6 results in DigitaltMuseum:

Repetisjon som en form for forandring – Norske Grafikere 100

Repetisjon som en form for forandring – Norske Grafikere 100 år

Ove Stokstad (1939-2018) var grafiker, maler og musiker. Han startet Grafikklinjen på Kunstskolen i Trondheim 1972, og var professor i grafikk på Kunstakademiet i Trondheim frem til 2002. Ove Stokstad var sterkt engasjert i både samfunn og kunstpolitikk, og hadde blant annet en sentral rolle i å sikre den unike Grafikkgaven fra Ulla og Herman Hebler til Trondheim kunstmuseum samling. Arbeidene i denne utstillingen spenner over fire tiår og gjenspeiler ulike perioder i Stokstads lange karriere. Kunstkritiker Tommy Olsson har skildret Stokstad stil som …en særegen, distinkt og øyeblikkelig gjenkjennelig affære. En nesten introvert, forunderlig strikt og nøktern form for abstraksjon, basert i en kolorisme man oftere finner i maleri enn i grafikk, der linjer og nøyaktige former passerer fargeflater. Et billedunivers det er enklest å orientere seg i hvis man tar med i beregningen at han i like høy grad som han var grafiker, var en distinkt jazzmusiker med saksofonen som fremste våpen. -All that jazz. Klassekampen, 14. februar 2018. Gerd Tinglum (f. 1951) fra Namsskogan i Trøndelag har en sentral posisjon innenfor norsk konseptkunst. Hun virket fra 1996 til 2009 som professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, og som rektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen 2014-2019. Fargenes fysiske og mentale påvirkning på oss står sentralt i Tinglums kunst. Hun har for eksempel utarbeidet et eget fargealfabet, hvor hver farge har sin egen betydning. I utstillingen vises en serie verk med overlappinger og transformasjoner av primærfarger. Per Kristian Nygård (f. 1979) er utdannet fra Kunstakademiet i Malmö. Han bor og har sitt virke i Trondheim, og arbeider blant annet med skulptur, installasjon og grafikk. De grafiske verkene blir ofte skildret som både humoristiske og sosialt engasjerte. De 13 tresnittene som utgjør Repetisjon som en form for forandring er trykk fra skjærefjøler fra leiligheter i Elgeseter 30b, en rivningstruet bygård i Trondheim. De ble lagt i forbindelse med utstillingen Constant. Decay., organisert av RAKE Visningsrom. Kunstnere ble invitert til å gjøre inngrep i leilighetene i den tomme og rivningstruede bygningen, noe som var med på å utsette rivningen på ubestemt tid. Det som kan se ut som uttrykksfulle streker er egentlig et produkt av at noen har skjært brød i 30 år. Slik inviterer Repetisjon som en form for forandring til å reflektere over tiden som går, og sporene som ligger igjen etter et levd liv.

