Litografi
Litografisk stein med gammel karttegning av München samt det ferdige avtrykket på papir der kartet er rettvendt. Litografier kan trykkes i store opplag uten at trykkoriginalen blir merkbart slitt.
Litografisk trykkpresse (Steinhandhebelpresse Krause) fra 1934 brukt til trykking av kart i München.
Litografiet fra 1864 som viser George Washingtons enke Martha. Det litografiske trykket har en myk, litt ullen karakter og egner seg både for detaljer, fine overganger, jevne flater, presise linjer malt med tusj og sprø streker tegnet med kritt.
Fargelitografi ble ofte brukt til plakater, plansjer, etiketter og andre typer illustrasjoner. Her er en «illuminert» plansje med sjøanemoner fra Ernst Haeckels Kunstformen der Natur fra 1904.
Honoré Daumiers litografi Gargantua fra 1831. Tegning med kritt.
Litografi, lito eller steintrykk er en grafisk teknikk for trykking av bilder. Trykkmetoden er såkalt plantrykk og bygger på at fett og vann avstøter hverandre. Opprinnelig ble bildene tegnet på litosteiner, men senere er også metallplater og spesiell film tatt i bruk. Litografi var fra 1800-tallet en utbredt teknikk for massekopiering av alle slags tegninger, men brukes i dag mest til trykking av grafiske kunstblad fra en håndlitografert stein.
Betegnelsen litografi brukes både om trykkmetoden og avtrykket.
Etymologi