Bunadlivkjole
Bunaden består av en livkjole med skjorte og lue. Bunaden kalles for "Hulda Garborg-bunad" etter sin opphavskvinne. Livkjole og lue er brodert med flerfarget ullgarn, såkalte hallingroser. Siri Føsker forteller at bunaden har tilhørt mor hennes, Sigrid Føsker, og at hun broderte og sydde bunaden mens hun gikk på den kvinnelige industriskolen (Statens industriskole for kvinner, seinere Statens lærerhøgskole i forming). Sigrid, som da het Lillethoner, gikk der vinteren 1924–25. Det er svært sannsynlig at bunaden ble sydd da, for Anette W. Schirmer som var lærer ved skolen, holdt også bunadkurs. På kursene ble det sydd bunader fra forskjellige deler av landet. (Lange: Bunader i Hedmark s. 49) Siri kan ikke huske at bunaden var i bruk, men at den ble bevart som et smykke. Sigrid kom fra en mindre gard i Nord-Odal, Vesle-Toner i Fjell skolekrets. Foreldrene var Theodor Hansen Thoner (1874–1946) og Kari Sørensdatter Tronsrud (1876–1938). Hun var midt i en søskenflokk på seks, en gutt og fem jenter. Alle jentene reiste ut og gjennomførte utdanning, og Siri Føsker mener det må ha vært mor Kari som påvirket dem. I nekrologen over Kari i avisene beskrives Kari som "svært misjonsinteressert" og at hun viet seg til hjem og familie. Storesøster Aagot (05.07.1901–januar 1981) utdannet seg til lærer ved Holmestrand lærerhøgskole, eksamen i 1921. Hun var deretter tilsatt som lærer i Elverum 1921–23, Ringsaker 23–24, gjennomførte deretter Statens industriskole for kvinner, før hun returnerte til Ringsaker. Hun søkte samme år permisjon for å avlegge eksamen artium. Den 27. mars 1926 giftet hun seg med lærer Martin Ødegaard fra Nord-Aurdal. Bryllupet sto på Reinsvoll på Vestre Toten, og det ble kunngjort på nynorsk i flere aviser. Lærerparet flyttet etter hvert til Oslo, de fikk tre barn, og Ågot ble i 1947 ansatt som lærer ved Sagene skole. Familien flyttet seinere til Lillehammer, hvor hun døde. Sigrid ble uteksaminert fra Elverum lærerskole i 1924 med karakterene an(tagelig) i stil I, g(odt) i stil II og an(tagelig) i regning. Vinteren 1924–25 studerte hun ved Statens kvinnelige industriskole, og trolig var det da hun sydde bunaden. Sigrid ble i 1926 tilsatt som vikar ved Knutsrud skole i Sør-Odal, da A. Bergen døde. Ved utlysningen ble hun likevel innstilt som nummer 3, bak to menn. Det var 65 søkere. Hun vikarierte i flere stillinger, blant annet ved Tjaberg skole i Sør-Odal, da Gudrun Mangseth fikk permisjon for å gjennomgå statens lærerinneskole i husstell. Lillethoner ble tilbudt stillingen, ettersom Mangseth sa opp for å flyttet til Steinkjær, men samtidig fikk hun lærerstilling ved Korsmo og Ullern skoler i Sør-Odal. I 1931 gjennomgikk Lillethoner kurs i edruelighetsundervisning. Den 23. juni giftet hun seg med Sigvart Føsker og bosatte seg på Nord-Føsker i Sand i Nord-Odal. De fikk tre døtre, Elin (1939), Siri Dagveig (f. 1941) og Kari Rigmor Elisabeth (1945). De tre yngre søstrene, Olga, Thora og Kjellaug utdannet seg alle som sykepleiere. Thora flyttet hjem til Nord-Odal som sanitetssøster og ble etter hvert helsesøster. Hun bodde på Vesle-Toner og tok i likhet med broren Halfdan navnet Toner som etternavn i 1951.

Share to