Menu 0
Close

DigitaltMuseum Exhibition: 427 results

Overview
Ascending order: a-z
Fridtjof Nansens Grønlandsekspedisjon 1888
Fridtjof Nansens Grønlandsekspedisjon 1888
Den 2. mai 1888 reiste en ekspedisjon bestående av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Samuel Johannesen Balto, Olaf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen Trana mot Grønlands østkyst. I to livbåter bakset de seg fram gjennom drivisbeltet som ligger utenfor kysten. Etter en farefull ferd gikk de i land i Umivik-fjorden. Derfra gikk de på ski og trakk sledene etter seg opp til innlandsisen, 3000 meter over havet. Den 26. september nådde ekspedisjonen den bratte Ameralik-fjorden på vestkysten av Grønland. For å komme seg til Godthåp måtte de lage seg en båt. Sverdrup og Balto sydde skrog av teltgulvet, mens Nansen dro avsted med øks for å finne passende treverk i vidjekratt. "Her var nok av tykke grene, men som regel meget krogede, og at finde nogen brugelige var ingen let sag. Omsider fandt jeg dog saa mange, at vi kunde klare os; de var hverken rette eller slette - men om kvelden var baaten færdig. Den lignet et skilpaddeskal af form." I denne farkosten rodde Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup 90 km over fire dager til Godthåp. Her fant de en båt som kunne dra tilbake og hente resten av ekspedisjonen som ventet i Ameralik-fjorden. Ekspedisjonen kom for sent frem til å bli med den siste båten tilbake til Danmark før vinteren, og måtte derfor overvintre i Godthåp. De returnerte til Norge våren 1889. I etterkant av ekspedisjonen skrev Fridtjof Nansen "Paa ski over Grønland". Boken ble oversatt til tysk og engelsk, og ble raskt populær i hele Europa. "Paa ski over Grønland" danner det ideologiske grunnlaget for spredningen av skiene og skiløpingen til resten av verden. Mange bestilte ski fra Norge og begynte å bruke dem i sine hjemtrakter.
Skimuseet i Holmenkollen
U-no0113-5543
Exhibition
2 pictures
Universitetet i Bergen, det medisinsk-odontologiske fakultet
Universitetet i Bergen, det medisinsk-odontologiske fakultet
Odontologibygget ved Universitetet i Bergen er tegnet av Kristin Jarmund arkitekter, og rommer universitetsfunksjonene innenfor odontologi, regionalt kompetansesenter i odontologi og sentralklinikk for Den offentlige tannhelsetjenesten i Bergen. Visjonen var å samlokalisere forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste for å sikre et bedre samarbeid mellom de ulike tjenestene, og skaffe et bedre tilbud til studenter, ansatte og pasienter. Dette var også utgangspunktet for valget av kunstnere og uttrykksformer. Ved inngangen møter besøkende Marte Johnsliens (NO) tredelte verk "Blob 1-2-3", som består av utendørsskulpturer i abstrakte former og myke, beroligende farger, tekst på fasadevinduet og fotografier ved resepsjonen. Blob 1-2-3 er inspirert av Joseph Kosuths konseptuelle verk "One and Three Chairs" (1965) der en stol vises på tre ulike måter, både som fysisk objekt, som avbildning og som tekst. Johnslien har også funnet inspirasjon fra innredningsråd til tannlegekontorer: “Stay away from artwork that focuses on smiling people; abstract art is best for a dentist’s office. Stick with calming colors! Stay away from bold colors.” På denne måten har kunstneren laget et kunstprosjekt som virker engasjerende uten å vekke negative assosiasjoner, og som er visuelt stimulerende på en beroligende måte. I bygningens lesesal er Anna Marie Sigmond Gudmundsdottirs (IS) veggmaleri "Purification" plassert. Bildets motiver tar utgangspunkt i det orale i kombinasjon med utstyr hentet fra verktøykassen og kjøkkenskuffen. Gudmundsdottir har kombinert strektegning og grafittiaktige elementer i en malerisk helhet som nærmest kravler opp vegger og rundt hjørner. En jevn strøm av tannlegeuniformer brukes, vaskes, strykes, brettes og brukes om igjen dag etter dag. Ida Falck Øien (NO) har laget en kolleksjon av kittel, bukse og frakk. Draktene har lyse og varme farger i en skala som er inspirert av et tannfargehjul som tannleger bruker i sitt arbeid. Kolleksjonen skaper identitet og fellesskap i det nye bygget på en leken og lett måte. Hanne Heuchs (NO) kunstprosjekt "Candy" er en integrert del av glassfeltene i ventearealene. De svarte tegningene på hvitt glass tilfører noe flyktig og mykt til arkitekturen, og er som sukkertøy for øyet.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32827
Exhibition
1 picture
Kongefamilien i skisporet
Kongefamilien i skisporet
Kongefamilien og nasjonal identitet Polfarer og vitenskapsmann Fridtjof Nansen var skiløpingens fysiske og ideologiske markedsfører og samtidig tidlig en nær venn av kongefamilien. I Norge var nasjonalismen en kulturell og frigjørende bevegelse, og det gjaldt å finne tilbake til det norske etter århundrer med utenlandsk styre. Året 1905 ble høydepunktet for den samlende nasjonalismen som viste seg i blant annet diktning, malerkunst, musikk og arkitektur. I oppbyggingen av den nasjonale identiteten spilte vinteridretten en spesiell rolle. Skiene hadde lang tradisjon i store deler av landet, med røtter tilbake til norrøn tid. Skiløpingen utviklet seg fra å være en god nasjonal idé, til nå å bli en nasjonal aktivitet. Da den nye kongefamilien spenner på seg skiene i 1905 blir de med denne handlingen ett med sitt folk. Skiløping – idrettenes idrett - blir Norges nasjonalidrett. Og fra 1906 møter Norges nye kongefamilie årlig opp til Holmenkollrennene – en lang tradisjon som ennå praktiseres. En aktiv kongefamile Kong Olav var selv en aktiv hopper i ungdommen. Gjennom hele livet var han et forbilde som inspirerte til skiglede hos folket. Kongen var alltid tilstede ved Norgesmesterskap, både ved Holmenkollrennene og andre steder, enten alene eller i selskap med flere fra den skiinteresserte kongefamilien. Kongefamilien har spilt en viktig rolle for skisporten gjennom historien, en tradisjon som videreføres selv i dag. Kong Harald og Dronning Sonja er begge gode representanter for idretts-Norge og bidrar mye til å formidle gleden ved ulike former for utendørsaktiviteter. Kong Harald er mest kjent som seilerkongen, med mange medaljer fra både nasjonale og internasjonale regattaer. Dronning Sonja er en aktiv og habil turgåer både til fots og på ski. Hun har vandret på kryss og tvers av Norge både sommer og vinter sammen med kyndige turvenner og lokale turfolk. Kongeparets friluftsglede gjenspeilte seg også i regentjubileet i 2016 da kongeparet feiret 25 år på tronen. På selveste jubileumsdagen den 17. januar 2016 ble Slottsplassen duket for vinterleker og skifest til glede for barn og unge, en gave fra Norges idrettsforbund og Skiforeningen/ Skimuseet i Holmenkollen etter ønske fra Kongeparet. De kongelige gjenstandene i Skimuseet danner et bilde av kongefamilien som en aktiv deltaker innenfor skisporten i over 100 år, samtidig som samlingen også gir et innblikk i den utviklingen som har foregått på utstyrsfronten innenfor samme periode.
