• Tilvekstboret består av tre komponenter som samles i skaftrøret når redskapet ikke er i bruk. Det nevnte skaftet er lagd av et 21,5 centimeter langt stålrør med en ytre diameter på 1,6 centimeter. I begge ytterendene er det messingknapper, som øker lengden til 23,6 centimeter. På midten av røret er det montert ei 4,2 centimeter lang muffe av messing. Her er diameteren cirka 2,2 centimeter. Muffa og røret har et kvadratisk gjennombrutt hull for endetappen på borrøret, som er 18,8 centimeter langt. De ytterste cirka 2,5 centimeterne av dette røret har gjenger på yttersida. Enden av borrøret er en kvass egg omkring et hull med cirka 6 millimeters diameter. Ved å skru boret inn i en trestamme eller en stokk - fra yteved mot kjerne - vil man altså få en tresylinder med 6 millimeters diameter inne i borrøret. Denne sylinderen kan stikkes ut ved hjelp av en 18,4 centimeter lang ståltein som er tappet inn i sentrum av messingknappen som skal kunne skrus på den ene enden av håndtaket. På den konvekse sida av denne teinen er det en målesala med metriske mål, millimeter, halvcentimeter og centimeter. Denne ble brukt ved evalueringer av trærnes vestutvikling. Når undersøkelsen var hjort kunne boret demonteres. Da løsnet man først boraksen og stakk den inn i handtaksrøret. Deretter stakk man måleteinen inn i boraksen og skrudde på endettappen, var gjenget slik at den kunne entre gjenger på innsida av skaftets endestykke. Messingmuffa sentralt på skaftrøret har et stempel som viser at dette tilvekstboret er et svensk industriprodukt.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tilvekstboret består av tre komponenter som samles i skaftrøret når redskapet ikke er i bruk. Det nevnte skaftet er lagd av et 21,5 centimeter langt stålrør med en ytre diameter på 1,6 centimeter. I begge ytterendene er det messingknapper, som øker lengden til 23,6 centimeter. På midten av røret er det montert ei 4,2 centimeter lang muffe av messing. Her er diameteren cirka 2,2 centimeter. Muffa og røret har et kvadratisk gjennombrutt hull for endetappen på borrøret, som er 18,8 centimeter langt. De ytterste cirka 2,5 centimeterne av dette røret har gjenger på yttersida. Enden av borrøret er en kvass egg omkring et hull med cirka 6 millimeters diameter. Ved å skru boret inn i en trestamme eller en stokk - fra yteved mot kjerne - vil man altså få en tresylinder med 6 millimeters diameter inne i borrøret. Denne sylinderen kan stikkes ut ved hjelp av en 18,4 centimeter lang ståltein som er tappet inn i sentrum av messingknappen som skal kunne skrus på den ene enden av håndtaket. På den konvekse sida av denne teinen er det en målesala med metriske mål, millimeter, halvcentimeter og centimeter. Denne ble brukt ved evalueringer av trærnes vestutvikling. Når undersøkelsen var hjort kunne boret demonteres. Da løsnet man først boraksen og stakk den inn i handtaksrøret. Deretter stakk man måleteinen inn i boraksen og skrudde på endettappen, var gjenget slik at den kunne entre gjenger på innsida av skaftets endestykke. Messingmuffa sentralt på skaftrøret har et stempel som viser at dette tilvekstboret er et svensk industriprodukt.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tilvekstboret består av tre komponenter som samles i skaftrøret når redskapet ikke er i bruk. Det nevnte skaftet er lagd av et 21,5 centimeter langt stålrør med en ytre diameter på 1,6 centimeter. I begge ytterendene er det messingknapper, som øker lengden til 23,6 centimeter. På midten av røret er det montert ei 4,2 centimeter lang muffe av messing. Her er diameteren cirka 2,2 centimeter. Muffa og røret har et kvadratisk gjennombrutt hull for endetappen på borrøret, som er 18,8 centimeter langt. De ytterste cirka 2,5 centimeterne av dette røret har gjenger på yttersida. Enden av borrøret er en kvass egg omkring et hull med cirka 6 millimeters diameter. Ved å skru boret inn i en trestamme eller en stokk - fra yteved mot kjerne - vil man altså få en tresylinder med 6 millimeters diameter inne i borrøret. Denne sylinderen kan stikkes ut ved hjelp av en 18,4 centimeter lang ståltein som er tappet inn i sentrum av messingknappen som skal kunne skrus på den ene enden av håndtaket. På den konvekse sida av denne teinen er det en målesala med metriske mål, millimeter, halvcentimeter og centimeter. Denne ble brukt ved evalueringer av trærnes vestutvikling. Når undersøkelsen var hjort kunne boret demonteres. Da løsnet man først boraksen og stakk den inn i handtaksrøret. Deretter stakk man måleteinen inn i boraksen og skrudde på endettappen, var gjenget slik at den kunne entre gjenger på innsida av skaftets endestykke. Messingmuffa sentralt på skaftrøret har et stempel som viser at dette tilvekstboret er et svensk industriprodukt.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tilvekstboret består av tre komponenter som samles i skaftrøret når redskapet ikke er i bruk. Det nevnte skaftet er lagd av et 21,5 centimeter langt stålrør med en ytre diameter på 1,6 centimeter. I begge ytterendene er det messingknapper, som øker lengden til 23,6 centimeter. På midten av røret er det montert ei 4,2 centimeter lang muffe av messing. Her er diameteren cirka 2,2 centimeter. Muffa og røret har et kvadratisk gjennombrutt hull for endetappen på borrøret, som er 18,8 centimeter langt. De ytterste cirka 2,5 centimeterne av dette røret har gjenger på yttersida. Enden av borrøret er en kvass egg omkring et hull med cirka 6 millimeters diameter. Ved å skru boret inn i en trestamme eller en stokk - fra yteved mot kjerne - vil man altså få en tresylinder med 6 millimeters diameter inne i borrøret. Denne sylinderen kan stikkes ut ved hjelp av en 18,4 centimeter lang ståltein som er tappet inn i sentrum av messingknappen som skal kunne skrus på den ene enden av håndtaket. På den konvekse sida av denne teinen er det en målesala med metriske mål, millimeter, halvcentimeter og centimeter. Denne ble brukt ved evalueringer av trærnes vestutvikling. Når undersøkelsen var hjort kunne boret demonteres. Da løsnet man først boraksen og stakk den inn i handtaksrøret. Deretter stakk man måleteinen inn i boraksen og skrudde på endettappen, var gjenget slik at den kunne entre gjenger på innsida av skaftets endestykke. Messingmuffa sentralt på skaftrøret har et stempel som viser at dette tilvekstboret er et svensk industriprodukt.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Tilvekstbor

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to