Ca.1800
Lysthuset er en åttekantet bygning, typisk for lysthusenes klassiske tid på begynnelsen av 1800-tallet. Det sto tidligere mot en gråsteinsmur, de tre bakveggene er derfor uten vinduer. Idylliske hageanlegg kunne ha flere små lysthus og paviljonger. Dette ble særlig populært i Norge i de siste tiårene av 1700-tallet og ut...
Ca.1800
Lysthuset er en åttekantet bygning, typisk for lysthusenes klassiske tid på begynnelsen av 1800-tallet. Det sto tidligere mot en gråsteinsmur, de tre bakveggene er derfor uten vinduer. Idylliske hageanlegg kunne ha flere små lysthus og paviljonger. Dette ble særlig populært i Norge i de siste tiårene av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. Lysthuset har tilhørt dikteren Henrik Wergeland. Henrik og Amalie Sofie Wergeland flyttet til Damstredet etter brulupet i 1839. Wergelands korrespondanse viser at han ofte brukte lysthuset som arbeidsted. I et brev skriver han: "Jeg har besluttet, fra i aften av, så lenge disse lumre aftenstunder varer, å sysle ved lampen for åpen lysthusdør, overskygget av en portal av frukttrær." Gjennom de åpne dørene så han utover byen og Ekebergåsen.
«De nygifte flyttede ind i Damstrædet nr. 1, der den gang endnu laa et stykke udenfor bygrændsen. Lige foran huset var der en liden, senere tilkastet dam, hvoraf «strædet» senere har faaet sit navn, og lige op til denne dam stødte «Vor Frelsers gravlund». Bag huset var der en prægtig have og et smukt lysthus, hvori han pleiede at sidde og skrive om sommeren.» - Henrik Jæger 1896: Illustreret norsk Literaturhistorie. S. 207.
I en Have i Damstrædet i Kristiania, staar et gammelt Lysthus med vakker Udsigt over Byen. Her har Henrik Wergeland ofte arbeidet paa sine Værker. Kun faa har kjendt dette Minde om vor store Digter, bortgjemt som Pavillionen nu har ligget bag Husrækken ved den lille Plads ved Indgangen til Kapellet paa vor Frelsers Kirkegaard. Nu bliver Bygningen ifølge. «Verd. Gang» Almenhedens Eindom, da dens Eier, Overpolitibetjent Heggen, har skjænket den til Folkemuseet paa Bygdø.» - Akershus Amtstidende 11.9.1901
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».