571 results in DigitaltMuseum Exhibition:

UiS Universitetet i Stavanger, Hulda Garborgs hus og besøkss

UiS Universitetet i Stavanger, Hulda Garborgs hus og besøkssenteret ved Jernaldergården

KORO er i gang med to kunstprosjekt for nybygg ved Universitetet i Stavanger. Hulda Garborgs hus, som rommar grunnskoleutdanning, Senter for ¿erdsforsking og Institutt for spr¿ og kulturvitskap, skal f¿it tilbygg med tre auditorium samt undervisningsrom og kontor. Fotokunstnar Line B¿hmer L¿kken (NO) er invitert til ¿jennomf¿re eit fotokunstprosjekt med utgangspunkt i livet og arbeidet til Hulda Garborg. Line B¿hmer L¿kken (f. 1970) er utdanna ved H¿gskolan for fotografi ved G¿teborgs universitet og har undervist i fotografi ved Kunsth¿gskolen i Oslo i ei ¿ekkje. Ho har hatt mange utstillingar i Noreg og Norden og har gitt ut fleire fotob¿ker og publikasjonar kor ho tar for seg stader med s¿reg eller ei spesiell historie. Til det nye bes¿kssenteret ved Jernaldergarden p¿llandhaug er verket Benk av Tarje Eikanger Gullaksen (NO) valt ut. Bronseskulpturen er ei 4,67 meter lang avst¿yping av det som opphavleg var berebjelken i The Clive House i Kolkata, India, og som i dag er ein benk utanfor det same huset. Jernaldergarden er eit gardsanlegg fr¿olkevandringstida, ca. 350¿550 e.Kr. Garden ligg p¿oppen av Ullandhaug med utsikt over Nord-J¿n og Hafrsfjord. Bes¿kssenteret skal innehalde kaf¿butikk og ei avdeling for formidling som skal presentere korleis folk levde i jernalderen, og eit utval arkeologisk materiale. Det er forventa 20 000 bes¿kande i ¿t. Tarje Eikanger Gullaksen (f. 1973) er utdanna ved Kunstakademiet i K¿benhavn. Han er representert ved Krome Gallery i Berlin, og har mellom anna stilt ut p¿nge Kunstneres Samfund i Oslo. Han har ogs¿elteke p¿i rekkje store utstillingar, til d¿mes Berlin Biennale og Art Brussels. Gullaksen jobbar med skulptur, teikning, film og tekst. Kunstprosjektet ved bes¿kssenteret blir opna 19. desember. Begge kunstprosjekta vil f¿reiare omtale n¿ogs¿ulda Garborgs hus blir opna i mai 2018.