Skimuseet i Holmenkollen
U-no0113-7209
Exhibition
1 picture
Den Norske Ambassaden i New Dehli
Den Norske Ambassaden i New Dehli
Den opprinnelige bygningen fra 1960, som er inspirert av europeisk etterkrigsmodernisme, utvides med et større tilbygg tegnet av Terje Grønmo. Utvidelsen vil romme et nytt representasjonsområde, med ventehall og forhage, visumavdeling, auditorium, samt kontorer og boliger for ansatte. I den nye ventehallen vil et åpent atriumsrom strekke seg opp gjennom byggets tre etasjer og slippe inn lys gjennom store glassflater. Naturen gis inpass i bygget ved bruk av naturstein i vegger og gulv, et vannspeil langs gulvet og integrert vegetasjon. Kunstutvalget har latt begrepene ‘lydhørhet’, ‘samarbeid’ og ‘dialog’ fra Stortingets strategiplan Muligheter i mangfold spille inn i arbeidet. De har ønsket et stort og markant verk som både kan gå i dialog med arkitekturen og fungere som en døråpner til vertslandet. Utvalget har sett seg ut flere veggflater som strekker seg i et linjeforløp fra inngangsområdet ved visumavdelingen, gjennom hovedinngangsområdet og videre innover til atriet og kontoravdelingen. En kunstnerisk bearbeiding av disse vil utgjøre en sammenheng som også vil kunne oppleves fra utsiden – gjennom de store vindusflatene – og gi identitet til ambassaden. Gerd Tinglum er valgt til oppgaven, og kunstneren er kjent for sine fargesterke og non-figurative vegginstallasjoner, og har hatt flere større offentlige oppdrag. Hun har i en årrekke forsket på fargenes optiske virkning og deres mentale og emosjonelle betydning, enkeltvis og i samspill med hverandre og med omgivelsene. Hennes vegginstallasjoner, hvor store, monokrome fargeflater er satt sammen til visuelle dialoger, er åpne og kommuniserer på mange plan. Ambassadens varierte publikum vil blant annet kunne se likheter mellom Tinglums kunstneriske uttrykk og vertslandets egne fargetradisjoner.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32754
Exhibition
1 picture
NTNU, teknologibygget
NTNU, teknologibygget
Det er et omfattende byggeprosjekt som er under oppføring på Kalvskinnet campus på NTNU i Trondheim. Teknologibygget skal etter planen stå ferdig i desember 2016, og vil være studiested for over 2500 studenter innenfor ulike teknologifag. Byggeprosjektet var opprinnelig en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag, men i 2016 ble høgskolen sammenslått med NTNU. Kunstnerne Ole Lislerud og Inge van der Drift er gjennom en lukket konkurranse valgt ut til å sette sitt markante preg på den moderne bygningen. Kunstprosjektene skaper på hver sin måte refleksjoner rundt miljøspørsmål, biologiske prosesser og teknologisk utvikling. Med Ole Lisleruds (NO) "Chi Squared" får studentene en gigantisk hjerne under føttene. Kunstverket skal monteres som et glassgulv i bygningens atrium, og er tettpakket med referanser til og symboler på problemstillinger teknologistudentene skal jobbe med. Over konturene av et kraftig forstørret MR-bilde av et kranium, er det skrevet en rekke fragmenter av ligninger og matematiske formler. Kontrasten mellom den skannede hjernen og de myldrende ligningene på glassflaten skaper en visuell dynamikk som gir inntrykk av noe uendelig, noe som peker langt inn i fremtiden. Tittelen "Chi Squared" har Lislerud hentet fra en matematisk ligning med samme navn, som beregner sannsynligheten av en gitt teori. I Lisleruds kunstverk ser vi Chi squared-ligningen tatt i bruk som sannsynlighetsberegninger for issmeltingen i Arktis, og bruken av fornybar energi. Ikke alle som passerer kunstverket vil forstå de bakenforliggende referansene, men verket skaper likevel et tankekors og en diskurs om fremtiden. Inge van der Drifts (NO) takhengte skulptur i høypolert stål, med tittelen "Organisme", vil plasseres i vrimleområdet ved inngangspartiet. På en stillfarende måte gir skulpturens organiske form assosiasjoner til mikroorganismer, til selvstendige livsformer som man ikke kan se med det blotte øye, men som alt liv stammer fra. Samtidig gjør den sju meter brede