Haugen, Arne Olsen

Håvhuggu laget av to grankvister med en del av stammen sitte...

Fiskekasse, brukt til bæring av fisk under lågåsildfisket på...

Rugsveen, Lauritz

Kurv. I Fåberg ble denne kurvtypen kalt for en snik. Kurven ...

Rustad, Johan

Teine for hunderaure. Teine for Hunderaure, fra Langteinlage...

Rugsveen, Lauritz

Kurven er høy og smal, og har en oval form fra en rektangulæ...

Kurv. Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, o...

Kurv. Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, o...

Veske. Kurven er flettet av spiler av piletre, antagelig eng...

Båt. Åfløy brukt i notfiske og synkehåvfiske i Drotten og Hø...

Engen, Bernhard

Kurven har en oval form. Den er høy og smal. Bunn: Sniken ...

Kurven er høy og smal, og har en oval form fra en rektangulæ...

Not. Lågåsildnot fra Nordhåve, Fåberg, Oppland. Notveven er...

Engen, Bernhard

Kurven er høy og smal, og har en oval form fra en rektangulæ...

Håv. Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av ...

Nygård, Hjalmar Adolf

Slede. Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der...

Sniken er et lagget kar av gran med 4 gjorder av jern. Utsid...

Haugen, Arne Olsen

Håv. «Håvhuggu» - altså en håv uten skaft, såkalt til såkalt...

Håven er laget ved at to grankvister med litt av stammen er ...

Styve, Brynjulv Nilsen

Klepp. Kroken går et stykke bakover skaftet, gjennom skaftet...

Mæl, 5 stykker. Såkalte «mæler», ruseinnretninger som ble mo...

Mælene består av ei treramme med to lange armer som det er f...

Mæl, 5 stykker. Mælene består av ei treramme med to lange ar...

Serviett. En hvit serviett med reklame for Fossekroa ved Hun...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve under fiske i Lågen....

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve under fiske i Lågen....

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve under fiske i Lågen....

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve under fiske i Lågen....

Flyteren er laget av en dreid trekule og har en innskrudd kr...

Fotografi med ramme av hunderørreten. Det har tilhørt sport...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve under fiske i Lågen....

Fotografi med ramme av hunderørret. Det har tilhørt sportsf...

Fotografi med ramme av hunderørret. Det har tilhørt sportsf...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve under fiske i Lågen....

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve under fiske i Lågen....

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjjulf Styve under sportsfiske i...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve i Lågen. Sluken er ...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve i Lågen. Sluken har...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve i lågen. Sluken er ...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve i Lågen. Sluken er ...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve i Lågen. Sluken er ...

Sluk. Omgjort delfinsluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve...

Sluk. Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve i Lågen. Sluken er ...

Telne. To bruddstykker av ei undertelne fra ei not som ble b...

Løvseth

Søkke. Form: Rund, flat Skiveformet notsøkke, søpt med en he...

Løvseth

Søkke. Form: Rund, flat Skiveformet notsøkke, støpt av semen...

Årer. Årene tilhører åfløyen SJF. 3912 og har vært brukt ved...

Pipehodet har ubehandlet overflate og er grå-brunt av farge....

Grunnhåv. Bunding til grunnhåv. Den virker noe liten.

Blysøkke. To kuleformede søkker er tredd inn på en ståltråd....

Fargeblyanter i eske. Farveblyantene er brukt av Brynjar Sty...

Sluk. Hjemmelaget skjesluk, brukt av Brynjulf Styve. Sluken...

Snelle. Snella erfestet med en metalltråd til en rødmalt sta...

Sluk. Ganske liten sluk. Den er antagelig kjøpt, men trolig...

Sluk. Liten sølvblank sluk. Antagelig kjøpt, men trolig mal...

Drikkekrus

Fiskekrok. Kroken er av en meget stor type, og det er brukt ...

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Phantomsluk med propell, hvirvel og tre sett 3-krokker...

Søkker. 7 stk. steiner som antagelig er brukt som garnsøkker...

Flyter. Fløytet har rester av brunmaling. Snora til fastbind...

Fotografi med rammeav hunderørret. Det har tilhørt sportsfi...

Martinussen, Oskar

Beg. stadiet til bunning. a) Bunning til grunnhåv. b) Begyn...

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Fiskeredskap til slukfiske med levende agn. Samme typ...

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Hjemmelaget etterligning av Phantomsluk. Ferdigkjøpt ...

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Hjemmelaget etterligning av Phantomsluk, med ferdigkjø...

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Hjemmelaget etterligning av Phantomsluk. Ferdigkjøpt ...

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Phantomsluk med propell, hvirvel og tre sett 3-kroker....

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Hjemmelaget sluk av blikk. Kroppen har et bevegelig l...

Telne. Undertelne til lågåsildmot. Undertelna er flettet av ...