NMBU Veterinærhøgskolen, campus Ås

NMBU Veterinærhøgskolen, campus Ås

Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen har nå etablert seg i et nytt bygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Samlet utgjør de Norges største tverrfaglige fagmiljø innen dyrehelse i landbruket, fiskerinæringen og hjemmet.  Campusområdet består av eldre ærverdige bygninger, parker og landlige grøntarealer. Landskapsdraget Uraksen, som strekker seg fra Urbygningen til Nordskogen, har fått en rekke nye kunstverk og innbyr til en kunstvandring i parkanlegget. Mens kunsten utendørs reflekterer hele virksomheten på campus, knytter kunsten innendørs seg tettere og mer spesifikt til veterinærfaget.     - Grunntanken har fra dag én vært å se hele universitetsområdet som en helhet, ikke som ulike institusjoner, men som et felles vi, sier Trond Hugo Haugen og Robert Johansson, kunstkonsulenter og kuratorer for kunstprosjektet. – All ny kunst er knyttet til det som allerede var av kunst, arkitektur, monumenter og park.  Derfor valgte vi å etablere en kunstvandring gjennom campus og har prioritert flere enkeltverk av ulik størrelse, materialitet og kompleksitet, som sammen utvider samtalen rundt aktiviteten på campus.    Utendørs kunstvandring:  Det største enkeltverket i Uraksen er bronseskulpturen "Feeding from the Tree of Knowledge" av den tyske kunstneren Kathrin Schlegel, som vant konkurransen etter en åpen prekvalifisering i 2016. Skulpturen er basert på et lav som Schlegel plukket fra det 160 år gamle tuntreet på campus. Skulpturen kom på plass sommeren 2020 og er sentralt plassert på plenen utenfor Bikuben.¿Her skimter vi også glassverket "Honningdogg" av Marte Johnslien, som er montert i taket i Bikuben.  Videre i Uraksen finner vi "The Waste", et kunstverk av engelsk-franske Daniel Dewar & Grégory Gicquel, utført i rosa marmor. Skulpturgruppen "Løsrivelsen", av den norske kunstnerduoen Aurora Sander (Ellinor Aurora Aasgaard og Bror Sander Berg Størseth), er plassert blant blomster og gress. Beveger vi oss videre, vil vi  finne Gunvor Nervold Antonsens to store treskulpturer "Doxa", som forestiller en knyttet og en utstrakt hånd. En innkjøpt patinert bronseskulptur, "Silent Codes", av Lars Morell har også fått sin plass her. Fra utsiden får vi inn gjennom de store vinduene et glimt av både "Everything Flows", Apichaya Wanthiangs veggmaleri på Veterinærhøgskolen, og "ExSitu", Anders Smebyes veggmaleri og takhengte skulpturer på Veterinærinstituttet. Et stykke videre, ved Ås gård, møter vi "The Study", en skulptur i larvikitt av Steinar Haga Kristensen.   I Nordskogen finner vi to temporære kunstprosjekt: Maren Dagny Juells "The Party", som består et videoverk og en skulptur, og Bjørn Mortensens steingodsskulptur "Krukke for Friluft". I løpet av høsten 2021 vil i tillegg Hanan Benammar gjennomføre en performance-serie i Nordskogen.  I tillegg har Veterinærhøgskolens egen samling av bronseskulpturer av Skule Waksvik, Fritz Røed, Svein-Tore Kleppan og Merete Sejersted Bødtker fått nye plasseringer sentralt på campusområdet.  Kunsten innendørs: En rekke kunstverk er fordelt på de to institusjonene Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen med smådyr- og hesteklinikk. I hver inngangssone er store nyproduserte verk tett integrert i arkitekturen. Kunstnerne bak hvert av de stedsspesifikke prosjektene ble valgt etter to lukkede konkurranser i 2015, der til sammen 13 kunstnere var invitert.  På fondveggen i Veterinærinstituttets inngangsområde har Marthe Karen Kampen og Johannes Borchgrevink Hansen utført det fargesterke maleriet "Troubled Mother with Unexpected Dreams". Utgangspunktet er fragmenterte tresnitt, malt direkte på veggens eikespiler. I tillegg har de montert "Avbrutte drømmer", 37 grafiske trykk i ulike størrelser i en glassvitrine i kantinen. Trykkene kan ses som forløpere til maleriet på fondveggen. Noen etasjer opp, i et dobbelthøyt rom med store vinduer ut mot Uraksen, finner vi Anders Smebyes verk "ExSitu", som består av et veggmaleri fra gulv til tak og fire hengende skulpturer. I en av etasjene har det trekantformete glassmaleriet "Tyren" av Håkon Bleken fått ny plassering. Verket fra 1988 ble opprinnelig laget til de gamle lokalene på Adamstuen. I inngangspartiet ved Veterinærhøgskolen møtes vi av det monumentale gulvarbeidet "In Situ", utført i en tradisjonell terrazzoteknikk av Elise Storsveen og Jon Gundersen. Kunstnerne står også bak ti vegghengte stålbokser i varierende størrelse montert på veggene oppover i etasjene.  Boksene består av diverse materialer hentet fra Veterinærhøgskolens gamle lokaler på Adamstuen, og har latinske titler som refererer til innholdet. I et dobbelthøyt rom vendt ut mot Uraksen har Apichaya Wanthiang inntatt rommet med veggmaleriet "Everything Flows" over tre vegger, og et spesiallaget møbel som strekker seg gjennom rommet. I Vandrehallen har Lotte Konow Lund tatt for seg den seks meter høye fondveggen med maleriet "Fôr", utført direkte på betongen i tett dialog med arkitekturen. Utenfor biblioteket er det montert to større innkjøpte fargefotografier av Sandra Mujinga, "Humans, On the Other Hand, Lied Easily and Often (2)". Til sist har også de eldre kunstverkene Norafjølsen av Sidsel Paaske (utført av Gro Jessen), M"inotaurus" av Jon Gundersen og "Hvit Hest" av Anna Sophie Rodin blitt flyttet fra Adamstuen og fått ny plassering.  I  fotoprosjektet "Blikk på Ås", montert på Ås gård og på Veterinærhøgskolen, følger kunstner Line B. Løkken flytte- og omstillingsprosessen over flere år. Hun gir her sin visuelle tolkning av sted og aktivitet både på Adamstuen og på Ås. – Akkurat som samtalen på en god tur lar heller ikke kunsten seg enkelt oppsummere. Den er sammensatt, og kobler seg på stedet, virksomheten og kunsthistorien med ulik styrke og tilnærming, sier Trond Hugo Haugen og Robert Johansson.   Gjennom kunstverkene har de hatt et ønske om å bringe menneskets posisjon og plass i naturen tettere inn i samtalen rundt veterinærfaget:   – På Adamstuen fantes det fra før mange dyremotiv og det var derfor nærliggende å utvide repertoaret både visuelt og innholdsmessig. Kunsten skal absolutt stå på egne bein - samtidig har vi sett etter en helhet som kan romme nyanser og avsporing og flette parken sammen, til glede for studenter, ansatte og innbyggere på Ås. 

Share to