398 results in DigitaltMuseum:

Maleri i ramme

Maleri i ramme

Skipet "STORM" med Håøya utenfor Drøbak i bakgrunnen. Innrammet i malt ramme. Et maleri av slepebåten «Storm», malt av signaturen J. Huser, vekket minner hos en av våre besøkende. Hennes manns bestefar hadde fortalt at han begynte å jobbe på nettopp denne båten. Bestefaren het Johan Larsen og var født i Frogn i 1887 av svensk far og norsk mor. I 1900 bodde familien på en plass under gården Røis i Frogn. Hans far er da oppgitt som stenarbeider. Han kan trolig ha vært med på arbeidet med skansene i Drøbak. I 1986 ble Johan Larsen, da nesten hundre år gammel, intervjuet i Drammens Tidende. Han kunne da opplyse at han tok hyre på slepebåten «Storm» som syttenåring. Altså i 1904. «Vi drev og tauet skuter og lektere rundt i fjorden». Senere mønstret han på damperen «Ringfonn». Han kunne fortelle at han ikke likte sjømannslivet noe særlig. Det var nok derfor han flyttet til Tofte på Hurum og begynte på Tofte fabrikker. Her ble han værende i over femti år. Johan Larsen døde, 102 år gammel, i 1989. I «Pensjonistnytt» nr. 3 – 2006 forteller Bernhard Magnussen at kull og koksimportøren A.G. Johansen mot slutten av 1800-tallet gikk til anskaffelse av to dampdrevne taubåter som fikk navnene «Storm» og «Stille». Symbolikken var klar: «Blåste det hatter og høy ble «Storm» sendt ut. I solgangsbris eller blikkstille, ble det «Stille» som fikk jobben med å slepe. Det ble faktisk opprettet et eget slepebåtrederi. Andre båter var «Herkules» og «Lodsen». Det lå stadig hindringer i veien for skipene. Var det is i fjorden kunne man ikke anløpe utskipningskaiene og måtte ligge i Drøbak til isen forsvant så meget at de kunne taues inn av en slepebåt. Etter at de var lastet måtte de også taues ut i rom sjø. I Akershus Amtstidende, 22/11 1978, skriver tidligere redaktør, Aage Hansen: «Under nøytralitetsvakten i første verdenskrig, 1914 – 1918, ble «Storm» leiet av forsvaret som vaktskip ved det utlagte minefeltet på Drøbaksgrunnen. Ved en bøye, der man har lysbøye nå, lå «Storm» fortøyet. En sersjant om bord kontrollerte all inngående trafikk. Det hendte man måtte bruke den spinkle dampfløyten for å gjøre oppmerksom på at de var på feil kurs og kunne komme inn i minefeltet. Minene kunne bare utløses fra sentral på Oscarsborg. Etter som seilskutene ble avløst av dampdrevne fartøyer fikk «Storm» færre oppdrag enn før». Andre personer vi har kommet over i forbindelse med slepebåten «Storm» er maskinistene Martinius Bakke og Karl Kristiansen, samt skipsfører Jens Baltzersen. I Akershus Amtstidende, 24/12 1947, sies det at «Storm» i 1917 ble solgt til Sverige. Dette har vi ikke kunnet bekrefte og opplysningen stemmer ikke etter hva vi kan lese i samme avis, 25/2 1933, der det sies at maskinist Bakke arbeidet om bord på «Storm» i 1924. I en omtale av båten i «Amta» i 1967 skrives det; «Etter mange års trofast slit ble «Storm» selv offer for havet og gikk ned». Dette kan være slepebåten «Storm» som omtales i avisen «Tromsø» i november 1949. «I hamna mot Sandnessund er det funnet en lukekarm fra «Storm». «Det er lite håp om at fører Markus Johansen er i live».

Share to