Herman Gundersen

Herman Gundersen

Født på Kongsberg i 1891. Sønn av Inga og Johan Gundersen. Han var aldri gift og hadde ikke barn. Han døde på Kongsberg den 30. september 1949, da hadde han vært syk over et halvt år. Herman Gundersen var store deler av livet bosatt i barndomshjemmet i Møllergata/på «Hauane». Han hadde et eget rom i et uthus som lå på andre siden av portrommet. Portrommet ble senere bygd inn i bolighuset. Herman Gundersen levde av og for sin kunst, og var den eneste profesjonelle billedkunstneren på Kongsberg i første halvdel av 1900-tallet. Rik ble han ikke, og han hadde det ofte trangt økonomisk. Starten på Kongsberg: Herman Gundersen var fra han var barn svært glad i å tegne. Det viste seg også tidlig at han hadde talent. Hans første læremester var maleren Christian Skolmen, som bodde like nedenfor familien Gundersen i Møllergata (Senere tok familien Rud over dette huset). Skolen var Gundersens skolelærer, og oppdaget talentet hans allerede i småskolen. «Herman var visst en hel åpenbaring». Det var spesielt dyrebilder han lagde, det var i den genren han begynte. Skolmen lot han tegne så mye han ville da han gikk på skolen. Kunstakademiet i Kristiania og Christian Krogh: Da han sluttet på skolen begynte han som unge Kongsberggutter flest å jobbe på Våpenfabrikken, men talentet hans ble heldigvis oppdaget av kaptein Cranner (f. 1869-d.1961). Han ble anbefalt å reise til Kristiania, og her fikk han sin kunstutdannelse på Kunstakademiet i 1911-1912. Dette uten at han hadde tegneskole på forhånd slik kravet var. Han kom inn med en tegning av en hest med slede, hvor han hadde stukket hull i øynene og limt hvitt papir bak. Christian Krogh mente Gundersens idé var svært original, og at den var av «en ypperlig virkning». Han ble Gundersens lærer på Kunstakademiet, og det var han i 1 ½ år. «Siden den gang har Krogh vist vort bysbarn særlig oppmerksomhet». (Anders Reinhold ca 10 år senere.) Krogh skal ha sagt til Gundersen: «De er en dypt begavet ung maler og De har fremtiden foran dem» (da Gundersen var usikker på om han skulle fortsette og om han hadde talent nok). Krogh ordnet det slik at Gundersen hadde friplass på Kunstakademiet, siden han ikke hadde tegneskolen slik kravet var. Krogh hadde stor sans for det store talentet. Både som menneske og som kunstner kom Krogh til å bety mye for Gundersen. Spesielt i de tidligste bildene er det lett å se forbindelseslinjene til Krogh (både i motivvalg, som i «Slit», og i den maleriske framstillingsformen….) Senere kom det en langt mer romantisk og lyrisk tone inn i bildene hans. Herman Gundersen skal selv ha sagt: «Jeg prøver gjennom mine bilder å få fram det harmoniske, det lyriske for å si det på den måten. Tidligere var bildene mer hårde, realistiske, som for eksempel «Slit».» Gundersen ble beskrevet som et stemningsmenneske, som elsket alt det vakre, en romantiker, en drømmer. Studieturer til Danmark: Herman Gundersen hadde flere studieturer til Danmark. Han fikk nemlig flere stipend, og skal også ha fått penger av en kunstmesen i Oslo. Her besøkte han blant annet København Zoo hvor han studerte dyr. Han var opptatt av eksotiske dyr, og kunne studere dem i timevis. Etter dette tegnet han f. eks. løver og jaguarer, samt bjørner. Han var også på studietur til Skagen. Kunstforhandler Blomquist: Kunstforhandler Blomquist i Oslo beundret også Gundersens bilder, og hadde spesielt forkjærlighet for dyremotivene. Han solgte en rekke tegninger og malerier av han i årenes løp, og kjøpte også en del til sin egen privatsamling. Noen ble også solgt til Sverige og Danmark, ellers ble de spredt over hele landet. Blomquists salg skaffet Gundersen en kjærkommen inntekt. Utstillinger: Herman Gundersen deltok gjentatte ganger på kollektivutstillinger som Høstutstillingen og Unge Kunstneres utstilling. Han høstet mange lovord fra forskjellige hold, men selv satte han mest pris på de «anbefalinger han fikk fra sin lærer og mester Christian Krogh.» Også Jens Thiis, direktør på Nasjonalgalleriet, omtalte Gundersens bilder i rosende ordelag. En annen som ga Gundersen ros var forfatter Arnulf