12 results in DigitaltMuseum:

Kniv

Hylland, Asbjørn

Kniv med hjemmelaget skaft og slire. Sjølve knivbladet er fabrikkprodusert. Det er 8, 5 centmeter langt, og bredden ved brystinga er 1, 6 centimeter. På venstre side av bladet, tett opptil skaftet, er produsentens merke "E. J. A. B. ESKILSTUNA" innstemplet. Mellom bokstavkomstellasjonene "E. J. " og "A. B. " er det en liten ankerfigur kronet med ei gotisk kongekrone. Bladryggen er svakt nedoverbøyd og avfaset i kantene ved knivspissen. Bladet er skjeftet til et skaft som er lagd av hvalrosstann. Skaftet har ei gulhvit fargetone og er glattpolert. Tverrsnittet er ovalt, og skafttjukkelsen tiltar mot den bakre enden av skaftet. Den fremre delen av skaftet er omgitt av en 1, 2 centimeter bred sølvholk. Sølvholken er dekorert med inngravert akantusornamentikk. Akantusbladene er frodige og dekker en stor del av flata på sølvholken. De delene av sølvholken som ikke er dekt av akantusblader har skravering på tvers av holken. I øverenden av skaftet er det pånaglet ei spissoval sølvplate, som også har inngraverte akantusblader. Midt på denne endeplata er det festet en 0, 7 centimeter høg knopp. Knoppen har også en diameter på 0, 7 centimeter. Slira er lagd av bukkehorn. Den nedre delen av denne slira er buet. Både for- og baksida av slira har felter med innskåren akantusornering. Akantusrankene er elegant formet i et forholdsvis flatt relieff. I nederenden av slira er det pånaglet en 3, 7 centimeter lang dopsko som også er dekorert med inngraverte akantusplanter. Graveringa på dopskoen har noe svak preging. Også i øverenden av slira er det en sølvholk. Bredden på holken varierer fra 0, 8 til 1, 3 centimeter. Den største bredden finner vi foran, mens den minste bredden er på smalsidene av slira. Munningsholken er dekorert med akantusblader. På baksida av munningsholken er det påloddet ei hengsle av samme type som gjerne finnes ved opptrekksskruen på gamle lommeur. På denne hengsla er det fastsydd ei V-formet bærereim av lær. I endeflikene av lærhemp er det lagd innsnitt eller knapphull slik at slira kunne hektes fast til knapper i bukselinninga. Kniven ble innkjøpt til museet våren 1982. En trodde dengang at skaftet og slira var lagdt av Halvor Teigen (1818-1920) eller muligens sønnen Asbjørn Hylland. Seinere har knivforskeren Øystein Kostveit vært på museet for å se gjenstanden. Han mente kniven kunne være laget av Talleiv Nystog. Knivsamleren Harald Kolstad har også sluttet seg til denne oppfatningen (2/5 1991).

View timeline 8 results

12 results in Anno Norsk skogmuseum:

12 results in Anno – Museene i Hedmark:

Share to