30 results in DigitaltMuseum:

Kvilestund rundt en åpen kaffevarme.  Sentralt i bildet ser

Kvilestund rundt en åpen kaffevarme. Sentralt i bildet ser vi en kaffekjel som henger på en kjepp like over et bål av bjørkeved. Flammene slikker langs sidene på kjelen, som varmes opp samtidig som den får et svart og sotete ytre. Fotografiet er tatt for å vise hvordan skogsarbeidere og andre lagde seg varme drikker under enkle forhold i skogen, her med to av Norsk skogmuseums formidlere (Stein Tore Andersen og Bjørn Holmen Skoglund) som fotomodeller. Bildet er tatt i skumringen, for å tydeliggjøre bålet. Skogsarbeiderne tok seg vanligvis bare tid til ei pause i akkordarbeidet vinterstid, og det skjedde vanligvis midt på dagen. Når det ble skumt, som på dette bildet, avsluttet de arbeidet og gikk tilbake til koia for å lage seg mat og koke kaffe der. Kaffe lages av fruktene fra kaffeplanter. Skall og fruktmasse fjernes, mens kjernene (ofte kalt «kaffebønner») males og blandes med kokende vann, til en drikk som mange setter stor pris på. Kaffeplantene vokste naturlig i Øst-Afrika. Derfra ble det tidlig eksportert kaffebønner til det arabiske området, hvor kaffe ble et alternativ til alkoholholdige drikker, som ikke var akseptert i islamske samfunn. Kaffedrikkinga spredde seg fra de arabiske områdee til Sør- og Mellom-Europa, etter hvert også til Nord-Europa og Skandinavia. Her stiftet enkelte bekjentskap med den nye drikken omkring 1700. Føst på andre halvdel av 1800-tallet ble kaffe en vanlig hverdagsdrikk her til lands. Skogsarbeiderne kokte seg kaffe over åpen varme når de skulle kvile litt på hogstteigene midt på dagen og når de vente tilbake til koia om kvelden. I 1861 skrev fogden Nicolai Ramm Østgaard (1812-1873) i Elverum at det var viktig for skogeierne å «kunne levere sine Driftsfolk deres Fornødenhedsartikler af Kaffe og Sukker; thi det er nu kommen dertil, at Arbeidsfolk anse disse Artikler ligesaa fornødne og kræve sig dem af Husbønderne leverede in natura ligesaafuldt som Korn og anden Vare fra Staburet». Kaffekjele. Bålkaffe. Svartkjele. Bål. Kokekaffe.

Kvilestund rundt en åpen kaffevarme.  Sentralt i bildet ser

Kvilestund rundt en åpen kaffevarme. Sentralt i bildet ser vi en kaffekjel som henger på en kjepp like over et bål av bjørkeved. Flammene slikker langs sidene på kjelen, som varmes opp samtidig som den får et svart og sotete ytre. Fotografiet er tatt for å vise hvordan skogsarbeidere og andre lagde seg varme drikker under enkle forhold i skogen, her med to av Norsk skogmuseums formidlere (Stein Tore Andersen og Bjørn Holmen Skoglund) som fotomodeller. Bildet er tatt i skumringen, for å tydeliggjøre bålet. Skogsarbeiderne tok seg vanligvis bare tid til ei pause i akkordarbeidet vinterstid, og det skjedde vanligvis midt på dagen. Når det ble skumt, som på dette bildet, avsluttet de arbeidet og gikk tilbake til koia for å lage seg mat og koke kaffe der. Kaffe lages av fruktene fra kaffeplanter. Skall og fruktmasse fjernes, mens kjernene (ofte kalt «kaffebønner») males og blandes med kokende vann, til en drikk som mange setter stor pris på. Kaffeplantene vokste naturlig i Øst-Afrika. Derfra ble det tidlig eksportert kaffebønner til det arabiske området, hvor kaffe ble et alternativ til alkoholholdige drikker, som ikke var akseptert i islamske samfunn. Kaffedrikkinga spredde seg fra de arabiske områdee til Sør- og Mellom-Europa, etter hvert også til Nord-Europa og Skandinavia. Her stiftet enkelte bekjentskap med den nye drikken omkring 1700. Føst på andre halvdel av 1800-tallet ble kaffe en vanlig hverdagsdrikk her til lands. Skogsarbeiderne kokte seg kaffe over åpen varme når de skulle kvile litt på hogstteigene midt på dagen og når de vente tilbake til koia om kvelden. I 1861 skrev fogden Nicolai Ramm Østgaard (1812-1873) i Elverum at det var viktig for skogeierne å «kunne levere sine Driftsfolk deres Fornødenhedsartikler af Kaffe og Sukker; thi det er nu kommen dertil, at Arbeidsfolk anse disse Artikler ligesaa fornødne og kræve sig dem af Husbønderne leverede in natura ligesaafuldt som Korn og anden Vare fra Staburet». Kaffekjele. Bålkaffe. Svartkjele. Bål. Kokekaffe.