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluk. Phantomsluk med propell, hvirvel og tre sett 3-kroker....

Grind for teinlag. Grind av en type ble satt ned over teina ...

Hansker. Gummi"hanskene" er laget av svarte bilringer. Det e...

Haugen, Arne Olsen

Håvstang. Stanga er laget av to graner som er skjøtt sammen ...

Drivfjøl av tre. Rektangulær plate med avrundede hjørner med...

Fisketaske. Svart fisketaske av bjørk og never. Den har to r...

Hammer som skal være brukt av medlemmer av Øyra lotteierlag ...

Not. Del av lågåsildnot fra N. Traaseth, g. nr. 115, b. nr. ...

Haugen, Arne

Emner til «håvhuggu» eller «håvring», som skulle tjene som f...

Ansteinsson, Paul

Diplom med ramme i bjørk.

Haugen, Arne Olsen

Håvstang. "Rønn" Stanga er laget av to graner som er skjøtt ...

Skrullkopp

Conrad Langaard Tobaksfabrik

Tobakkseske m/fiskekroker

Øsekaret tilhører åfløyen SJF 3912 og har vært brukt ved not...

Bilde. En reproduksjon med treramme.

Mæl

Mæl, 5 stykker. Mælene består av ei treramme med to lange ar...

Lyster. 1 ørretlyster Syvgrenet lyster av jern med ensidig ...

Emblem av metall. Emblemet er ovalt og har profilert dekor a...

Garnbindernål. Form: Rektangulær Garnbindernål brukt til bøt...

Garnbindernål. Form: Rektangulær Garnbindernål brukt til å f...

Garnbindernål. Form: Rektangulær Garnbindernål brukt til å b...

Lågåsildmæl. Mælen er laget av gran- og furumaterialer. To ...

Sluk

Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve fra Lillehammer under fiske i Lågen. Sluken er sølvblang, smal og dyp. Sluken har hull i hver ende.

Sluk

Skjesluk, bruk av Brunjulf Styve under fiske i Lågen. Sluken er sølvblank med skjellmønster på den kuvede siden. En gul og en rød stripe dekker halvparten av denn siden. På innsiden er malt en rød stripe langs ene kanten. Sluken har et hull i hver ende, med en ring i det ene.

Sluk

Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve til ørret- og harrfiske. Sluken har en liten ring i hver ende. Den er malt med sølvblank metallmaling. Den har opprinnelig hatt en annen farve, og Brynjar Styve har antagelig selv malt den om.

Fluestang

Materialet i stanga er splittbambus. Den er satt sammen av tre deler med messingholker i skjøtene. Håndtaket på stanga mangler. Den har tilhørt Brunjulf Styve, (f. 1890. )

Not

Nota mangler overtelne. Undertelna er flettet av fire totter grisbust. Det sitter igjen et lite hjemmestøpt blysøkke. Nota har vært brukt til sildefiske på Traasethsanden, antaglig den beste notplass i Lågen.

Sluk

Skjesluk, brukt av Brynjulf Styve i Lågen. Sluken har mørk Sølvfarve. På ene kanten på den kuvede siden er det riper som går i kryss. På innsiden midt etter er det malt rødt og svart med sølvblanke flekker over. I hver ende har sluken et hull og i ene enden en ring.

Sluk

Hjemmelaget skjesluk brukt av Brynjulf Styve. Sluken er av gul-hvitt bein med stripe og flekker av sølvfarve på hver side. I øverste enden er det festet en hvirvel og en 3-krok. En tynn metalltråd går langsmed sluken og til hullet i nederste ende, hvor det også er festet en 3-krok.

Sluk

Styve, Brynjulv Nilsen

Sluken er hjemmelaget av blikk. Den har ledd på midten og ringer på forparten. 3 kroker er festet på sluken, som er formet som en fisk, en oppe på ryggen, en under buken og en i halen. På halen er det rødmaling og på halekroken er det festet rød tråd. Slukkroppen er sølvblank. Sluken er brukt under ørretfiske i Lågen.

Sluk

Styve, Brynjulv Nilsen

Fiskeredskap til slukfiske med levende agn. Hjemmelaget av tykk aluminium. Piggen til å tre agnet inn på er 6, 2 cm lang, hele redskapet er 7, 5 cm langt. I tynne metalltråder er festet tre 3-kroker i forskjellig avstand, som stikkes inn i agnet. Brukt i Lågen til ørretfiske.

Not

Nota har 51 fløyt. De fleste er av kork, men noen er av bark og tre. Det er 61 søkker. De fleste er runde steinsøkker med hull i midten. Noen søkker består av jernlekker. Søkkene er festet med lærreimer. Nota er hullete på flere steder. Nota er brukt på Øyra i Lågen under lågåsildfisket. (Gjenstander ligger i Sølensjøkjelleren. )

Not

Nota mangler undertelne. Overtelna er flettet av hamp. Til denne er festet 27 pæreformede trefløyt med 30-35cm avstand. De er blå, brune eller grønne. Det er også satt inn 12 korkfløyt av forskjellige størrelse. Nota har vært brukt til sildefiske på Traasehsanden, antaglig den beste notplass i Lågen.

