Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/juli

Overstyre automatisk bilde fra Commons I forlengelse av diskusjonen om infoboksene og Wikidata, har jeg støtt på et problem. Man kan overstyre bildevalget til Wikidata ved å skrive inn en bildefil selv, men hva når man ikke ønsker et bilde overhodet? Wikidata forteller meg at Margaret Taylor så slik ut som i infoboksen. Da vet Wikidata noe som ingen andre vet, fordi ingen påståtte portretter av Margaret Taylor har blitt verifisert. Må jeg virkelig skrive en lengre bildetekst om at dette "kanskje ikke er Taylor likevel"? Erik F. 1. jul. 2015 kl. 16:48 (CEST) Samme gjelder for Trevor Moore‎ som har feil bilde. --- Løken (diskusjon) 1. jul. 2015 kl. 17:12 (CEST) Her var det feil interwiki-kobling. --Avilena (diskusjon) 1. jul. 2015 kl. 18:07 (CEST) La argumentet til bilde være uten. Altså bilde=uten i infoboksen. Haros (diskusjon) 1. jul. 2015 kl. 17:42 (CEST) Takk! Erik F. 1. jul. 2015 kl. 19:01 (CEST) Slette CommonsCommons? En rekke infobokser har nå en diskret lenke til Commons nederst. En pen, ryddig, logisk - og ikke minst framtidsrettet måte å lenke på etter min mening. Med Wikidata vil en slik lenking sørge for at vi sparer arbeid og lenker mer konsekvent. I de tilfellene denne lenkingen er på plass ønsker jeg at vi sletter annen commonslenking, at det ikke blir dobbelt opp som for eksempel i artikkelen Giovanni Spadolini. Er det noe jeg ikke har tenkt på? Er det enighet om dette? I så fall - kan en bot gjøre det? Kimsaka (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 18:25 (CEST)

Litografi

Litografisk stein med gammel karttegning av München samt det ferdige avtrykket på papir der kartet er rettvendt. Litografier kan trykkes i store opplag uten at trykkoriginalen blir merkbart slitt. Litografisk trykkpresse (Steinhandhebelpresse Krause) fra 1934 brukt til trykking av kart i München. Litografiet fra 1864 som viser George Washingtons enke Martha. Det litografiske trykket har en myk, litt ullen karakter og egner seg både for detaljer, fine overganger, jevne flater, presise linjer malt med tusj og sprø streker tegnet med kritt. Fargelitografi ble ofte brukt til plakater, plansjer, etiketter og andre typer illustrasjoner. Her er en «illuminert» plansje med sjøanemoner fra Ernst Haeckels Kunstformen der Natur fra 1904. Honoré Daumiers litografi Gargantua fra 1831. Tegning med kritt. Litografi, lito eller steintrykk er en grafisk teknikk for trykking av bilder. Trykkmetoden er såkalt plantrykk og bygger på at fett og vann avstøter hverandre. Opprinnelig ble bildene tegnet på litosteiner, men senere er også metallplater og spesiell film tatt i bruk. Litografi var fra 1800-tallet en utbredt teknikk for massekopiering av alle slags tegninger, men brukes i dag mest til trykking av grafiske kunstblad fra en håndlitografert stein. Betegnelsen litografi brukes både om trykkmetoden og avtrykket. Etymologi

Bøkker

250px|Tysk plansje fra 1880 som viser bøkkere i arbeid. En bøkker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Det likner på lagging som er en egen teknikk for å lage kar og bøtter av staver. Bøkkerens produkter var nødvendig emballasje for oppbevaring og transport av varer som vin og sild, og i enhver husholdning fantes flere typer kjørel laget av bøkkere. Etymologi Den norske betegnelsen bøkker ble tidligere skrevet bødker som på dansk. Ordet stammer fra det middelnedertyske bödeker, et ord dannet av bodik som betyr «kar». Yrkesbetegnelsen har gitt opphav til slektsnavn som Bødtker i Norge, Bødker, Bødtcher, Bøttger i Danmark og Böttcher i Tyskland. Bøkker kan også kalles tønnemaker eller tønnebinder. Bøkker kalles böttcher eller fassbinder på tysk, cooper på engelsk og tunnbindare på svensk.