skulpturen seg gjeldende i rommet i kraft av sin størrelse. Den høypolerte flaten vil kaste refleksjoner rundt seg og speile både mennesker, bevegelser, skiftninger i lyset og arkitekturen rundt den. Slik vil den også oppleves som om den stadig er i forandring. Et tredje kunstprosjekt er også under utarbeidelse. På den gamle teglfasaden i sentralrommet, som er husets knutepunkt, vil det komme en levende komposisjon av planter som vil dekke den 80 kvadratmeter store veggflaten. Den grønne veggen skal videreføres visuelt og konseptuelt til et kunstverk. En åpen utlysning er gjennomført, og planene for dette kunstverket er fremdeles under arbeid.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32691
Exhibition
1 picture
Universitetet i Stavanger, samfunnsvitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger, samfunnsvitenskapelige fakultet
"Å flytte et punktum" er et stedsspesifikt kunstverk for plassen utenfor Elise Ottesen-Jensens hus på Universitetet i Stavanger. Det nye huset rommer SV-fakultetet og et stort auditorium. Verket består av to lange benkestrekk i mørk granitt, med en rullestein fra Rogaland balanserende på enden av hver benk. Benkene strekker seg som perspektivlinjer over de to gressplenene utenfor bygget. De starter på bakken, og mens terrenget faller, øker høyden på benkene. Rullesteinene er typiske for landskapet i Rogaland, og under den siste istiden ble de skjøvet over lange avstander. De ble også slipt og formet mens isen gjentatte ganger vokste og trakk seg tilbake. Bevegelsene deres gjorde at avtrykk i form av linjer ble risset inn i grunnfjellet, og disse kreftene og bevegelsene har inspirert kunstneren i utformingen av de lange benkene. Vatne sammenligner det å arbeide med kunnskap og forskning, med å flytte på steiner – det er et arbeid som tar tid, og gjøres litt etter litt, før en vei og et perspektiv åpner seg. Og jo lenger man kommer i forskningsarbeidet, jo større blir gjerne fallhøyden. Rullesteinene i verket skal fungere som punktum, som i en avslutning eller en konstatering. Forskning har gjerne som mål å kunne sette et punktum for å konstatere noe – men man må også tørre å flytte på punktum og utfordre gitte sannheter. Elise Ottesen-Jensen, som har gitt navn til bygget, brøt loven da hun reiste rundt og ga folk kunnskap om bruk av prevensjonsmidler. Hun skrev i en av bøkene sine at loven som forbød opplysning om og salg av prevensjonsmidler var som en anstøtsstein. Loven var et punktum, en stopper som hun trosset og flyttet på. Siv Bugge Vatne (NO) bor og arbeider i Oslo. Hun har arbeidet mye med relativt intime og beskjedne formater. Hun er mest kjent for sine kollasjer, skulpturer og objekter – men også tegninger, foto og installasjoner av henne er blitt innkjøpt til samlinger.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32687
Exhibition
1 picture
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, digitaliseringsbygg og auto
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, digitaliseringsbygg og automatlager
De kaller det både for en "road trip" og et kunstprosjekt, kunstnerne bak den omreisende sola "Traveling SUN". Kunstnergruppen IstadPacini Artlabs tre meter brede, sirkelformede lampe som lyser og pulserer i ulike, varme fargetoner har tilbakelagt en distanse på nesten tusen mil. I regn, snø og mørke har den glødet fra bygninger som Tromsø kunstforening, Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden og Nordens Hus i Reykjavik. Nå har den kommet til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, og der skal den bli. Kunstverket er kjøpt inn i forbindelse med at den nasjonale institusjonen har utvidet bygningsmassen med et digitaliseringsbygg og et automatlager. Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana samler bokstavelig talt nasjonens hukommelse. Institusjonen forvalter Norges største samling av skriftlig kunnskap og er et sted med betydning langt utenfor by- og landegrenser. En glødende sol på fasadeveggen av det nye automatlagerets fasade blir dermed også et bilde på det opplyste mennesket, på rollen det skriftlige språket har spilt i utviklingen av folkeopplysning, utdanning og siviliserte, demokratiske samfunn. Det er Lisa Pacini og Christine Istad som står bak kunstnergruppen IstadPacini Artlab. Det uttalte målet deres med det omreisende kunstprosjektet "Traveling SUN" var å bringe lyset til de mørke vintermånedene på Nordkalotten. Solens endelige destinasjon er ikke uten symbolsk verdi i så måte: Mo i Rana, byen ved Polarsirkelen, ligger på selve punktet som er overgangen til mørketidssonen i nord. I 2012 laget Vegar Moen et stedsspesifikt kunstprosjekt, "Arkivkikkert" til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32662
Exhibition
1 picture
Utlendingsdirektoratet (UDI), regionkontor Midt-Norge
Utlendingsdirektoratet (UDI), regionkontor Midt-Norge
Utlendingsdirektoratets regionkontor i Midt-Norge holder til i Statens hus i Trondheim. Blant hovedoppgavene er intervju av asylsøkere, oppfølging av mottaksdrift, henvendelser fra asylmottaksbeboere og andre med utlendingsstatus som trenger informasjon og bistand. Et utvalg bilder fra serien "Idealstaten" av kunstneren Una Line Ree Hunderi (NO) er satt sammen til større komposisjoner på vegger i henholdsvis venterom, resepsjon og pauserom. Kunstprosjektet Idealstaten har potensial til å kommunisere på et universelt nivå med folk fra ulike kulturer. Det tar utgangspunkt i miljøer som Hunderi har fulgt gjennom flere år i USA, Tyskland og Norge, som alle fører en alternativ livsførsel på siden av storsamfunnet. Miljøene er drevet av ulike idealistiske eller utopiske visjoner og mål, ofte i forsøk på å leve et mest mulig selvberget liv, og har til felles en utilpasshet overfor eller misnøye med den etablerte majoritetskulturen. Denne misnøyen kan både føre til at man trekker seg bort fra samfunnet, og virke som en katalysator for innovasjon, handlekraft og håp. Slik sett viser kunstprosjektet menneskets allsidighet og muligheter, og kan på den måten kommunisere godt med mennesker i sårbare situasjoner. "Idealstaten" er et pågående kunstprosjekt og billedserien har vært vist ved flere anledninger tidligere, første gang på en gruppeutstilling med tittelen "The Dream of the Perfect Society" ved Akershus kunstsenter i 2014. Una Line Ree Hunderi (f. 1971) har fotoutdannelse fra Kunsthøyskolen i Bergen og Universitetet i Amsterdam. Hun har stilt ut siden 1990-årene, og undersøkelser av menneskets vilkår er en gjennomgående tematikk. Kunstprosjektet er ett av 11 i tildelingsrunde 9 (2015-2017) under kunstordningen LES, som er rettet mot statlige etater i private leiebygg og eldre statsbygg.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32574
Exhibition
1 picture
Haukeland universitetssykehus, Barne- og ungdomssjukehuset (
Haukeland universitetssykehus, Barne- og ungdomssjukehuset (BUS)
I to nye bygg skal man samle alle tilbud innen psykiatri og somatikk til de under 18 år, noe som er et nybrottsprosjekt i Norden. Barn skal slippe å flyttes rundt for å få utredning, behandling, skolegang og aktivitetstilbud – i stedet kommer ekspertene til barnet. Arkitektene har fra starten rettet søkelyset mot barnets behov. En barnehånd skal kunne nå opp til benker og brytere, og barnets øyehøyde er brukt til å skalere ulike flater. I de grønne hagene vil landskapsarkitekter samarbeide med kunstnere om kunstverk som barn kan ha særlig interesse av. I adkomstrommet skal kunstnerne Miriam Sleeman (UK) og Tom Sloan (AU) lage et lysbasert kunstverk ved navn "Colour Clouds". Verket skal bidra til å skape en atmosfære av omsorg og ro i et miljø der mange ellers opplever usikkerhet eller til og med frykt. En stor ledlys-skjerm er dekket av abstrakte fargemønstre som forandres i tråd med dagslyset og sesongenes skiftninger. Fargehjulet er utviklet i samarbeid med sykehuset. Når det er fredelig i lokalet, glir de ulike fargene sakte rundt i vakre mønstre. Når man nærmer seg, vil kunstverket reagere dynamisk. Det røde skjerfet, den gule regnjakken eller bagen man holder i