Øverland; «Herman Gundersen har en frisk og kraftig studie av en pike, som kjemmer håret». I hjembyens presse ble Gundersen omfavnet av samtlige anmeldere opp gjennom årene, og spesielt M. B. Landstad hadde rosende omtale i en rekke artikler (se sitat lengre bak). Landstad skrev flere kunstanmeldelser: «Herman Gundersen er en følsom kunstner og han eier gudegnisten». Han sammenlignet han med Erik Werenskiol. Herman Gundersen ble også sammenlignet med Christian Skredsvik og Halfdan Egedius. Dette gjelder spesielt den lyriske tonen som etter hvert ble mer og mer framtredende i bildene hans. I Kongsberg var det kotyme å gi Herman Gundersen-bilder i bryllupspresang….. Det var spesielt damene i Kongsberg som var hans beste kunder, noe han forklarte med at det muligens skyldtes at «jeg fører den franske stil i mine malerier, for Kongsberg-damene ligner meget de franske damer i måten å kle seg på». (Niesen Ingebjørg Longva til Laagendalsposten 1987) Utstillinger på Kongsberg: Herman Gundersen hadde også flere separatutstillinger i hjembyen: 1924: Jubileumsutstilling i forbindelse med byens 300-års jubileum. Redaktør Otto Monsen kom med rosende omtale av Herman Gundersens kunst. Vestsiden skoles gymnastikksal i mai 1930: Her var det utstilt 75 bilder, av disse var 35 i privat eie. De øvrige, i hovedsak dyretegninger, var til salgs. Av dem var det mange tegninger av dyr. Det kostet 50 øre for voksen og 25 øre for barn å komme inn. Bildene kostet fra 20 til 40 kroner. Gundersen fikk mer for dem i Oslo. Kongsberg Kunstforening, Kulturuka, februar 1987. Ett hundretalls bilder var utstilt. Disse ble levert inn etter etterlysning i Laagendalsposten. Vidar Skaar Borgersen fikk fotograf Leander til å avfotografere dem. Her var også Gundersens malerutstyr utstilt. Dette var blant annet staffeli, palett, malerskrin og pensler. Dyremotiv: Gundersen gikk i kunstkretser i Oslo for å være en av landets fremste dyretegnere og dyremalere. Han ble sammenlignet med Sveriges fremste dyremaler, Bruno Liljefors. Dyr i fri natur var Herman Gundersens kjæreste motiv. Han likte å tegne dyr i frihet, og aldri dyr i kamp (Ingebjørg Longva til LP). Han ble regnet som en av landets fremste dyretegnere i sin egen samtid. Han var en sann dyre- og naturelsker. Bildene hans viser en inderlig kjærlig til naturen og skaperverket. Denne dyptfølte kjærligheten til naturen maktet han også å formidle gjennom sine bilder. Han var mye på tur i skogene rundt Kongsberg, blant annet i Håvet / Storåsen, på Gamlegrendsåsen og rundt Kjennerudvannet. Han var ifølge nevøen Øyvind Stulen svært flink til å imitere fugle- og dyrelyder. Han lagde også en rekke landskapsbilder, og også portrett, akt m.m., blant annet av niesen Ingebjørg Longva. Han var en folkekjær kunstner. Han hentet også mange motiv fra Kongsberglandskapet, og av små plasser rundt byen. Ofte kan vi se Skrim i bakgrunnen av motivene, også i mange av dyremotivene. «Man finner vel knapt noen skjønnere motiver andre steder» skal han ha sagt i et intervju. Vi vet også at han var på Meheia. Han skal blant annet malt motivet «Elg på Meheia». Han var også glad i å studere dyr på sirkus (nevøen Øyvind Stulen). Motiv: Niesen Ingebjørg. Hun ble portrettert flere ganger som barn og er antakeligvis også den unge jenta i hagen utenfor et hus som er motiv i flere oljemalerier fra begynnelsen av 1930-tallet. Geita: Familien hadde ei geit i bakgården i Møllergata under krigen. Hvit hest: Hesten til naboen Samuel Samuelsen i Myntgata som var brannkonstabel og vognmann. Hesten pleide å stå under et kirsebærtre. Huset han bodde i eies i dag av familien Kofstad. Samuel hadde også løkka som i dag er leikeplassen på andre sida av Myntgata. Motiv: Elg, rådyr, hjort, bjørn, harer, rev, ekorn, geit, hund, jaguar, løver m.m Ender, svaner, måker, viber, trener, m.m Landskapsmotiv, blant annet med vann og stille skogstjern. Trær, ofte midtstilte furuer eller bjørk. Fleischerfurua (hvor er/var den?) Bymotiv, f. eks. Hasbergtjærndalen / Kjensganga og Kongsberg kirke. Lågen portrett, akt Teknikker: Tegninger: Kull, blyant, blekk Akvareller og oljemalerier

1
Universitetet i Bergen, Fakultet for kunst, musikk og design

Universitetet i Bergen, Fakultet for kunst, musikk og design

Samlingen "Ephemerality – A Permanent Collection", som presenteres på syv trappeavsatser i fakultetets nybygg i Møllendalsveien 61, er satt sammen av forarbeider, skisser og idéutkast fra nærmere 200 tidligere studenter ved kunst- og designfagene ved institusjonene som i dag utgjør kunst- og designfagene ved UiBs Fakultet for kunst, musikk og design. Det å forsøke stadig nye innfallsvinkler og eksperimentere med materialer og metoder er en viktig del av studenttilværelsen, men også av en allmenn kunst- og designpraksis. I dette prosjektet får nettopp manifestasjonene av det skapende arbeidet – det som vanligvis oppfattes som ubestandige og flyktige steg på veien – leve videre. Samlingen kan også leses som et tilbakeblikk på de historiske institusjonene som nå er erstattet av det nye fakultetet; Statens høgskole for kunsthåndverk og design (1909-1996), Vestlandets kunstakademi (1972-1996) og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (1996-2016). I løpet av sin lange historie har kunstskolene utdannet mange kunstnere og designere som har hevdet seg sterkt på det norske og det internasjonale kunst- og designfeltet. I arbeidene som vises finnes spor av historiens skiftende forståelse av pedagogiske tilnærmingsmåter, kunst- og designfeltets interne strømninger og menneskene som har preget institusjonene opp gjennom årene. En gjennomillustrert katalog følger samlingen, og er tilgjengelig både i papirformat og som pdf. Flere kunstprosjekter skal gjennomføres mellom 2018 og 2020. Disse prosjektene skal være involverende, stimulerende og skape aktiv dialog mellom fakultetet, det øvrige kunstfeltet i Bergen og Bergens befolkning. Prosjektene vil utvikles i nær dialog med skolens ansatte og studenter. Link til katalogen: https://issuu.com/koro_publicartnorway/docs/ephemerality__screen_-high

Bardufoss helikopterbase og brannstasjon

Bardufoss helikopterbase og brannstasjon

Thorbjørn Sørensen (NO) er kanskje mest kjend for detaljerte akvarellar av dei små ting i miljøet rundt oss; ein klump jord med gras på eller ein død småfugl. Han arbeider òg med andre uttrykk, som installasjon, stripemåleri og figurative måleri av folk i daglegdagse situasjonar. Til kunstprosjektet ved Bardufoss helikopterbase og brannstasjon i Troms har han kombinert sarte akvarellar og felt med kraftige fargar. Effekten er slåande. Med utgangspunkt i spørsmåla «kva er land?» og «kva er det vi forsvarer?» har Sørensen valt motiv til akvarellane frå naturen rundt basen; ulike fugleartar, vanlege grasvekstar, lauv frå tre og liknande. Akvarellane til brannstasjonen er gitt kvit bakgrunn, kvite passepartout og kvite rammer, men er montert på felt med sterke og klåre fargar måla direkte på veggen. I eit møterom er ein montasje av mange mindre akvarellar i kvit ramme hengt på ein vegg måla i ein kongeblå farge. I kantina i flyhangaren har kunstnaren brukt dei offisielle fargane til Forsvaret i eit stripemåleri . Det er montert på eit kvitt fargefelt omgitt av eit større, lyseblått rektangel, slik at måleriet får ei dobbel «ramme». Dei store fargekontrastane og teksturen i målinga styrer merksemda mot korleis inntrykket av éin farge blir påverka av kva fargar som er på kvar side. Thorbjørn Sørensen (f. 1961) er utdanna ved Kunstakademiet og Kunsthøgskolen i Oslo. Han har hatt ei rekkje utstillingar i Noreg og Norden, og har gjennomført kunstprosjekt for Bølgen Kulturhus i Larvik, Statoil i Bergen og Utanriksdepartementet (UD) på Victoria terrasse i Oslo.