Sluk

Styve, Brynjulv Nilsen

Fiskeredskap til slukfiske med levende agn. Kroppen består av 2 ringer av aluminium, festet sammen med en slik ring som brukes til snørehull i sko. Bakover fra ringene går 2 sammenvridde kobbertråder, de er til å tre agnet inn på. Til agn brukte man i Fåvang en liten fisk som der ble kalt "Træl". Gjennom hullet mellom vingene går en tynn metaltråd med 4 slukkroker som kan festes i agnet på forskjellige steder. Redskapet er brukt i Lågen.

Fluestang

Stanga er satt sammen av tre deler med messingholker i skjøtene. Materialet er splittbambus i den tynneste delen og hickory i de to tjukkeste. Håndtaket er av kork og har tre messingringer til å feste snella i. Ytterst har håndtaket ei rød gummikule. Stanga er engelsk av Grinhardts fabrikat og den er fra omkring 1900. Den er brukt av Brynjulf Styve (f. 1890).

Bein

Bein, stetter, til utgjerdstre, lendingstre og mælkrakk. (5 stk. ?) Hvert bein består av en tykk stokk med en fot nederst. De ble festet til utgjerdstre, lendingstre og mælkrakk ved at en skjøv dem inn i spor i disse. Stettene, de to innfelte støttebeina i stokken får form som en A når de er festet til mælkrakk, lendings- og utgjerdstre. De to stettene er avstivet og festet til hverandre med en horisontalliggende stokk ("bordås"), dermed dannes en A-lignende form

Mælkrakk

Mælkrakken består av en lang stokk som ble satt ut i elva på to bein (SJF 1425) på samme måte som utgjerdstreet og lendings- treet (SJF 1422 og 1423). Opp mot stokken ble det satt ca. 10-12 ruser som ble kalt "mæler" (SJF 1431). Langs stokkens ene side er det en rekke hull hvor det ble festet ei smal gangbru slik at en kunne gå ut og trekke opp mælene.

Håv. Stokkhåv med «huggu» som er lagd av to grankvister, der...

Lendingstre

Ledningstreet er en barket tømmerstokk som ved rotenden har to spor til å feste to bein (SJF 1425) i. Beina ble sammenbundet med en tverrstokk i A-form. Opp mot stokken ble det reist en rekke med tynnere stokker som det ble flettet grambar til. Innretningen tjente som strømbryter i elva der fisket pågikk. Ca 200m lenger opp i strømmen sto utgjerdstreet (SJF 1422), og mellom de to stokkene dannet det seg en rolig evje egnet til notutsetting.

Håv. Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredska...

Utgjerdstre til lågåsild

Utgjerdstreet er en lang barket tømmerstokk. Rundt rotenden har den et jernbeslag. Ved rotenden er det to spor som det ble festet to bein (SJF 1425) sammenbundet med en tverrstokk i A-form slik at stokken ble holdt ca 1-2m over vannflaten. Opp mot stokken ble det reist en rekke med tynnere stokker som det ble flettet granbar til. Hele innretningen tjente som strømbryter i elva der fisket pågikk. Bak utgjerdstreet dannet det seg en rolig evje hvor nota kunne settes ut. Utgjerdstreet består av en stor stokk med to stetter i rotenden, slik at utgjerdstreet kunne skyves ut i vannet. Toppenden hviler på en krakk inn ved land. Ca. 200 m lengre ned i elva ble lendingstreet SJF. 1423 satt opp på samme måte.

Vadere

Fiskelyster

Båt

Håkenstuen, Lars

Form: Båtform Åfløy bygd av gran. 7 spant. Det øverste sidebordet og åre- kjeip er blitt skiftet ut etter at båten kom til museet. Det er lagd ny plitt i akterenden. Åfløya ble benyttet til synkehåv- fiske i Hølsauget. Synkehåvring har nummer SJF. 12045, stativ har nummer..... Se Magne Rugsveen:"Åfløya" i Maihaugens årbok 1997 Oscar Besserud og Even Ensbybakken var med på synkehåvfisket.

Båt

Håkenstuen, Lars

Åfløy brukt i stangerhåvfisket i Hølsauget i Lågen. Medfølger tre årer, ett øsekar og to stangerhovstenger, SJF. 12047 og SJF. 12048. (Se ref. for mer opplysninger om fisket. )

Båt

Tilhørende årepar SJF. 03913a-b, og øsekar SJF. 03914 Båten hadde ved innkomst noe råteskader, og var skjev bak etter at den hadde ligget utendørs i 5 år. Manglet tofte, framre tollepinne på venstre side, og plitten bak. Åfløyen har 6 bord i bunnen, 3 i sida. 7 vokste band, og en forsterkning i baugen. Brukt i notfisket etter lagåsild.

