911, og det var følgelig bare to-tre år gammelt da dette fotografiet ble tatt. Skogvokter Ottar H. Øksendal (1869-1971) hadde nettopp fratrådt sin stilling, og kollegaen Anders Ryeng (1871-1955) hadde flyttet inn med familien sin.
Driftsbygning på skogvoktergarden Nesheim i Pasvikdalføret. Fotografiet er tatt på snødekt mark, antakelig seint på vinteren i 1913. Fotografiet viser en driftsbygning, der deler av underetasjen var utført i lafteteknikk. Denne delen av bygningen inneholdt antakelig fjøs- og stallrom. Ellers er bygningen oppført i bordkledd bindingsverk. Bordkledningen er en vertikalstilt glattpanel, såkalt «låvepanel». Saltaket later til å være tekket med bord. I den gavlenden som vender mot fotografen er det en stor portåpning til «kjøringa» i den øvre delen av bygningen. Denne porten hadde ennå ikke fått dører, og hadde heller ingen oppkjørselsbru. Det kan imidlertid synes som om det er ei slik bru i den andre bygningsgavlen. Det ser også ut til at man var i ferd med å reise en tilbygning i bordkledd bindingsverk med pulttak langs den langveggen vi ikke ser på dette fotografiet. Denne tilbygningen hadde ennå ikke fått tak da bildet ble tatt. Til venstre for driftsbygningen står et lite hus med pulttak, antakelig en utedo. Den snødekte flata i forgrunnen er antakelig dyrket mark. I bakgrunnen en åsrygg med glissen furuskog.
Den gamle skogvoktergarden Nesheim ble herjet av brann 16. april 1909. Bebyggelsen var forsikret for 1 650 kroner. Ettersom mulighetene for å drive jordbruk ved skogvokterboligen hadde vist seg vanskelige, bestemte etaten at skogvoktergarden skulle gjenoppbygges ved Galgonjarg, cirka tre kilometer fra det opprinnelige anlegget. Gjenoppbygginga tok tid. Først i 1911 var det «nye Nesheim» ferdig. Anlegget skal ifølge skogvalteren i distriktet ha fått en noe «større stil» enn det som ble ødelagt av brann, noe som også forklarer at byggekostnadene oversteg både den nevnte brannforsikringssummen og budsjettet på 1 800 kroner. Endelig byggesum ble 2 112, 03 kroner. Bygningene på bildet er altså bygd i 1910-1911, og det var følgelig bare to-tre år gammelt da dette fotografiet ble tatt. Skogvokter Ottar H. Øksendal (1869-1971) hadde nettopp fratrådt sin stilling, og kollegaen Anders Ryeng (1871-1955) hadde flyttet inn med familien sin.
Title«Pasvikdalføret stasskoger. Fjøs og høilåve på Nesheim skogvoktergård.» (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogetaten med opplimt kontaktkopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Other informationArthur Klerck var født på Elvenes i Sør-Varanger som sønn av stedets lensmann. Etter å tatt underoffisersutdanning og gjennomgått Steinkjer skogskole tiltrådte en stilling som skogbetjent i Sør-Varanger i 1893. I perioden 1896-1905 kombinerte han denne stillingen med å være herredskasserer i hjembygda. I 1896 deltok han også i den norsk-russiske grensekommisjon. Fra 1903 til 1924 var han skogforvalter med Øst-Finnmark som embetsdristrikt. Deretter arbeidet han som fløtingsinspektør i Pasvikelva fram til 1938. Klerck behersket både finsk og samisk, noe som viste seg meget nyttig i det distriktet han arbeidet i. Klerck hadde også omfattende kunnskaper om reindriftsnæringa, og var aktiv i flere komitéer som arbeidet med norsk-finske avtaleforhold.
Regional tilhørighet: Øst-Finnmark
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».