Skjold leir, kaserne Porsanger

Skjold leir, kaserne Porsanger

Skjold leir i indre Troms er omkranset av høye fjell, og under skytetrening kastes lyden frem og tilbake mellom fjellsidene. Det gav tittelen til Camilla Løws todelte skulptur "Echo". Skulpturen står i en park i tilknytning til kaserne Porsanger. De seks kasernebyggene er tegnet av Herman Munthe-Kaas og er svært karakteristiske med sine firkantede vinduer og rene linjer. Skjold leir er avstengt fra sivilsamfunnet, dermed er målgruppen begrenset til soldater som stort sett er rundt 19 år. På grunn av de store temperaturforskjellene mellom sommer og vinter var det også viktig å lage en robust skulptur. Skulpturen består av to deler i blåsvart og oransjerød. Fargene ble valgt med tanke på bygningene rundt, og den fargede betongen er taktil og behagelig å ta på. Kunstneren ønsket både at skulpturen skulle ha en kamuflasjefunksjon og at den skulle gi inntrykk av en optisk illusjon. De to delene gir assosiasjoner til byggeklosser og Rubiks kube; de kan i teorien monteres sammen, og hvis man setter den ene oppå den andre, utgjør de et kvadrat. Den høyeste delen er 2,70 meter. De vernepliktige kan klatre på skulpturen eller sitte på de forskjellige «trinnene», som i en trapp. Slik stimulerer formen til omgang med kunsten, men også videre tenkning. Camilla Løw (f. 1976) er utdannet ved Asker kunstskole og Glasglow School of Art. Hun er blant annet representert i Hennie Onstads permanente skulpturpark på Høvikodden. Siste utstilling er "Eye in the Sky" ved Kunstnerforbundet i Oslo. Hun har deltatt i en rekke gruppeutstillinger, senest "NN-A NN-A NN-A New Norwegian Abstraction" ved Astrup Fearnley, Oslo og Stavanger kunstmuseum.

Holmestrand stasjonshall

Holmestrand stasjonshall

Den gamle delen av Holmestrand, med idylliske hus og småbåthamn, ligg ved foten av ein bratt fjellvegg vend mot Oslofjorden. Dei fleste innbyggjarane i området bur oppå fjellplatået. Den nye jernbanestasjonen i byen er flytta inn i fjellet, noko som frigjer plass i sentrum og gjer stasjonen lettare tilgjengeleg for dei som bur på platået. Derifrå går det nemleg ein heis ned til stasjonen. Då Frida Tebus (SV) besøkte Holmestrand som ein del av forarbeidet til kunstprosjektet, møtte ho tilfeldigvis Trond Owe, ein tilsett i Bane NOR. I bilen hadde han ein stor bergkrystall som nyleg var blitt funnen etter ei sprenging i fjellet. Det viste seg at Owe i lang tid hadde tatt vare på mineralfunn frå ulike anleggsarbeid i området. Eit tjuetals flotte steinar, som bergkrystall, kalkspat, prehnitt, epidot og limonitt, låg utstilt i eit glasskap på byggeplassen. Det gav ideen til skulpturgruppa som no står på plassen utanfor den nordre inngangen til stasjonshallen. Den fulle tittelen på verket er "Rock Collection. Yellow Limonite with Rock Crystal, Red Porphyry, Green Prehnite with Calcite, White Porphyry, Black Porphyry, Black Epidote with Rock Crystal". Skulpturgruppa består av noko som liknar seks kampesteinar plassert på eit betongpodium dekt av grus. Men skulpturane er i realiteten støypte i polyester forsterka med glasfiber, som forstørringar av steinfunna i fjellet: krystalliske mineral og fine eksemplar av bergartane porfyr og basalt. Dei er svært vakre og glitrar som edelsteinar. Sjølv om pengeverdien ikkje er så stor, kan ein godt snakke om at dei er lokale skattar frå fjellet i Holmestrand. Måten steinformasjonane er sett opp på, leier tankane mot ein japansk zen-hage. Her kan ein stoppe opp og finne ro ved den majestetiske klippeveggen som skjuler den nye stasjonshallen.

