Personbil

Historien starter med en 1959 mod. Volkswagen 11 Delux som ble registrert første gang i Norge i juni 1963. Bilen ble i 1968 kjøpt av Einar Stranden i Ålesund, bygget om til to seters sportsbil med navnet Stranden Scorpione.. Registrert på han med kjennemerke UE 19007 i september 1972, Norsk vegmusum mottok bilen som gave fra Einar Stranden i 2023.

Historien er skrevet av Einar Stranden:

Stranden Scorpione - Mitt 8000 timers ungdomsprosjekt 1968-72.

Jeg designet og konstruerte bilen i 1968, 18 år gammel, mens jeg gikk i 2. klasse ved Ålesund gymnas. Den fikk det italiensk-klingende navnet Scorpione, for å tydeliggjøre hvor jeg fikk inspirasjonen til linjeføringen. Jeg var spesielt fasinert av bildesign fra Bertone og Pininfarina. I løpet av 2 mnd. ble den to ganger "bygget" i hodet (virtuell bilbygging anno 1968!) før arbeidet med støpeformen for glassfiber-karosseriet startet i en gammel låve hjemme på Stranda, Sunnmøre. Den viktigste kvalifikasjon var nok en ungdommelig mangel på motforestillinger - og det eneste spesialverktøy jeg hadde var min fars elektriske drill (med 2 hastigheter!). 8000 arbeidstimer (setene alene 900 timer) og 4 år etterpå ble PROSJEKTET belønnet med godkjenning av Biltilsynet og bilskiltene UE19007. Og etterpå invitasjon til VW-fabrikken i Wolfsburg, hvor initiativet resulterte i fabrikkny motor og girkasse som gave. Bilen er meget kjørbar og i minst like god stand nå som da den ble ferdigstilt - for mer enn 50 år og 40.000 km siden.

Prosjektet startet relativt spontant mens jeg gikk i 2. gymnasklasse i 1968 og fikk lyst på en bil - uten økonomiske forutsetninger for å skaffe en. Så på sunnmørs vis var det da naturlig å gå i gang og bygge en. Etter en del håpløse skisser kom jeg fram til en linjeføring jeg var fornøyd med. Det var 100 % frihåndstegning og ikke et snev av CAD - dette var 15 år før PC-en så dagens lys, og ikke så lenge etter at transistoren var kommet i kommersiell bruk! Det var åpenbart at jeg i denne prosessen hadde fått sansen for italiensk bildesign. Man kan spore inspirasjon både fra Lamborghini Espada og Lamborghini Miura. Konturen skulle være kileformet med høy hekk. Jeg mente at turbulensen bak ville gi et "drag" som stabiliserer ved høye hastigheter - selv om det kostet noe i topphastighet. Detaljplanleggingen foregikk i hodet ved at jeg i løpet av et par mnd. "bygget" bilen to ganger og mentalt løste mange av de tekniske detaljene i prosjektet. Denne perioden kunne man også spore i karakterboken - det var ikke tvil om hva jeg var mest opptatt av! Jeg var fullstendig innforstått med at prosessen ville ta tid, og anslo byggetiden til ca. 4 år.

Den første fasen etter dette var å skaffe det tekniske utgangspunktet, som var understellet til en VW "Boble". Dette var ideelt fordi det besto av en hel plate, den såkalte "flyndra", hvor hjuloppheng, girkasse og motor var festet - noe som ville lette godkjenningsprosessen. Og pga. det nære slektskapet mellom VW og Porsche var det meget kurant å sette inn gode Porsche-bremser og Porsche-motor (noe jeg også senere har gjort).

Klargjøringen av understellet var en morsom periode med mye testkjøring, blant annet til noen lokale fjelltopper - fremkommeligheten var meget god.

Det praktiske arbeidet med karosseriet startet ved bygging av en positiv støpeform, dvs. en "plugg" som var en kopi av bilen, men ca. 5 mm mindre på alle kanter enn de endelige karosserimålene. Utenpå denne ble så glassfiberarmert polyester lagt i 5 lag slik at endelig størrelse ble oppnådd. Støpeformen ble laget i naboens falleferdige låve. Selv om jeg falt gjennom det råtne gulvet tre ganger var jeg meget glad for å få låne plass her.

Støpeformen ble laget av spanter påsatt 1x1 cm trelister som lett kunne formes til riktig fasong, pålimt avispapir og justert med avrettingsmasse.

Etter at skallet var ferdigstøpt ble støpeformen fjernet bit for bit, og arbeidet med å bygge detaljer innover startet. Det ble også lagt på flere lag glassfiber på innsiden, sammen med profiler, som forsterkning. Opptil 20 lag ble bygget på slik at bilen mot sidekollisjon tåler et press på 2500 kg pr. cm2. Bilfabrikken" var nå flyttet til vår garasje, og på vinterdager var det ikke lett å få temperatur nok til herdeprosessen for polyesteren.

Det er blandet farge i polyesteren, men overflaten er naturlig nok ujevn før første gangs sliping og prøvelakkering. Til den jobben gikk det med 50 kg stålplast, men det meste ble nok borte under slipingen.

Etter første gangs lakkering så bilen litt mer ferdig ut, men hensikten med denne var kun å underlette den endelige avretting og finish.

Første vinter etter endelig lakkering fikk bilen utviklet det som kalles lakkpest (små blemmer) og lakken måtte fjernes. Det var lakkeringsspesialisten Olav Ødegård ved Ødegårds Billakkering som hjalp til med lakkfjerning. Det var også han som laget superfinishen som holdt i mer enn 30 år.

Dashbordet ble utviklet over 1,5 år og inneholdt rikelig med instrumenter, kontroller og brytere. Jeg ønsket å ha kontroll med alle bilens funksjoner. Dashbordet ble bygget i glassfiber, polstret med et tynt lag filt og overtrukket med ekte møbelhud, på samme måte som bilsetene. Senere ble rattet byttet til et mer tidsriktig.

Etter at bilen var ferdig gikk ryktene lengre enn jeg hadde ventet, og jeg ble invitert til VW-fabrikken i Wolfsburg. De hadde hørt om dette prosjektet og ønsket å ta det i øyesyn. Det endte med at studenten fra Norge mottok ny motor og girkasse som gave fra VW-verket!

Da prosjektet var ferdig og jeg hadde mottatt bilskiltene UE 19007 med et lurt smil fra Biltilsynet, hadde prosjektet kostet meg 8000 interessante og givende arbeidstimer og 20.000 kr. i direkte utgifter.

Hva har prosjektet gitt meg? Det viktigste, og kanskje viktigere enn selve bilen, er utvikling av evne til å møte vansker og tekniske problemer. At disse ikke er hindringer i veien - kun utfordringer som venter på å bli løst. Dette gjelder både for mitt virke ved Aker universitetssykehus og min hjemmepraksis med utvikling av medisinsk teknologi. Jeg lærte at "alt er mulig", bare man er villig til å ofre tid og energi for å nå sine mål. Og jeg brøt ned respekten for egne begrensninger - noe som i altfor stor grad får hemme oss. Hvis jeg med denne presentasjonen kan anspore andre til å utfordre sine antatte begrensninger - så er et annet viktig mål med prosjektet oppnådd.

Produksjon: 1959 (Motorvognregisteret.)

Produksjon: 1968 - 1972 (Ifølge Einar Stranden.)