Kvilestund under skogbefaring, antakelig i slutten av 1920-å

Kvilestund under skogbefaring, antakelig i slutten av 1920-åra. Bildet viser to dresskledde karer ved et kaffebål i en forholdsvis glissen skog med furu som hovedtreslag, men med ei gran til venstre i bildet. I det forholdsvis åpne bestandet er furutrærne forholdsvis kvistrike. En av karene satt på bakken med et hefte på låret, der han gjorde notater. På hodet hadde han en lys filthatt med et mørkt bånd rundt den nedre delen av pullen. Bak denne mannen ser vi en ryggsekk og et papir, antakelig et kart. Mannen til høyre satt med rygge mot en furulegg og nøt ei tobakkspipe. Over ham, på en greinstubb litt høyere oppe i treet, hang et klesplagg til tørk. En av mennene (sannsynligvis han som sitter til venstre) skal være Johannes Markus Anderssen (1893-1972). Han var prestesønn, født på Evenes i Ofoten. Johs. M. Anderssen bestemte seg for å bli forstmann. Han ble uteksaminert fra Steinkjer skogskole i 1913 og fra Norges Landbrukshøiskoles skogbruksavdeling i 1919. Deretter gikk Anderssen torvskole i Våler i Hedmark, før han i perioden 1919 ble fylkesskog- og torvmester i Lofoten og Vesterålen. Derfra flyttet Johs. M. Anderssen til Rogaland, som fylkesskogassistent i perioden 1925-1928, deretter som fylkesskogmester fra 1929 og endelig som fylkesskogmester fra 1953. Med seg på dette bildet hadde han en kar som på baksida av bildet nevnes som «assistent Rør». Dette er sannsynligvis forstkandidat Severin Meydel Røer (1892-1929). Han var ingeniørsønn, født på Hisøy i Aust-Agder. Han tok skogskoleeksamen på Kongsberg i 1913 og høyere eksamen ved skogbruksavdelingen på landbrukshøgskolen i 1917. Deretter ble han ansatt som skogassistent i Rogaland, hvor han også ble forfremmet til fra høsten 1923, da Anton Smitt (1883-1970) sa opp stillingen for å bli leder for Vestlandets forstlige forsøksstasjon i Bergen. Nevnte Johs. M. Andersen ble hans assistent. Sev. M. Røer hadde imidlertid svak helse og døde fra stillingen sin i 1929. Anderssen derimot fortsatte som skogfunksjonær i Rogaland inntil han nådde pensjonsalderen. De siste åra som yrkesaktiv, fra 1953 til 1960, hadde han tittelen fylkesskogsjef. I 1963 ble Johs. M. Anderssen hedret for sin innsats i rogalandsskogbruket med Kongens fortjenestemedalje i gull.

Skogsarbeidere fotografert mens de kvilte på hogstfeltet.  F

Skogsarbeidere fotografert mens de kvilte på hogstfeltet. Fotografiet er tatt i Skårlia Ljørdalen i Trysil i 1906. Det er elleve menn og en gutt med på bildet. Tre av mennene sitter på en nyfelt og nybarket stokk, og gutten skjenker kaffe til en av dem. En mann sitter på stubben og skjenker seg sjøl kaffe. I baret foran setter en mann og skjærer en skalk fra et brød og en ung gutt som spiser fra et blikkspann. Bakenfor står fem karer, to av dem med økser i handa, en med en barkespade og en med noe som kan se ut som en skyveklave av stål. Bildet er tatt i et granbestand med islett av bjørk. Fotografiet illustrerer også et mangfold med hensyn til bekledning under skiogsarbeid. Et par av karene ser ut til å ha vadmelsdresser, noen har gensere eller busseruller på overkroppen, andre har vester og en har ei jakke med digre slag, et plagg som antakelig ble brukte i mer representative situasjoner før den ble et arbeidsantrekk. Flere av karene brukte vidbremmete, svarte filthatter, men en hadde også såkalt skjoldlue og skogvokteren hadde dobbeltspent jakke og pelshatt uten bremmer. Mannen som står på tømmerstokken til venstre i bildet omtaltes som "avmäter Jonas fra Malung". Karene som sitter på den samme stokken er (fra venstre) Halvor Skåret, Ole Olsen Skåret og Per Olsen Skåret. Mannen på stubben er antakelig Johan Bekkevold. Mannen som sitter i baret til venstre i forgrunnen hette Sponberg og var fra Nerhagen i Trysil, gutten ved siden av er Jon O. Skåret fra Ljørdalen. Karene som sto bak stokken er Johan Olsen fra Ljørdalen, Olaf O. Skåret, Oddmund Skåret (gutten med kaffekjelen), skogvokter Nils Høye, og en trysling, som vi foreløpig mangler navnet på.

Kaffekvil under skogsarbeid i andre halvdel av 1920-åra.  Fo

Kaffekvil under skogsarbeid i andre halvdel av 1920-åra. Fotografiet er tatt i granskog, der tre karer hadde satt seg ned på en ennå ubarket, nyfelt stokk. Foran seg (til venstre i forgrunnen) hadde de hengt en kaffekjel av blikk på en staur over et nesten nedbrent bål. På en stubbe ved siden av (sentralt i forgrunnen) sto et mjølkespann, en kaffekopp som var vendt opp-ned og et par votter. Ellers ser vi fire ryggsekker, som antakelig inneholdt mat, og et tilsvarende antall økser i området rundt stokken skogsarbeiderne satt og kvilte på. Karene var arbeidskledde. Mannen til venstre hadde overallsbukser (bomull) med seler over skuldrene og en tynn ullgenser med glidelås i halsen. På hodet hadde han ei skyggelue og på beina langskaftete gummistøvler. Han hadde slått knuter rundt den øvre enden av støvleskaftene, antakelig for å holde snøen ute. Mannen i midten var kledd i gråsvarte vadmelsbukser og stripete busserull. Han hadde en vidbremmet hatt på hodet. Mannen til høyre var også kledd i vadmelsbukser og ei busserulliknende bomullsjakke. På hodet hadde han ei sixpencelue. Mannen i midten satt med ei høveltannet stokksag i fanget og med ei fil i handa. Det er tydelig at kvilestunda ble brukt til å sette opp redskapen, slik at den beit bedre og ble mer effektiv i bruk. Stubben og stokkene tyder på at felling og aptering på dette driftsstedet ble utført med sag, mens øksa ble brukt til kvisting. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Share to