100
Fargetrykk med folkedrakter fra Gudbrandsdalen, antakelig basert på observasjoner fra tidlig på 1800-tallet. Fotografiet viser et ungt par i samtale framfor noe som kan ha vært et monument over lokale bønders kamp mot skotske leiesoldater som var vervet av svenskekongen under Kalmar-krigen (den nevnte striden sto i 1612). Motivet er i så fall fra Kringen i Sel prestegjeld. Mannen er framstilt som en jeger. Han sto ved vegkanten, med kolben på munnladningsgeværet på bakken og med haka på den høyre armen, som han hadde lagt over munningen på våpenet. Den venstre armen pekte oppover i den bratte, men skogkledde lia bakenfor. Bak jegeren lå jaktbyttet, en død rovfugl på bakken. Mannen var kledd i en lys (nesten kvit), lang, tettsittende frakk med enkeltspent knepping og med skrå lommeklaffer ved hoftene. Lommeklaffene hadde grønne kantband. På beina hadde mannen gule knebukser, antakelig skinnbukser. På leggene hadde jegeren kvite strømper i mørke, høgskaftete støvler. På hodet bar han ei rød topplyse – «rauhue» - med en blå, oppbrettbar kant nederst. Pressemannen og bibliotekaren Paul Botten-Hansen (1824-1869), som sjøl var selvær, mente han visse at den portretterte mannen var en kar som ble kalt «Mikkel Skytter». Drakta kommenterte han slik: «I stedet for de kostbare og sjeldnere Kjøbetøis-Knæbuxer, hvilke saadanne Bondeløver som Mikkel brugte til Stads, staar han i gurgemeiegule Buxer af semskede Rensdyrhuder, dog har han neppe foretrukket det Hjemlige for et Fremmede af Sparsommelighed eller Patriotisme, men blot fordi han ved Exempelet troer at befordre Afsætningen af de Rensdyrhuder han har at sælge.» Kvinna har ei mørkeblå trøye som er utsvingt over hoftene og rumpa. Over skuldrene bærer hun et lyseblått tørklede med kvite prikker. Stakken er grønn med gråsvarte striper. På beina har hun blå strømper og svarte sko, antakelig tresko. Hodeplagget er ei gråsvart lue som er fastknyttet ved hjelp av band under haka. Kvinnedrakta kommenterte Paul Botten-Hansen slik: «… Hans [Mikkel skytters] Kone har ogsaa saadant et fornemt Sving paa sig, idetmindste hvad Hovedtøiet angaaer. Hun bærer ikke det Slags Huer, som i Vaage hørte sammen med side Tøier, de vide og stærkt udstoppede saakaldte Hornluer, men af disse til Hovedet sluttede «Syddølshuer», der først begyndte sydligst i Bredebygden eller Kvam, og derfor er jeg tilbøielig til at antage at hun er kommet et godt Stykke sydenfra (er Syddøl).» Det var Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870) som var mester for dette bildet, som ble publisert i «Udvalgte Norske Nationaldragter tegnede af forskjellige norske Kunstnere og ledsagede med oplysende Text», utgitt av Christian Tønsberg (1813-1897) i 1861. Eckersberg var en av mange kunstnere som tegnet og malte bønder i fargerike folkedrakter – en populær motivkrets i en nasjonalromantisk periode der nettopp bondebefolkningen representerte det norske i mange sammenhenger.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo