Ca.1800
Lysthuset er en åttekantet bygning, typisk for lysthusenes klassiske tid på begynnelsen av 1800-tallet. Det sto tidligere mot en gråsteinsmur, de tre bakveggene er derfor uten vinduer. Idylliske hageanlegg kunne ha flere små lysthus og paviljonger. Dette ble særlig populært i Norge i de siste tiårene av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. Lysthuset har tilhørt dikteren Henrik Wergeland. Henrik og Amalie Sofie Wergeland flyttet til Damstredet etter brulupet i 1839. Wergelands korrespondanse viser at han ofte brukte lysthuset som arbeidsted. I et brev skriver han: "Jeg har besluttet, fra i aften av, så lenge disse lumre aftenstunder varer, å sysle ved lampen for åpen lysthusdør, overskygget av en portal av frukttrær." Gjennom de åpne dørene så han utover byen og Ekebergåsen.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Reinsfelt, Anne-Lise
/
Norsk Folkemuseum
Ca.1800
Lysthuset er en åttekantet bygning, typisk for lysthusenes klassiske tid på begynnelsen av 1800-tallet. Det sto tidligere mot en gråsteinsmur, de tre bakveggene er derfor uten vinduer. Idylliske hageanlegg kunne ha flere små lysthus og paviljonger. Dette ble særlig populært i Norge i de siste tiårene av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. Lysthuset har tilhørt dikteren Henrik Wergeland. Henrik og Amalie Sofie Wergeland flyttet til Damstredet etter brulupet i 1839. Wergelands korrespondanse viser at han ofte brukte lysthuset som arbeidsted. I et brev skriver han: "Jeg har besluttet, fra i aften av, så lenge disse lumre aftenstunder varer, å sysle ved lampen for åpen lysthusdør, overskygget av en portal av frukttrær." Gjennom de åpne dørene så han utover byen og Ekebergåsen.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Norsk Folkemuseum