100
«Flakremse» av fløtingstømmer under sleping fra lenseanlegg. «Flakene» det er snakk om her er tømmerstokker som på forhånd er sortert etter påslåtte tømmermermerker, og som er hektet sammen i fronten ved hjelp av ei granraje, som fløterne i Nedre Glomma kalte «sleje». Disse slejene ble i noen tilfeller trukket gjennom hullene tømmerhoggerne hadde hogd i stokkendene når de forberedte «hankekjøring» - slepetransport av tømmer som var kjedet sammen på snøunderlag. Når stokkene ikke var øyet, slo fløterne to kiler i kryss mot endeflatene, slik at det ble dannet et triangulært rom for slejene mellom disse og stokkendene. Vanligvis var det tolv-fjorten stokker som ble «låket» sammen på denne måten. I tillegg la fløterne to til fire stokker på tvers av hvert flak. Disse ble i sin tur kjedet sammen til lange «flakremser» som den vi ser på fotografiet, opprinnelig ved hjelp av vridde bjørkevidjer, seinere med korte kjettingstumper. Dette fotografiet er antakelig tatt fra akterenden av en slepebåt. Vi ser (i forgrunnen) at det fremste flaket var utstyrt med en liten tverrkabbe i fronten, der slepelina, i dette tilfellet en jernvaier, var festet. I bakgrunnen til venstre skimter vi noe av et lenseanlegg som var bygd etter kanalprinsippet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo