DigitaltMuseum

About the object

History

    • Svendsen hadde vikariert for Sverre Heiberg i Dagbladet og ble løst tilknyttet Morgenposten som pressefotograf i juni 1945, fra 1948 som fast ansatt.

      Virkesteder:
      1945-0000: Oslo

    • Fødsel: 1924

    • Død

56 objects

Seks kvinner, Oslo Kvinnelige Handelsstands Forening

Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum kommune i Buskerud. Fotografiet er antakelig tatt i begynnelsen av 1970-åra. Vi ser et rektangulært rom med kvitmalte vegger og tak. Rommet lyses opp av dagslys som faller inn fra vinduer på langveggen og fra to rekker av rektangulære lamper med lysrør under gitter. Møblementet består av tverrstilte arbeidsbenker med diverse laboratorieutstyr. På den vinduløse langveggen til venstre i bildet er det skap og hyller med kjemikalieflasker og reagensglass. I enden av rommet aner vi et avtrekkskap. Vi ser også to laboranter, to unge kvinner i kvite frakker.

nonner3 på ski, kulturlandskap, snø

Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum kommune i Buskerud. Fotografiet viser ei kvinne som holder to digre reagensglass opp mot et vindu, slik at vi tydelig ser at det ene inneholder noenlunde klar væske mens det andre inneholder grumsete væske. Kvinna, som på grunn av motlyset framstår i silhuett er Birgit Hermansen.

Kranbanen som ble brukt til å transportere «sopper» - bunter med tømmer – fra Drammensvassdraget til Geithus bruk på Modum i Buskerud. Denne bedriften ble satt i drift i 1967 etter et par års byggetid. Kranbanen var cirka 270 meter lang og besto av to parallelle rekker med betongsøyler med kraftige horisontale dragere på toppen, hvor det lå skinnegang som kraninnretningen kunne kjøres fram og tilbake på. Dette fotografiet er tatt ved kranbanens endepunkt mot vassdraget, fra krana og ned mot vannspeilet. Der ser vi hvordan tømmeret ble ført inn under kranbanen ved hjelp av ei stivlense. Vi skimter også to menn på flåtegangene under kranbanens endepunkt, klare til å få neste mose i rett posisjon til å hekte løftekroken i vaierbindet, slik at den kunne løftes opp og kjøres til tømmertomta eller «nedleggsbordet» ved fabrikken. Bruken av kranbanen til å hente tømmer fra vassdraget til Geithus bruk ble kortvarig. 1968 ble siste fløtingssesong etter et tiår med dramatisk nedgang i fløtingsvolumene. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi Sønsteby-gardene og Øståsen, helt til høyre ligger Glomsrudkollen.

Kranbanen som ble brukt til å transportere «sopper» - bunter med tømmer – fra Drammensvassdraget til Geithus bruk på Modum i Buskerud. Denne bedriften ble satt i drift i 1967 etter et par års byggetid. Kranbanen var cirka 270 meter lang og besto av to parallelle rekker med betongsøyler med kraftige horisontale dragere på toppen, hvor det lå skinnegang som kraninnretningen kunne kjøres fram og tilbake på. Dette fotografiet er tatt ved kranbanens endepunkt mot vassdraget, fra krana og ned mot vannspeilet. Inn mot kranbanen ved hjelp av ei stivlense, som vi ser enden av til venstre, bak ei betongsøyle. Mosene føres inn mellom to pongtonger hvor det arbeidet menn som hektet kroker i vaierbindselet på mosene slik at de kunne heises opp og kjøres til tømmertomta eller «nedleggsbordet» ved fabrikken. Da dette fotografiet ble tatt var krana i ferd med å løfte opp en mose. En av mennene som arbeidet her sto ved enden av den ene pongtongen, ved fundamentet til betongsøyla, antakelig for å holde en viss avstand om mosen skulle glippe under heisinga. Bruken av kranbanen til å hente tømmer fra vassdraget til Geithus bruk ble kortvarig. 1968 ble siste fløtingssesong etter et tiår med dramatisk nedgang i fløtingsvolumene.

Fra Geithus bruk på Modum i Buskerud. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggereiet, som vi ser på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967. Det var utstyrt med en cirka 270 meter lang kranbane som førte fra Drammensvassdraget (til venstre for dette bildeutsnittet på dette fotografiet) og fram til fabrikktomta. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler med horisontale baner med skinnegang på toppen. På denne banen kunne man kjøre ei kran, mellom vassdraget og fabrikktomta. I 1960-åra ble en stadig økende del av tømmeret levert på lastebil, som dette fotografiet viser. Derfor ble det også installert ei vekt for veiing av tømmer i tråd med en nyutviklet metode for verdivurdering av tømmer. Da dette fotografiet ble tatt sto en Scania Vabis med tømmerlass på vekta. Vekta var plassert ved den ene enden av kranbanen, slik at krana kunne brukes til å løfte lasset direkte fra bilene og få det over på «nedleggsbordet» ved fabrikkens gavl, som her skimtes over og til høyre for fronten på lastebilen. Til høyre på fotografiet ser vi en av langveggene på fabrikkbygningen med en stor, åpen port. Vektmåling, som på dette fotografiet, var et alternativ til tradisjonell enkeltstokkmåling, som var kostbar, og lassmåling («FMB-måling»), som var skjønnspreget og upresis. Både skogeierne og industrien ønsket en målemetode som var effektiv og nøyaktig. Vektmålinga ble praktisert slik: Virkets råvekt ble bestemt ved å veie lastebilen, med og uten lass, og regne ut differansen. Det ble tatt borprøver fra en del av stokkene. Borflisa ble samlet i plastposer, og deretter tørket i varmeskap. Deretter kunne man regne ut tørrstoffprosenten ved å dividere vekten av tørr flis med vekten av rå flis. Ved å multiplisere tørrstoffinnholdet med lassets netto råvekt fant man lassets totale tørrstoffinnhold. Professor Finn Stemsrud ved Landbrukshøgskolen på ÅS (seinere UMB) lanserte vektmåling i Norge i 1964. Union-konsernet tok i bruk denne målemetoden ved fabrikken i Skien i 1967 og ved Geithus bruk i august året etter. Vektmåling ble praktisert både på lastebil- og jernbanetransportert last. Slik last ble det mer og mer av, for nettopp 1968 ble også siste sesong med tømmerfløting i Drammensvassdraget.