hånden, vil «smitte av» på kunstverket og henge i til man har gått videre, før det rolige mønsteret overtar igjen. Fargeskyene oppmuntrer til å stoppe opp et øyeblikk, undre seg og utforske. Anne Knutsdatter Wille (NO) skal lage kunsten på både glassveggene i inngangen og ned mot svømmehallen. Hennes vare, fine blyanttegninger skal overføres på de store glassvinduene ved inngangen. Wille har latt seg inspirere av drøm, fantasi og de gamle folkeeventyrene, og tegningene vil inviterer inn i en innbydende, lekende og litt skummel verden. Ida C. Helland-Hansen (NO) skal lage ledelinjer i gulv. I tett samarbeid med gulvleggere vil hun tilføre sykehusets korridorer et miljøskapende element som samtidig har funksjon som ledelinjer til ulike rom og avdelinger. Fargerike mønstre og former nedfelles og tilpasses øvrig gulvbeleggning. Ledelinjene vil engasjere brukerne, altså pasientgruppen av barn og unge. Det er avsatt 22 millioner kroner til kunst ved det nye barne- og ungdomssenteret på Haukeland universitetssykehus.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32567
Exhibition
1 picture
Ila fengsel og forvaringsanstalt, portbygg
Ila fengsel og forvaringsanstalt, portbygg
I 2016 stod eit nytt portbygg klart på Ila. I dei lange gangane som fører fangar, tilsette og besøkande inn i fengselet, har den norske kunstnaren Vigdis Fjellheim (f. 1975) måla fargesterke måleri rett på dei glatte, lyse betongveggane. Dei faldar seg ut i enormt format, og skapar ei drøymande og uttrykksfull biletverd i dei elles nakne og tomme gangane. Vigdis Fjellheim har i fleire prosjekt jobba med menneske i vanskelege situasjonar. På Ladesletta helse- og velferdssenter i Trondheim har ho t.d. fylt tre etasjar med veggmåleri. Prosjekta hennar uttrykker omsorg og innsikt i situasjonane, og mellom dei figurative uttrykka finn ein abstrakte og fantasifulle innslag, vridde perspektiv og sterke fargar. Måleria til Fjellheim fungerer som skodeplassar for minne og erfaringar, der røynda er brote opp mot glimt av ei anna verd. I kunstprosjektet på Ila finn vi born som flyr dragar, trekkfuglar mot ein blå himmel, frodige grøne vekstar, stigar og menneske som arbeider saman. Samtidig som motivkrinsen er metaforrik og assosiativ, har idear om det konstruktive og oppbyggjelege vore sentrale leiemotiv i arbeidet. Slik illustrerer ho eit av grunnprinsippa i norsk fengsels- og forvaringspraksis: moglegheita til å byggje opp livet sitt igjen, til å handle saman og til å konstruere noko. Ila fengsel og forvaringsanstalt ligg i Bærum kommune utanfor Oslo og husar 124 innsette. Over halvparten av plassane er for innsette som er dømd til forvaring. Det er høgt sikkerheitsnivå i fengselet.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32538
Exhibition
1 picture
Politiets utlendingsinternat, Trandum
Politiets utlendingsinternat, Trandum
Trandum leir drives av Politiets utlendingsenhet, og er et forvaringssenter for asylsøkere som har fått endelig avslag på søknad om opphold, og asylsøkere med ukjent identitet. De internerte oppholder seg på leiren før de blir sendt ut av landet – noen i et par dager, andre i flere måneder. I valg av kunst til leiren er det lagt vekt på uttrykk som kan nå ut til det mangfoldet av mennesker som er innom Trandum: Bare i 2015 var mennesker fra 139 land internert i leiren, de aller fleste fra land utenfor Europa. Stedet er omstridt og vekker motstridende følelser, og valget av kunst er gjort uten et mål om å problematisere eller provosere. Kunstverkene er harmoniske i sin bruk av farger, med abstrakte komposisjoner og former. Flere av dem bidrar til å åpne opp rommene og gi dem farge og vitalitet. Tekstilkunstner Inger Johanne Rasmussen (f. 1958) står bak de to verkene som henger i venterommet til besøksrommet i modul II og III. Tekstilen i innfarget ull er sammensatt av elementer i dype fargetoner som danner en geometrisk, beroligende helhet. Uttrykket i de to bildene er universelt og meditativt, åpent og inviterende. I et annet venterom vises et arbeid av Bjørn Melbye