• Dette vektloddet, formet som en hest med sal, er funnet på Storhamarstranda, og befinner seg nå i Hedmarksmuseets samlinger.
På landsbasis er en serie slike lodd funnet, og ser ut til å ha vært en vanlig type lodd på Håkon den femtes tid. Denne siste av våre konger av Sverre-ætten, sønn av Magnus Lagabøte, markerte ved sin død i 1319 slutten på en 300-års periode for vårt land som samlet og selvstendig nasjon. Han hadde ingen sønner, og etter hans død ble makten overført til en datter-sønn som også var svensk tronarving. Selvstendig nasjon ble vi som kjent igjen i 1905.
Håkon 5. var en god konge for landet. Han førte videre farens lovarbeid, og fulgte aktivt med i styre og stell rundt i distriktene. Han bygde mange festninger, bl. annet Akershus, og han flyttet rikshovedstaden fra Bergen til Oslo. Hans utenrikspolitiske hovedproblem var noe så moderne som handelsproblemer; Hanseatene var på denne tiden svært aktive med å tilrive seg kontrollen over den viktige eksporten av fisk, og over den livsviktige importen av korn.
Hamarkaupangen hadde nok sin glansperiode i denne tiden. Med Svartedauden i 1349 begynte nedturen, som fortsatte med reformasjonen og svenskekrigene på 1500-tallet. På 1600-tallet var det antakelig bare spor igjen av byen.
Da bronsehesten ble støpt, var Hamar sannsynligvis en levende og vakker by, med travle handelsmenn, geistlige, handverkere og fiskere, og med institusjoner som bispesete, kloster, bispeborg og katedralskole. Hamarkrøniken beskriver Hamar som en vakker by med mange eple-, kirsebær- og urtehager, og med dufter som trakk utover Mjøsa, til vederkvegelse for de som rodde forbi.
    Photo: Preus museum
  • Dette vektloddet, formet som en hest med sal, er funnet på Storhamarstranda, og befinner seg nå i Hedmarksmuseets samlinger.
På landsbasis er en serie slike lodd funnet, og ser ut til å ha vært en vanlig type lodd på Håkon den femtes tid. Denne siste av våre konger av Sverre-ætten, sønn av Magnus Lagabøte, markerte ved sin død i 1319 slutten på en 300-års periode for vårt land som samlet og selvstendig nasjon. Han hadde ingen sønner, og etter hans død ble makten overført til en datter-sønn som også var svensk tronarving. Selvstendig nasjon ble vi som kjent igjen i 1905.
Håkon 5. var en god konge for landet. Han førte videre farens lovarbeid, og fulgte aktivt med i styre og stell rundt i distriktene. Han bygde mange festninger, bl. annet Akershus, og han flyttet rikshovedstaden fra Bergen til Oslo. Hans utenrikspolitiske hovedproblem var noe så moderne som handelsproblemer; Hanseatene var på denne tiden svært aktive med å tilrive seg kontrollen over den viktige eksporten av fisk, og over den livsviktige importen av korn.
Hamarkaupangen hadde nok sin glansperiode i denne tiden. Med Svartedauden i 1349 begynte nedturen, som fortsatte med reformasjonen og svenskekrigene på 1500-tallet. På 1600-tallet var det antakelig bare spor igjen av byen.
Da bronsehesten ble støpt, var Hamar sannsynligvis en levende og vakker by, med travle handelsmenn, geistlige, handverkere og fiskere, og med institusjoner som bispesete, kloster, bispeborg og katedralskole. Hamarkrøniken beskriver Hamar som en vakker by med mange eple-, kirsebær- og urtehager, og med dufter som trakk utover Mjøsa, til vederkvegelse for de som rodde forbi.
    Photo: Preus museum
  • Dette vektloddet, formet som en hest med sal, er funnet på Storhamarstranda, og befinner seg nå i Hedmarksmuseets samlinger.
På landsbasis er en serie slike lodd funnet, og ser ut til å ha vært en vanlig type lodd på Håkon den femtes tid. Denne siste av våre konger av Sverre-ætten, sønn av Magnus Lagabøte, markerte ved sin død i 1319 slutten på en 300-års periode for vårt land som samlet og selvstendig nasjon. Han hadde ingen sønner, og etter hans død ble makten overført til en datter-sønn som også var svensk tronarving. Selvstendig nasjon ble vi som kjent igjen i 1905.
Håkon 5. var en god konge for landet. Han førte videre farens lovarbeid, og fulgte aktivt med i styre og stell rundt i distriktene. Han bygde mange festninger, bl. annet Akershus, og han flyttet rikshovedstaden fra Bergen til Oslo. Hans utenrikspolitiske hovedproblem var noe så moderne som handelsproblemer; Hanseatene var på denne tiden svært aktive med å tilrive seg kontrollen over den viktige eksporten av fisk, og over den livsviktige importen av korn.
Hamarkaupangen hadde nok sin glansperiode i denne tiden. Med Svartedauden i 1349 begynte nedturen, som fortsatte med reformasjonen og svenskekrigene på 1500-tallet. På 1600-tallet var det antakelig bare spor igjen av byen.
Da bronsehesten ble støpt, var Hamar sannsynligvis en levende og vakker by, med travle handelsmenn, geistlige, handverkere og fiskere, og med institusjoner som bispesete, kloster, bispeborg og katedralskole. Hamarkrøniken beskriver Hamar som en vakker by med mange eple-, kirsebær- og urtehager, og med dufter som trakk utover Mjøsa, til vederkvegelse for de som rodde forbi.
    Photo: Preus museum

Bronsehest fra Håkon 5. Magnussons tid

Glasshologram
10 x 12,5 cm

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to