«Flakremse» av fløtingstømmer under sleping fra lenseanlegg. «Flakene» det er snakk om her er tømmerstokker som på forhånd er sortert etter påslåtte tømmermermerker, og som er hek...
Subject«Flakremse» av fløtingstømmer under sleping fra lenseanlegg. «Flakene» det er snakk om her er tømmerstokker som på forhånd er sortert etter påslåtte tømmermermerker, og som er hektet sammen i fronten ved hjelp av ei granraje, som fløterne i Nedre Glomma kalte «sleje». Disse slejene ble i noen tilfeller trukket gjennom hullene tømmerhoggerne hadde hogd i stokkendene når de forberedte «hankekjøring» - slepetransport av tømmer som var kjedet sammen på snøunderlag. Når stokkene ikke var øyet, slo fløterne to kiler i kryss mot endeflatene, slik at det ble dannet et triangulært rom for slejene mellom disse og stokkendene. Vanligvis var det tolv-fjorten stokker som ble «låket» sammen på denne måten. I tillegg la fløterne to til fire stokker på tvers av hvert flak. Disse ble i sin tur kjedet sammen til lange «flakremser» som den vi ser på fotografiet, opprinnelig ved hjelp av vridde bjørkevidjer, seinere med korte kjettingstumper. Dette fotografiet er antakelig tatt fra akterenden av en slepebåt. Vi ser (i forgrunnen) at det fremste flaket var utstyrt med en liten tverrkabbe i fronten, der slepelina, i dette tilfellet en jernvaier, var festet. I bakgrunnen til venstre skimter vi noe av et lenseanlegg som var bygd etter kanalprinsippet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».