Rulllemaskin i maskinsalen ved Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud. Opprulling er den siste prosessen i papirproduksjonen, etter at papirbanen har passert tørkepartiet. Dette fotografiet er tatt «bakfra», slik at vi ser også ser hvordan papirmaskinens tørkepartiet var overbygd med ei slags damphette, hvor de store mengdene vanndamp som ble dannet under tørkeprosessen ble samlet opp og ledet ut av bygningen ved hjelp av vifter eller eventuelt gjenvunnet. Her ser vi at det er bygd en plattform med adkomst via en trappestige slik at man fikk adgang til denne damphetta.

Fra opprullinga ved enden av en papirmaskin. En mann med en bryterboks i hendene betjener ei takmontert kran som løfter en tambur med papir ved enden av en papirmaskin over på en pall. I forgrunnen en pult med en masse knapper for betjening av maskiner. Den er levert av firmaet «Brown Boveri» og er påsatt et skilt med følgende tekst: «Vær sikker på at alt er klart før start». Fotografiet ble avlevert til Norsk Skogmuseum fra Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud, men vi er ikke sikre på at fotografiet er tatt ved denne bedriften.

Interiør fra papirfabrikk. I forgrunnen ser vi en pult med knapper og visere, antakelig for styring av maskiner i nærheten. I bakgrunnen skimtes noen av maskinlinja. Ved siden av maskinlinja lå det to papirruller da dette fotografiet ble tatt. Bakenfor sto en mann i stige, antakelig opptatt med ettersyn eller vedlikehold av maskinen. Fotografiet ble avlevert til Norsk Skogmuseum fra Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud, men vi er ikke sikre på at fotografiet er tatt ved denne bedriften.

Interiør fra papirfabrikk, antakelig fra enden av produksjonslinja. I forgrunnen lå to papirruller, og mellom dem og en pult med knapper og måleinstrumenter for maskiner, skjøv to arbeidere på ei jekketralle med paller med papir som er kuttet i ark, muligens på en maskin vi skimter bak karene. Fotografiet ble avlevert til Norsk Skogmuseum fra Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud, men vi er ikke sikre på at fotografiet er tatt ved denne bedriften.

Interiør fra papirfabrikk. Fotografiet er tatt endepartiet på en papirmaskin, der papiret rulles opp. I bakgrunnen ser vi papirmaskinen med overbygd damphette. Fotografiet ble avlevert til Norsk Skogmuseum fra Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud, men vi er ikke sikre på at fotografiet er tatt ved denne bedriften.

Interiør fra papirfabrikk. Vi ser en papirarbeider som sto bøyd over en pall med papir som var kuttet i digre ark, antakelig på maskinen i bakgrunnen. Fotografiet ble avlevert til Norsk Skogmuseum fra Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud, men vi er ikke sikre på at fotografiet er tatt ved denne bedriften.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet viser avlessing av tømmer fra ei jernbanevogn som sto på industrisporet på brukets tømmertomt, rett under kranbanen. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Derfra ble tømmeret tatt inn til kapping, rensing (fjerning av bark) og flishogging. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggereiet, som vi på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967 og var i funksjon til 1978, hovedsakelig som leverandør av celluloseflis til søsterbedriften Skotselv Cellulosefabrik på Øvre Eiker, som ble nedlagt dette året.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet viser avlessing av tømmer fra ei jernbanevogn som sto på industrisporet på brukets tømmertomt, rett under kranbanen. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Derfra ble tømmeret tatt inn til kapping, rensing (fjerning av bark) og flishogging. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggeriet, som vi på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967 og var i funksjon til 1978, hovedsakelig som leverandør av celluloseflis til søsterbedriften Skotselv Cellulosefabrik på Øvre Eiker, som ble nedlagt dette året.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilliggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

References

License information

  • License Ingen rettigheter reservert (CC0)

Metadata

  • Alternative name3499 - FR
  • Part of datasetFotografregisteret (Norge) (Preus museum)
  • ProviderKulturNav
  • Date publishedNovember 18, 2015
  • Date updatedMay 16, 2024
  • UUID272dd11d-0c19-48b7-8bdc-26bc76b6bcfe

Share to