Gulliksen (f. 1946). I verket "Tusen tilfeldige datagenerte bilder" vises 999 lysbilder på led-skjerm. Bildene skiftes ut annethvert minutt og følger hverandre som en kjedeopplevelse, med variasjoner over ulike tema. I den tomme gangen fyller kunstverket ventetiden med farge og lys, og skaper bevegelse i et ellers stillestående miljø. Hvert av leirens seks oppholdsrom er tilført et maleri av Josefine Lyche (f. 1973). Lyche utforsker farger og detaljer i sitt kunstnerskap, og med sine lyse, sanselige pasteller, kan man få assosiasjoner til impresjonistiske, lyse landskaper, formidlet som øyeblikkelige og umiddelbare naturinntrykk, men også til mer abstrakt ekspresjonisme. Leiren har sluser og lange monotone korridorer uten dagslys og utsyn, hvor både internerte og ansatte passerer. Her har Juan Brito Vargas (f. 1962) malt rett på veggene, i et formspråk hvor geometriske figurer og arkitektur fra hele verden er brukt på en lekende og fri måte. Formene og komposisjonene skaper sammenheng og romdannende partier, som gir en følelse av at veggene åpner seg og rommene utvides. I verkets bruk av motiver og figurer finner vi både poetiske og filosofiske kvaliteter, humor og varme. Slik får passasjene et vennligere, mindre nøytralisert preg. Ute er det en luftegård for mannlige internerte, og her ute er en av langveggene dekket av Thomas Hestvolds (f. 1957) organiske veggmaleri, utformet som en sekvens av fire store elementer. I maleriet finner vi dynamiske former i et mykt linjespill. Sammen med matte og røffe penselstrøk, der også mye av veggens materialitet er synlig, gir Hestvolds verk et kontrastrikt og estetisk fargespill som appellerer til fantasi og aktivitet.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32454
Exhibition
1 picture
Datatilsynet
Datatilsynet
Datatilsynets oppgave er å verne om grunnleggende individuelle rettigheter – retten til å ha et privatliv og til å hindre spredning av personlige opplysninger er det Datatilsynet som vokter over. Opphavet til idealene om at personlig informasjon skal hegnes om går helt tilbake til 1700-tallets opplysningstid, men i dagens høyteknologiske samfunn, der forholdene for å spre og samle privat informasjon i enorme omfang ligger mer til rette enn noensinne, kan disse problemstillingene sies å være høyaktuelle. Kunstneren Anders Eiebakke har interessert seg for problematikken i lang tid. Siden 2008 har han arbeidet med droner, og gjennom årene har han utviklet en egen, måkeliknende flygende drone med kamera. En av Eiebakkes dronemåker henger nå fra taket i trappeløpet hos Datatilsynet. Kunstprosjektet omfatter i tillegg en videoinstallasjon som viser et landskap måken flyr over, fotografier, tekniske tegninger, flytekniske data samt kunstnerens første måkeskisse fra 2007. Selv sier Eiebakke at det pågående arbeidet med de måkeliknende dronene er et poetisk og maktkritisk prosjekt, og en kommentar til den pågående konflikten mellom sivilsamfunnet og militær sektor om definisjonsmakt, kontroll og tilgang til luftrom. I dag er den offentlige diskusjonen om overvåkingsproblematikk generelt, og oppmerksomheten rundt droner spesielt, utgangspunkt for både skrekkscenarioer og fremtidsvisjoner innen transport, kommunikasjon og nye brukergrensesnitt. Droneteknologi kan ses som et eksempel på en situasjon hvor teknologien både representerer problemstillinger som overvåking og maktutøvelse, men hvor tilgang på teknologi også gir nye muligheter og tilgang på en ny, avansert infrastruktur. Anders Eiebakke (f. 1970) er utdannet billedkunstner fra Statens kunstakademi. Han har stilt ut internasjonalt siden 1996, og har også fungert som gallerist, kurator, kunstkritiker og undervist ved en rekke kunstinstitusjoner. Hans første offentlige presentasjon av måkedroner var i et verk vist under Manifesta 8 i 2010. Kunstprosjektet er ett av ti i tildelingsrunde 8 under kunstordningen LES, som er rettet mot statlige etater i private leiebygg og eldre statsbygg.
Kunst i offentlige rom - KORO
U-no0033-32449
Exhibition
1 picture