20 results in DigitaltMuseum:

Våningshus

Våninghuset på Skjærdal er en laftekonstruksjon som er 16,5 meter lang og 8,9 meter bred. Det kviler på en solid gråsteinsmur, murt av forholdsvis store granittblokker, som later til å være utsprengt fra et eller annet steinbrudd. Disse er «kilt» med bruddstein. Under bygningen er det kjeller med vanlig takhøyde under cirka halvparten av bygningen – på sørvestre side. Den består av en gang i midten med trapp fra det ovenforliggende trehusets hovedgang. I gangen står huset varmtvannsbereder, og det finnes et sluk i golvet og kloakkrør fra ovenforliggende etasjer. På hver side av kjellergangen er det ett rom med rektangulær grunnflate. Disse er innredet som arkivrom, og i den forbindelse er fire vinduer på sørvestre langvegg gjenmurte. Disse rommene har støpte himlinger og ståldører. Veggmurene er slemmete og kvitkalkete, de støpte golvene er gråmalte. Under den nordøstre delen av bygningen er det kun kryperom. Laftehust oppå den beskrevne grunnmuren er sammensatt av tre volumer – en om lag 8,5 meter lang midtdel i to etasjer og om lag 4 meter lange endefløyer i en etasje. Gesimshøyden på husets midtparti er … meter, mens endefløyene har en gesimshøyde på …. meter. Tømmerveggene er malt i en okergul farge. Endeflatene på laftehodene, samt vinduer og dører, er kvitmalte. Fasadene er preget av en streng symmetri om husets midtakser. Bygningen har klassiske tofags vinduer med åtte ruter i hver grind. Ett vindu skiller seg fra de andre. Det befinner seg midt på fasen mot sørvest, og har en åttekantet utforming med diagonalstilte sprosser. Rett under dette vinduet finner vi husets hovedinngang med foranstående tretrapp mot gårdsplassen og vegen opp mot tettstedet Ådalsbruk. Også «baksida» av bygningen, fasaden på langsida som vender mot nordøst, har et symmetrisk preg. Her er det bare det toetasjes midtvolumet som har vinduer, og de er av samme type som dem vi finner på forsida av bygningen. Også «kortendene» av huset har like fasader, med dører på midten og ett vindu på hver side. På nordvestre kortvegg finnes en liten platting med rekkverk foran døra, i den sørøstre enden, der terrenget er fallende og høyden fra dørterskelen ned til bakken er betydelig høyere har man ikke lagd noen slik platting med trapp. Denne døra kan følgelig bare brukes som nødutgang slik bygningen framstår nå. Det er tydelig at tømmeret i bygningens yttervegger har vært utsatt for store påkjenninger i den perioden den sto ubebodd og uten vedlikehold. Særlig på østsida er den del av stokkene i nedre del av veggen skiftet ut med nye, gjennomgående ganske korte stokker. Det synes ellers som om tverrendene på midtdelen i to etasjer har hatt spesielt dårlig tømmer, for her er det pålagt horisontale paneler av bord som er høvlet med buet overflate, slik at de, i hvert fall på avstand gir illusjon av å være tømmerstokker i laftevegg. Det later ellers til at de som restaurerte Skjærdal i slutten av 1980-åra har forsøkt å tette de tømrete ytterveggene med en form for fugemasse med gummiaktig preg. Slik masse finnes både i mefarene og i margsprekker. Det kan være grunn til å frykte at denne massen reduserer husets «pusteevne», og dermed bidrar til unødig opphoping av fuktighet i tømmeret. Det er ikke bare fasaden på Skjærdal som er preget av symmetri. Det er også planløsningene i begge etasjer. I første etasje kommer man inn i en hovedgang midt på langveggen. I denne gangen er det trapper, både til kjeller og til annen etasje. Gangen leder ellers rett mot en korridor langs husets midtakse i lengderetningen. Herfra har det opprinnelig vært dører til fire rom på hver side av korridoren. I forbindelse med ombygginga til administrasjonsbygg for Klevfos industrimuseum i slutten av 1980-åra ble ett av rommene på sørvestre side av korridoren avdelt i garderobe (mot korridoren) og tekjøkken (mot gardsplassen), mens ett av rommene på nordøstre side ble delt i flere mindre sanitærrom. De fleste innvendige vegger og tak er kledd med glattpanel. Veggene er stort sett malt med grå maling, men enkelte er fortsatt umalte. Ett rom har vegger med såkalt «bondeblå» farge. De gamle dørene er stort sett beholdt, men de har fått nye klinker og lås i gammel stil, egentlig med et noe eldre stilpreg enn Skjærdals byggeår skulle tilsi. Samtlige golv er nylagte. De er slipte og lakkerte. I spise- og møterommet er det montert en flott vedkamin fra Aadals Brug. Ellers er ingenting av det opprinnelige interiøret bevart. Atkomsten til 2. etasje skjer via i trapp like innenfor hovedinngangsdøra. Veggene og taket i dette rommet er kledd med samme kledning og malt i de samme grå og kvite fargene som er brukt i 1. etasje. I gangens himling er det ei luke til et loft. Også i Skjærdals 2. etasje er planløsningen symmetrisk. I tillegg til gangen er det fire rom. I den sørøstre enden kommer vi først inn i noe som har vært et kjøkkenrom, der man har latt kjøkkenbenken, en skuffeseksjon og et matskap få stå. Det er også tydelig hvor komfyren har stått, men ildstedet er borte. Dette rommet har den samme glattpanelte på veggene og det samme kvitmalte taket som er vanlig ellers i huset. På sørvestre side av kjøkkkenet er et tidligere soverom ombygd til bibliotek, med bokhyller langs langveggene og en antikvarisk skrivepult midt i rommet, der vinduet fra gardsplassen kaster lys inn fra venstre. I den nordvestre enden av 2. etasje er rommet mot «baksida» av bygningen (sannsynligvis opprinnelig et stuetrom) innredet til konferanserom med glattpanelte vegger, kvitt tak og teppebelagte golv. Ved siden av konferanserommet er døråpningen mot noe som en gang var et tilstøtende soverom utvidet. Også her er det glattpanelte vegger og tak, og et teppebelagt golv. Rommet er innredet som salong, altså et rekreasjonssted ved eventuelle pauser i konferanser i rommet ved siden av. Da fabrikkbestyrer Eivind Torp bad Union-konsernets arkitekt om å få bygge en funksjonærbolig, var det et sentralt premiss fra Torps side at han ville ha en takløsning uten grader og vinkler som ville skape vedlikeholdsutfordringer. Arkitekten løste dette ved å gi huset valmtak. Midtpartiet i to etasjer fikk dermed fire triangulære takflater med hver sin hellingsretning, endefløyene fikk tre takflater med toppunkt oppunder gesimsen på den nevnte midtdelen. Taket har alltid vært tekket med krum teglstein. Lekkasjer gjorde det nødvendig med en omfattende takreparasjon i 2013. Det ble lagt ny papp på undertaket, nye lekter og ny krumtegl, som nok ligger noe tettere og mer stabilt enn den opprinnelige.

9 results in Jærmuseet:

9 results in Anno – Museene i Hedmark:

9 results in Norsk skogmuseum:

2 results in Nordlandsmuseet:

Share to