Kniv

Loven, Gjert Allfsen

1 agnorkniv Kniv, hvormed man tilskar agnor på angler. Nærværende er en tro kopi after en agnorkniv tilhörende "De Sandvigske Samlinger", Lillehammer, (nr.3238) fra Gudbrandsdalen. Efter de beskrivelser jeg har fået av anglemaker Johannesen, Bergen, var den vanlige type for agnorkniver slik som denne. Kjöpt av smed Gjert A. Loven, Kaupanger.

Håv

Grunnhov er av den typen som brukes til lågåsildfiske fra land i området nedenfor Fåberg. Skaftet "rønna" må lages av tett- vokst smekker gran for å få den rette svikt når den føres langs bunnen. "Hovhugguet" har den langstrakte formen fordi redskapet føres på skrå ned i vannet. Hugguet som er laget av to kvister som er bøyd sammen er surret med skinnstrimler. På innsida av hugguet blir så hovposen "bunningen" sydd fast. Denne er laget av (?) og har en maskevidde på ca. 15 mm. Materialet er lin.

Ruse

Nordistuen, Iver Traaseth

Gjedderusa har 5 ringer av gran og 2 kalver. Diameter på inngangene til de to rom er 16 cm. Rusa har 23 trefløtt og 12 søkker av tegl. Den har vært brukt i Lågen for fangst av gjedde i grunne viker. Det var vanlig å kamuflere rusa med kvister. Den var i bruk i 1880 og er trolig laget av Iver Nordistuen Traaseth.

Håv

Form: Oval Grunnhåv med "huggu" lagd av grankløft. Fremre del av håvringen er laget av en bøyd grankvist som er festet med stifter. Håv- ringen er forsterket med skinnremser. Bundingen er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raunn). Håven er brukt til lågåsild- fiske ved Drotten.

Håv

Form: Ovalt Håvhugguemne sammensatt av to deler, en framdel og en bakdel, sammenføyd med ståltråd. Hælen, hvor raunna skjøtes på hugguet, stikker det ut en spiker som ble slått inn i raunna. Hugguet ble virret med skinn for å feste bundingen i. Giveren var sønn av Ludv. Olsen, begge var kjøpmann på Fåberg. De forhandlet mye sild, og drev litt med håving selv også.

Grunnhåv

Emne til håvhuggu til grunnhåv. Den holdes sammen i forkant av en taubit, dette for å tvinge hugguet inn i en ønsket form. Form: Oval

Lystregaffel

Hovstang

"Raun" (=stang av gran) brukt i stangerhåvfisket i Hølsauget i Lågen. (Se Magne Rugsveen "Lågåsildfisket" for mer opplysninger om fisket. ) Medfulgte åfløy SJF. 10889

Hovstang

"Raun" (=stang av gran) brukt i stangerhåvfisket i Hølsauget i Lågen. (Se Magne Rugsveen "Lågåsildfisket" for mer opplysninger om fisket. ) Medfulgte åfløy SJF. 10889

Grunnhåv

Teknikk: Håvhugguet er spikket virret med skinn. Påsån er fabrikklaget og festet til håvring en. Raunna er spikket og høvlet. Form: Håvhuggu: ovalt Kort grunnhåv med svart bunding med maskestørrelse 0, 14 cm. Bundingen er festet til skinnremser på hugguet. Hugguet er festet til raunna med bambuståg. Bundingen er trolig laget av bær- not.

Grunnhåv

Teknikk: Håvhugguet er spikket virret med skinn. Påsån er fabrikklaget og festet til håvring en. Raunna er spikket og høvlet. Form: Håvhuggu: ovalt Grunnhåv i god stand, med bunding av nylon. Maskestørrelse:0, 13 Raunna har et nærmest 4-kantet tverrsnitt, noe som gjør at det blir lett å styre håven.

Grunnhåv

Form: Oval Håvpåsån er festet til ringen dels gjennom hull i selve ringen og ved festing til skinnet på den ene siden. Håvhugguet er limt til raunna. L. stolpe i maska er 1, 3 cm. Giveren er yngste sønn til Ludv. Olsen, Fåberg. De drev begge butikk på Fåberg, der de bl. a. solgte sild for fiskerne i Fåberg. Fisken ble ganet og saltet ned og solgt i egne spann. Giveren har selv drevet en del fisking med grunnhåv.

Hov

Hovring brukt til synkehåvfisket av lågåsild. Det er surret ståltråd rundt ringen, og det er et "ståltrådkors" midt i ringen. Brukt sammen med åfløy SJF. 10888 Form: oval sirkel