Statped søraust, Hovseter, bygg A

Statped søraust, Hovseter, bygg A

I samband med ombygging av lokala til Statped søraust på Hovseter i Oslo er Jeannette Christensens verk Jeg – er en variabel størrelse frå 2008 kjøpt og installert. Statped søraust på Hovseter er ein del av Statleg spesialpedagogisk teneste og arbeider for at barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov skal kunne ta aktivt del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Christensens verk er ein installasjon med to benkar av stål. Benkane er dekt med lys betong kor det er laga avtrykk av menneskekroppar som har sete der. Over kvar benk heng eit kvitt neonrør forma som ordet «jeg». På veggen bak heng det ein rund spegel, slik at begge neonarbeida blir spegla på motståande vegg. Kunstverket er mogeleg å oppleve også for dei med synshemming, både på grunn av det sterke lyset i neonrøra og fordi det kan utforskast med hendene. Det inviterer til sansing, leik og refleksjon rundt kva det er å vere eit «eg». Spegelen minner om kor viktig spegling i bokstaveleg og overført tyding er for kjensla av kven ein er, og korleis identitet endrar seg over tid. Avtrykka på benkane er i ulik storleik, så ein kan setje seg i dei og kjenne etter om ein passar inn – eller berre sjå på kunsten på motsett side. Jeannette Christensen (f. 1958) er utdanna ved mellom anna Vestlandets kunstakademi og école nationale supérieure des beaux-arts i Paris. Ho er professor i biletkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har arbeidd med installasjon, skulptur og fotografi sidan tidleg på 90-talet. Verka hennar skaper gjerne refleksjon rundt skulpturomgrepet, tid og materialitet.

Fridtjof Nansens Grønlandsekspedisjon 1888

Fridtjof Nansens Grønlandsekspedisjon 1888

Den 2. mai 1888 reiste en ekspedisjon bestående av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Samuel Johannesen Balto, Olaf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen Trana mot Grønlands østkyst. I to livbåter bakset de seg fram gjennom drivisbeltet som ligger utenfor kysten. Etter en farefull ferd gikk de i land i Umivik-fjorden. Derfra gikk de på ski og trakk sledene etter seg opp til innlandsisen, 3000 meter over havet. Den 26. september nådde ekspedisjonen den bratte Ameralik-fjorden på vestkysten av Grønland. For å komme seg til Godthåp måtte de lage seg en båt. Sverdrup og Balto sydde skrog av teltgulvet, mens Nansen dro avsted med øks for å finne passende treverk i vidjekratt. "Her var nok av tykke grene, men som regel meget krogede, og at finde nogen brugelige var ingen let sag. Omsider fandt jeg dog saa mange, at vi kunde klare os; de var hverken rette eller slette - men om kvelden var baaten færdig. Den lignet et skilpaddeskal af form." I denne farkosten rodde Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup 90 km over fire dager til Godthåp. Her fant de en båt som kunne dra tilbake og hente resten av ekspedisjonen som ventet i Ameralik-fjorden. Ekspedisjonen kom for sent frem til å bli med den siste båten tilbake til Danmark før vinteren, og måtte derfor overvintre i Godthåp. De returnerte til Norge våren 1889. I etterkant av ekspedisjonen skrev Fridtjof Nansen "Paa ski over Grønland". Boken ble oversatt til tysk og engelsk, og ble raskt populær i hele Europa. "Paa ski over Grønland" danner det ideologiske grunnlaget for spredningen av skiene og skiløpingen til resten av verden. Mange bestilte ski fra Norge og begynte å bruke dem i sine hjemtrakter.

Share to