35,536 results in DigitaltMuseum:

Mjølkebunke

Mjølkebunke

Mjølkebunke fra gardsbruket Bekken på Tolga i Nord-Østerdalen. Det dreier seg om et forholdsvis lavt, vidt lagget kar uten lokk eller deksel. Botnen er runddreid, lagd av et bord fra et ualminnelig grovt gran- eller furutre. Sideveggene på bunken består av tolv staver som, i dette tilfellet, med ett unntak, er cirka 15,7 centimeter lange. Unntaket er den 23,0 centimeter lange staven som rager over de andre fordi den skulle brukes som handtak. Her er det et gjennombrutt, halvsirkelformet hull i den øvre ende. Stavene er cirka 1,8 centimeter tjukke bordstubber som er høvlet slik at de har fått et buet tverrsnitt. Alle stavene er lagd av ved som er kløvd eller skåret radiært ut av emnekabber, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Dette ble antakelig gjort for å unngå at stavene vred seg når bunken ble fylt med mjølk. Nederst på hver stav er det skåret et spor - en fals - ved hjelp av ei sag som hadde buet tannlinje. Disse falsene skulle omslutte ytterkantene på botnplata. Stavene ble plassert tett inntil hverandre, kant mot kant, inntil bunkens sidevegger var komplette. De ble holdt på plass av såkalte «gjordinger» eller band, halvkløvde kvister, som omsluttet sideveggene, låst ved hjelp av en «sveip» der hvor bandas ytterender krysset hverandre. På dette eksemplaret er bare den ene gjordinga intakt, Diameteren er 39 centimeter. Gjordinga er ikke inkludert i dette diamtermålet, for den har noe ujevn tjukkelse. Undersida av botnen, ytterveggene og banda på denne bunken er rødmalte. Innvendig er bunken malt med gulkvit maling.

Spann

Spann

Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.

Butt

Butt

Butt - et lagget trekar - til å oppbevare eller transportere næringsmidler, for eksempel mjøl, i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av ni såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er - med to unntak - 28,3 centimeter lange. De to unntakene er plassert diametralt overfor hverandre og har oppstående cirka 8 centimeter brede og 5,5 centimerter høye «ører» med gjennombrutte hull. Hullene skulle antakelig brukes til å låse et lokk, som skulle klemmes ned på en avsats på innsida av beholderens overkant. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en rund beholder som er noe trangere i overenden enn i botnen. Etter spor i malinga på yttersidene av stavene å dømme har denne butten opprinnelig hatt tre spann eller gjorder som holdt stavene på plass. Den nederste av dem har sannsynligvis falt av fordi treet i butten har krympet etter langvarig oppbevaring i lokaler med lav luftfuktighet. De to gjenværende har seget noe nedover på buttens yttersider. Banda eller gjordene er flate og forholdsvis brede (2,5-3 centimeter). De holdes ihop i av spesielle lås der ytterendene møtes. Yttersidene av stavene har rester av brunmaling. Også undersida av botnplata er brunmalt, men her er overflata mindre slitt. Gjordene har vært grønnmalte. Lokket er lagd av ett planhøvlet bord fra ei diger gran. Diameteren er 26,8 centimter og tjukkelsen 1,5 centimeter. Ytterkanten har innsparinger for de to «ørene» ved buttens overkant. Diametralt mellom disse innsparingene er det inngradet et trehandtak med profilert overkant og med et buet handtakshull på midten. I den ene ytterenden av handtaket er det innsatt en treplugg som skal stikkes inn i hullet i ett av ørene. I den andre enden er det et hull for en låsepinne som skulle stikkes gjennom hullet i det andre øret. Oversida av lokket har vært brunmalt, men mesteparten av fargen er vekkslitt. På oversida av handtaket finner vi noe av den samme grønnfargen som på gjordene. Dette er initialer som antakelig refererer til Ingeborg Helgesdatter (1800-1880), som var gift med Peder Tollevsen (1796-1871) og gardkjerring på bruket Bekken eller Lillebekken. Lokket er på samme måte merket med hans initialer.

Share to